Drammen kommune har gjennom de siste 15 årene arbeidet målrettet for å bedre bymiljøet. Byen har iverksatt viktige tiltak på en rekke områder.
På bakgrunn av dette fikk Drammen Vakre veiers pris gikk i 2004. Juryens begrunnelse ligger som vedlegg.
Det som i særlig grad fanget juryen for Bymiljøprisens oppmerksomhet
er arbeidet med å utvikle det sentrale sentrumsområdet til en sosial
arena og et møtested som alle grupper i befolkningen kan føle
tilhørighet til. "Byaksen" planlegges og bygges som en sekvens av
offentlige rom som knytter seg til alle de funksjoner som
kjennetegner en levende by; offentlige institusjoner, kulturtilbud og
rekreasjon, handel og service. Aksen spenner fra Bragernes- til
Strømsøsiden og samler igjen byen om Drammenselva, det opprinnelige
livgivende element i Drammen. Den er et storslått byplangrep som
illustrerer byens koordinerte og langsiktige satsing på bymiljøet i
bred forstand. Byaksen binder sammen de to delene av Drammen by og den
revitaliserer elva som et aktivt visuelt, fysisk og funksjonelt element
i byen og er byens sentrale urbane struktur. Samtidig knytter den byen
til Drammensdalførets overordnete grønnstrukturer. Byaksen blir et
bilde på den samlende viljen som ligger bak Drammens satsing de siste
årene; den uttrykker den bærende idé for de tiltakene som er
gjennomført, og for de innsatsene som planlegges videre.
-
samordnet transportplanlegging
Omdanning av trafikkbelastet sentrum
Drammen har kanskje
mer enn noen annen norsk by levd med de uheldige virkningene av
storsamfunnets infrastrukturtiltak. Hovedvegsystemet sørover fra
hovedstaden har gjennom en årrekke vokst til å bli en betydelig
miljøbelastning for Drammen. Dette, sammen med den generelt voksende
bevisstheten omkring miljøspørsmål i bred forstand, har trolig vært
medvirkende til at kommunen har evnet å definere en overordnet ambisjon
for sin videre utvikling. Ambisjonen er videre meislet ut i virksomme
strategier for et bedre bymiljø. Drammen er derfor kommet svært godt i
gang med å omdanne et trafikk- og miljøbelastet sentrum til en bykjerne
med flere attraktive arenaer. Det er fortjenestefullt at kommunen, i
tillegg til å ville løse sine egne problemer, ser dette arbeidet i
sammenheng med en overordnet samordnet transportstrategi for hele
Vestregionen.
Samordnet transportstrategi
Byen har
ikke bare benyttet tilførte statlige investeringer til å reparere de
skader som er oppstått. Den har grepet de mulighetene som disse
offentlige investeringene gir og har supplert dem med lokalt
engasjement og tilføring av egne ressurser. Gjennom prosjektet
"Etterbruk Bragernes", som er gjennomført i samarbeid med Statens
vegvesen, tilbakeføres nå de tidligere hovedtrafikkårene gjennom byen
til attraktive bygater. Allerede i 1995 utformet byen sammen med
Statens Vegvesen et sett med "estetiske rammer for gjennomføring av
Vegpakke Drammen". Drammen kommune har fått gjennomslag for en bymessig
opparbeidelse med høy kvalitet i formgiving og materialbruk.
Drammen har vedtatt en kunst- og kulturstrategi som en del av kommuneplanleggingen. Tanken er at kulturen, i dens ulike avskygninger, skal virke som en motor i byutviklingen, og det er igangsatt en rekke tiltak for å stimulere det lokale kulturlivet, også for innbyggere med innvandrerbakgrunn. Juryen er enig i påpekingen av sammenhengen mellom kultur og byutvikling, og den vil framheve gjenoppbyggingen av Drammen teater, til sin opprinnelige form, etter brannen som et eksempel på tiltak som har stor betydning for det samlete bymiljøet.
-
utvikling av knutepunkter
/
-
bildeling
Opparbeidelsen av gaterommene koples
til den overordnete byaksen. Byaksen synliggjør ambisjonen om å knytte
sammen de ulike satsningsområdene til en helhet som kan oppleves som en
komprimert fortelling om Drammen. Kultur, handel, offentlige
institusjoner, opplevelser og aktiviteter blir knyttet til et offentlig
byrom som spenner fra Bragernes kirke, over Bragernes Torg og
Drammenselva til Strømsø Torg og idrettsanleggene på Marienlyst. På
Strømsøsiden bygges også det nye kollektivknutepunktet i byen, og det
legges vekt på at flest mulige attraksjoner og institusjoner skal ligge
innenfor gangavstand fra byaksen og kollektivknutepunktet.
Den offensive
satsingen på bymiljøet er ført videre på en rekke felt.
Parkeringspolitikken for Drammen bygger på et "bymiljø-alternativ".
Byen har vedtatt parkeringsvedtekter som innebærer at redusert
parkering kan brukes som trafikkreduserende middel. Samtidig har byen
en ordning med bysykler på 28 stativ rundt om i sentrum. Byen er eneste
norske aktør i EU-prosjektet Bypad + og var i 2002 vertskap for en
nasjonal sykkelkonferanse.
Tiltak
som tar sikte på å bedre luftkvaliteten er koordinert innenfor
Blid-prosjektet, bedre luft i Drammen, som ble etablert i 1999. Målet
med prosjektet er å sikre at byen oppfyller nasjonale og internasjonale
luftkvalitetsmål. Blant elementene i prosjektet er støtte til kjøp av
el-biler og etablering av parkeringsplasser med gratis ladestrøm for
el-biler. (Drammen kommunes administrasjon var også blant de første
byer som tok i bruk el-biler til tjenestekjøring).
-
rehabilitering av vannmiljø
Rehabilitering av Drammenselva - renere vannmiljø
Rensingen
av Drammenselva har gitt byen vannløpet tilbake en kvalitet som brukes
bevisst i byutviklingsstrategien. Det opparbeides sammenhengende
rekreasjonsområder langs elva, og nye sentrumsnære boligområder bygges
ut på tidligere elvenære næringsområder. Erfaringene viser at
miljøforbedringene har gjort Drammen attraktiv for investeringer fra
næringsliv og utbyggere, og det er igjen et ønske om å bo sentrumsnært.