Oppgradereing av av gamle gårdsrom til grønne oaser
Fornyelse av tett bebygde og nedslitte bygårder i Oslo har pågått i
regi av Oslo kommune siden slutten av 1970-tallet. Bakgrunn for
byfornyelsen har vært statlig og kommunal satsing på forbedring av
levekår og bokvalitet i indre by. Oslo kommune har kunnet rive gammel
bakgårdsbebyggelse for å gi lys og luft til gjenværende boliger, og
danne nye bakgårdshager.
Siden 1981 til i dag er det bygget ca.
300 gårdsrom, til en pris av 250 mill. kr hvor staten har bidratt med
150 mill. og resten fordelt på Oslo kommunes tilskudd og privat
egenandel. Arbeidet med grønn byfornyelse organiseres i seksjonen,
grønt- gårdsrom- byrom i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY).
Det
er stilt strenge krav til prosjektene som gjennomføres for å sikre at
satsingen på byfornyelse gir varige forbedringer i bokvaliteten.
Utearealet skal ha grøntanlegg som i størst mulig grad gir et tilbud
til alle aldersgrupper og bør i utgangspunktet være felles. Det bør
være tilstrekkelig belysning, og områdene skal ikke brukes til
parkering eller lagring. Et annet sentralt tiltak har vært å slå sammen
adskilte gårsrom til større fellesarealer for flere eiendommer.
Næringsvirksomheten i kvartalet må ikke redusere kvaliteten på
bomiljøet. I tilegg må hver eiendom yte en egeninnsats og påta seg
ansvar for vedlikehold og drift.
Det stilles videre krav til
design, materialbruk og miljøvennlig og økologisk
prosjektgjennomføring, hvor det benyttes spesialkompetanse innenfor
både prosjektering og utførelse. Prosjektene skal også gjennomføres
innenfor en rimelig kostnadsramme.
Fem av prosjektene EBY har vært
involvert i er Ringnes Øst (av Snøhetta), Mandals gate 6 (av
Remark/Nilsen Landskap og Miljølandskap), Fredensborgveien 37 (av
Snøhetta og Miljølandskap), Sverdrupsgate 26/ Trondheimsveien 42-44 (av
Selberg arkitektkontor) og Tranby og Meyerløkka (av Landskapsarkitekt
Østengen & Bergo AS og anleggsgartner Braathen & Thorvaldsen
AS).
-
grønne tak
/
-
grønnstruktur
/
-
grønt gårdsrom
I alle prosjektene er det lagt vekt på å lage grønne arealer med så
stor variasjon i vegetasjonen som mulig. Et variert planteliv gir også
mulighet for et større artsmangfold av fugler og insekter. I
prosjektene er det arbeidet med både grønne dekker, vegger og tak i
tilegg til beplantning av forskjellig karakter.
I gårdsrommet i
Mandalsgate 6 ble de nybygde uimpregnerte bodene kledd med sedumtak, et
grønt lett, tørketålende takdekke. Dette arealet utgjør 44 m² og øker
arealet av biologisk aktive overflater i tilegg til at det vil fordrøye
regnvannet. I tilegg er veggene og gjerdet i eiendomsgrensen kledd med
klatreplanter. På bakken er det lagt vekt på bunndekkende planter som
hindrer ugress og beplantningen består blant annet av frukt og
bærbusker som kirsebær, rips, pære og jordbær.
I gårdsromsutarbeidelse er det viktig at det lages tilbud til flere brukergrupper. Det ideelle er om det er mulighet til å anlegge både ballplass, lekeområder, grill og sitteområder. I små gårdsrom kan dette være vanskelig, men hvis det er mulig å slå sammen gårdsrom kan man oppfylle flere ønsker.
I Sverdrupsgate ble det lagt vekt på å legge godt til rette for lek og opphold for alle beboere i eiendommen. Det ble åpnet opp mot det ferdige opparbeidede gårdsrommet i Sofienberggt. 49 for å få et større felles grøntområde. Sitteplassen ble bygd som terrasse i terrengsprang mellom eiendommene og det ble anlagt leketilbud for barn.
Ved utbedring av økologiske gårdsrom er det et mål å redusere
ressursforbruket og unngå miljøbelastninger. Dette kan blant annet
gjøres gjennom gjenbruk av materialer som befinner seg på stedet.
Gjenbruk og resirkulering av materialer er benyttet i prosjektene
gjennom tilslag i betong, forstøtningsmurer og dekke.
I Ringnes
Østs gårdsrom er det benyttet knust tegl fra gårdsrommet som dekke. Den
røde teglen tar opp fargen i takene og gir sammen med det grønne
gresset et friskt uttrykk, samtidig som det er et miljømessig gunstig
tiltak
-
kildesortering
/
-
kompostering
Ved utbedring av gårdsrom bør det legges vekt på bevistgjøring av
kretsløpets samspill. Håndtering av avfall kan øke bevisstheten rundt
ressursforbruk og de økologiske lovene. Det er viktig å tilrettelegge
for både kildesortering og kompost.
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
/
-
styrking av sentrum
/
-
kollektivtrafikk
I tillegg til overnevnte faktorer er det viktig å tenke på
sykkelparkering i tilegg til mulig bildeling ved opparbeidelse av
gårdsrom. I relativt små sentrumsområder som Oslo er det som regel
gunstigere å ta kollektivtrafikk eller sykkel enn å ta sin egen bil.
Gårdsrommet
i Fredensborgveien ble tidligere brukt som bilparkering for beboerne.
Ved opparbeidelse av nytt gårdsrom ble det lagt vekt på tilstrekkelig
sykkeloppstillingsplass for beboerne