Klimaendringene er den største trusselen mot vårt livsmiljø og livsgrunnlag. Det er antatt at kommunene kan påvirke mellom 20 og 25 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser. Derfor ble det bestemt at Statens Bymiljøpris for 2008 skal deles ut til en kommune som har arbeidet godt og målbevisst med å redusere klimautslippene i sin by eller sitt tettsted. Etter juryens mening peker Trondheim seg ut som en kommune som mer enn noen annen har våget å vedta tiltak som det krever mot for å gjennomføre.
I april i år vedtok Trondheim bystyre en ny miljø- og transportpakke for Trondheim. Vedtaket er et klimaforlik som kan karakteriseres som et handlingsprogram for å redusere biltrafikken, styrke kollektivtrafikken og bedre forholdene for myke trafikanter. Klimaforliket er et resultat av et målrettet arbeid over flere år. Den første lokale klimahandlingsplanen ble utarbeidet i 2000, og gjennomføring av tiltak er blitt fulgt opp i et politisk verksted, klimautvalget. Det er arbeidet i klimautvalget som har ført fram til klimaforliket.
Målene med klimaforliket er blant annet å:
- redusere CO2-utslipp fra transport med minst 20 % i perioden fra 2008 til 2018
- øke antallet reiser med miljøvennlig transport fra 42 % til 50 % i samme periode
- opparbeide et helhetlig gang- og sykkelvegnett for inntil 800 millioner kroner
- bedre fremkommeligheten for og øke gjennomsnittshastigheten for kollektivtrafikken
- få til en byutviklingspolitikk med vekt på fortetting
- redusere klimautslippene fra kommunens tjenestekjøring med 40 %
- jobbe hardt for at andre, både private og offentlige aktører, gjennomfører tiltak med ambisiøse mål om utslippsreduksjon.
-
kollektivtrafikk
/
-
miljøvennlig bystruktur
/
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
Enkelte tiltak er allerede gjennomført. De delene av
kommuneadministrasjonen som holder til i sentrum, har ikke
parkeringsplasser til de ansatte. Dette tiltaket har redusert
arbeidsreiser med personbil fra over 50 % til ca. 16 %. Det er også
vedtatt en ny gatebruksplan for Midtbyen som reduserer kapasiteten for
biltrafikken og som samtidig åpner for nye sykkel- og kollektivgater.
Videre er det laget en plan for Midtbyen som styrer lokaliseringen av
boliger og arbeidsplasser og som også tar sikte på å ruste opp byens
offentlige rom.
Også på de andre områdene som årets bymiljøpris retter oppmerksomheten
mot har Trondheim oppnådd gode resultater, og klimaforliket og
klimaplanen legger grunnlaget for at arbeidet følges opp i kommunens
videre satsing. Heimdal varmesentral (forbrenningsanlegg) ble utvidet i
2007, og energiandelen fra avfall i fjernvarmenettet økte fra ca 50 %
til 70-80 %. Kommunen utvikler også et konsept med sesongbasert lagring
av søppel for å kunne levere mer varme i høysesongen. 30 % av det
totale oppvarmingsbehovet i Trondheim dekkes nå av fjernvarmenettet.
Det opplyses i kommunens søknad at dette er den høyeste andelen i
Norge. Gjenvinningsgraden for husholdningsavfall er på 80 % og skal
økes til 90 %. Det er videre inngått samarbeid mellom Trondheim Energi
Fjernvarme og Peterson Energi AS om levering av fjernvarme fra en
bioenergikjele som skal bygges på fabrikkområdet på Ranheim og etter
planen stå klar i 2009.