Groruddalen har deltatt i Miljøverndepartementets pilotprogram for miljøvennlig byutvikling under temaet Miljøsoner. Miljøsone betyr i denne sammenheng et begrenset geografisk område hvor det er behov for særskilte tiltak og virkemidler for å bedre miljøkvalitet. Hensikten er å se de ulike miljøutfordringene under ett innenfor et avgrenset område, og gjennomføre koordinerte tiltak for å bedre forholdene. Hovedmålet for pilotprosjektet har vært å skaffe ny kunnskap og erfaring, spesielt om hvordan man bør organisere samarbeidet mellom berørte myndigheter på statlig og kommunalt nivå og andre aktører. I Groruddalen har miljøsonearbeidet vært konsentrert om fem geografiske innsatsområder, hvert med sine problemer og tiltak.
Visjoner og strategier
Arbeidet med å gjøre en miljøinnsats i Groruddalen har vært en lang prosess. Allerede i 1998 vedtok bystyret i Oslo sitt byøkologiske program, med delmål om at Groruddalen skulle opprustes innen 2010. I årene som fulgte ble flere planinitiativ igangsatt, parallelt med organisatoriske tiltak. Samarbeidet har omfattet mange sektorer i offentlig virksomhet, det har også inkludert samarbeid med private organisasjoner, arbeidslivet og beboere. I 2003 formaliserte kommunen og staten sitt samarbeid om Miljøsone Groruddalen. Samarbeidet definerte åtte hovedstrategier, knyttet til transport, byutvikling, "den blågrønne strukturen", nærings- og terminalområder, kulturminner og nærmiljø. Miljøsonearbeidet skulle konsentreres om fem geografiske innsatsområder, hvert med sine problemer og tiltak:
- Mer miljøvennlige reiser i Alnaområdet
- Miljøtilstand og mulig byutvikling i Breivoll-Alnabru-Tittutgrenda
- Alnaelva og Terminalområdet
- Utvikling av Grorud senter og T-banestasjon
- Rehabilitering og utvikling av Haugenstua senterområde
Miljøsonearbeidet i Groruddalen har dels gått ut på å gjennomføre noen begrensede tiltak, dels har arbeidet dreid seg om å etablere nye samarbeidsmønstre og initiere et større program. Regjeringen og byrådet i Oslo inngikk i januar 2007 en intensjonsavtale for et samarbeid om Groruddalen for 10-årsperioden 2007-2016. Programmet fikk da navnet
Groruddalssatsingen.
Status
Status for de fem geografiske innsatsområdene i pilotprosjektet kan kort beskrives slik:
Mer miljøvennlige reiser i Alnaområdet søker med begrensede midler å bedre tilgjengeligheten til T-banenettet og kombinere dette med nye gang- og sykkelveier i området. En del av prosjektet har foregått i samarbeid med SMART (Sunne, Miljøvennlige Arbeids- og tjenestereiser).
Prosjektet har gjennomført noen fysiske endringer og utredet muligheter for flere:
- Plattformene på Risløkka T-banestasjon har fått flere adkomster, tilgrensende gangveier er opprustet. Vollebekk stasjon har også fått bedre tilgjengelighet. Begge stasjoner har fått nye sykkelstativer og leskurene er pusset opp.
- Behovet for gang- og sykkelveier og for skilting i området er utredet av Samferdselsetaten i Oslo.
- Det er opprettet to nye stasjoner for bildelordningen "Bilkollektivet i Oslo". Statens vegvesen har utredet to nye gang- og sykkelforbindelser i området, blant annet ny overgangsmulighet mellom Alna jernbanestasjon og Vollebekk T-banestasjon.
Miljøtilstand og mulig byutvikling i Breivoll-Alnabru-Tittutgrenda: Det overordnede målet her er å redusere luftforurensingen i området og i praksis finne ut hvordan de nye forskriftene for luftkvalitet kan tilfredsstilles. I tillegg skal det vurderes hvordan miljøproblemene kan kartlegges og hvilke metoder og virkemidler som bør utvikles i en situasjon med stor og kompleks forurensing. Det skal også vurderes om dette området skal omformes fra nærings- og transportfunksjoner til et mer sammensatt byområde. Videre står en vurdering av framtidig transportsystem sentralt. Alnabruområdet har et stort potensial for framtidig byutvikling. En slik utvikling vil imidlertid ta lang tid. For hele området vil en omfattende transformasjonsprosess først være aktuell mot slutten av kommuneplanperioden (2020).
Alnaelva og Terminalområdet står overfor tre ulike miljøhensyn:
- Åpning av Alnaelva med parkbelte og sykkel/turvei langs terminalområdet.
- Opprydding i det visuelle kaoset som eksisterer i området og langs innfartsårene.
- Fornyelse og effektivisering av selve godsterminalen slik at mer gods kan transporteres på bane.
Jernbaneverket og transportørene i området har utarbeidet en forprosjektrapport som legger grunnlag for det videre arbeidet med to reguleringsplaner; den ene for terminalområdet, den andre for elvedraget langs terminalen.
Utvikling av Grorud senter og T-banestasjon: Målet er å styrke senterfunksjonen, løse kollektivterminalfunksjonen på en bedre måte, bygge flere boliger, skape bedre utearealer og redusere ulempene fra trafikken. Utarbeidelsen av plandokumentet "Helhetlig plan for Grorud sentrum" har vært basert på utstrakt medvirkning med deltagelse fra næringsliv, bydelspolitikere og lokale foreninger. Det har vært avholdt to omfattende planverksteder, konklusjonene er innarbeidet i plandokumentet. For kollektivterminalen anbefales en delt løsning der dagens T-banestasjon og ny bussterminal på eksisterende bussholdeplass i Romsåsveien, knyttes sammen under bakken. Bergensveien/Grorudveien ombygges til miljøgate mellom T-banen og Grorud skole.
Rehabilitering og utvikling av Haugenstua senterområde: Senteret er dårlig vedlikeholdt og sliter med omsetningen i konkurransen med større sentre. Boligområdene er splittet opp av veier og jernbane. Områdets ressurs er arealer som kan bebygges med boliger, det ligger dessuten nær jernbanen. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Bydel Stovner, Plankontoret for Groruddalen og Plan- og bygningsetaten har stått for utarbeidelsen av mål, handels- og trafikkanalyser og planer for stedsutvikling og boligfortetting. I det videre arbeidet vil Haugenstua bli inkludert i program 3 og 4 i Groruddalssatsingen, som omhandler bolig- og stedsutvikling samt kulturelle og sosiale forhold. Haugenstua er utpekt som et geografisk innsatsområde i Bydel Stovner, innenfor Groruddalssatsingen. Arbeidet vil bli videreført i denne sammenheng.
Videre arbeid og utfordringer
De fem geografiske innsatsområdene har kommet godt i gang, men befinner seg på svært ulike stadier. Dermed er det for tidlig å si om prosjektene har ført til målbare miljøgevinster. Så langt kan vi si at miljøsonearbeidet har vært vellykket når det gjelder samarbeid mellom aktørene, her menes Oslo kommune, staten samt offentlige og private utbyggere. De synlige resultatene er imidlertid få hittil. Dette skyldes først og fremst treghet i plansystemet og manglende ressurser, to forhold som nå er løst gjennom Groruddalssatsingen.
Det viktigste resultatet av miljøsonearbeidet for den videre Groruddalssatsingen er trolig den områdevise organiseringen av mange parter rundt en felles problemstilling:
- I Alnaområdet ble det etablert samarbeid mellom Oslo Sporveier, Samferdselsetaten og Statens vegvesen region øst, rundt bedre tilgjengelighet til T-banen. Dette videreføres gjennom en satsing på generell tilgjengelighet til Grorudbanen.
- I Terminalområdet har Statsbygg organisert et samarbeid mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen region øst, en rekke transportører i området og etter hvert Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten og Plan- og bygningsetaten. Arbeidet er målrettet mot en modernisert og fornyet bruk av godsterminalen og de tilstøtende områder.
- Arbeidet med Terminalområdet vil også sikre åpning av Alna og ny sammenhengende gang- og sykkelvei gjennom et avstengt område. Dette arbeidet videreføres som en av satsingene i program 1 i Groruddalssatsingen, Miljøvennlig transport.
Mer generelt har miljøsonearbeidet bidratt til at Groruddalen har fått oppmerksomhet, at problemene har kommet på den politiske dagsorden, at innsatsen har fått en organisering og en tematikk, og at området har blitt prioritert økonomisk. Pilotprosjektet må derfor først og fremst sees som
en katalysator for større satsing.