Rapport
Marienlyst skole

Klimagassutslipp

Det samlede klimagassutslippet for prosjektert bygg er beregnet til 51 kg CO2-eq/m2år, mot et beregnet referansebygg* på 45 kg CO2-eq/m2år. Beregningen viser at klimagassutslipp knyttet til transport og energibruk er redusert, mens utslipp fra materialbruk har økt. Skolen var et av de første prosjektene i FutureBuilt og en prosess for å redusere kKlimagassutslipp fra materialbruk ble ikke bearbeidet i prosessenble ikke vektlagt like my, samtidig som passivhusnivået utløste økte materialmengder.

Netto energibehov er redusert med 48% i forhold til referansebygget. Samtidig er klimagassutslipp fra energibruk kun redusert med 13%. Dette skyldes at referansebygget forutsetter at 100% av energibruk til oppvarming, varmtvann og kjøling dekkes med fjernvarme, mens Marienlyst Skole - grunnet vesentlig lavere varmebehov i passivhus - benytter noe elektrisitet til varmtvann og kjøling. Høy utslippsfaktor for elektrisitet resulterer i en begrenset reduksjon i klimagassutslipp knyttet til energibruk, til tross for den store reduksjonen i forbruket.

* Et referansebygg er en bygning av samme størrelse i m2 BRA og med de samme funksjonene som det prosjekterte. Referansebygget har en geometri som en skoeske, et romprogram tilpasset bygningskategori, standard materialvalg basert på erfaringer av hva som er de “vanligste” materialtypene i de ulike byggkategoriene, en teknisk kvalitet som tilfredsstiller forskriftskravene og er
lokalisert som et gjennomsnitt av det relevante bo- og arbeidsmarkedet.

Transport

Parkeringsnormen for Marienlyst skole tilsier et behov for 100 parkeringsplasser. For å redusere bruk av personbil er det kun planlagt 35 plasser, som tilsvarer en dekningsgrad på 35%. Dette tiltaket har som konsekvens at reisevaner endres i forhold til referansebygget med en større andel kollektiv- og sykkelreiser med. Tiltaket gir en reduksjon på utslipp fra transport på ca. 2,5%.

Den begrensede forskjellen skyldes prosjektets sentrale lokalisering, og at referansebygget bruker de samme forutsetningene som prosjektert bygg. Forskjellen vil være vesentlig større ved sammenligning med et skoleprosjekt med en annen lokalisering i Drammen.

Materialbruk

Klimagassutslipp fra materialbruk ble ikke vektlagt i prosjektet, noe som reflekteres i klimagassberegningen.

Skolen var opprinnelig tenkt kledt med trefasader, men byggherren valgte en løsning av teglforblending i nederste deler og lettpuss i de utkragede delene i 3.etasje og deler av 2.etasje ut fra vedlikeholdshensyn. Konstruksjonen utføres i stål og betong med ståldragere, hulldekkelementer i betong og et lett-tak. Systemet er basert på en 7,2 x 7,2 m konstruktiv modul.

Referansebygget er beregnet med konstruksjoner som oppfyller tiltaksmodellen i TEK ’07 og kledt med tegl.
Grunnet utformingen av beregningsverktøyet inneholder ikke referansebygget sammenlignbare fundamenter (løs leca, spunt og peler). Dersom disse postene trekkes ut av klimagassregnskapet er forskjellen mellom referansebygg og prosjektert bygg ca. 20%. Det er spesielt oppbyggingen av yttervegger som bidrar til de høyere utslippene i prosjektert bygg (betongkonstruksjoner samt passivhusnivå).

Energi

Byggherren hadde i utgangspunktet høye energiambisjoner for prosjektet og en målsetting om at energiforbruk skulle være under 110 kW/m2 år. Skolens kompakte form med lite ytterflate per kvadratmeter oppvarmet areal gir et godt utgangspunkt for energisparing. I tillegg ble det prosjektert med godt isolerte bygningsdeler og behovsstyring av ventilasjon, lys og oppvarming.

I løpet av prosjektet ble SINTEF kontaktet for å se på mulighet for at skolen kunne tilfredsstille passivhusnivå, som blant annet betyr at oppvarmingsbehovet ikke skal overskride 15 kWh/m2 år. Valget om passivhusnivå ble først tatt etter byggestart.

Passivhusnivå oppnås ved mer isolasjon, høye krav til tetthet, gode kuldebroløsninger og vinduer. Bygningsfysiker ble engasjert for å beregne U-verdier og verdier for kuldebroer i alle bygningsdeler. Under bygging ble det stilt høye krav til tetthet som ble testet flere ganger under bygging. Kun små justeringer av det tekniske anlegget var nødvendig.

Oppvarmingsbehovet i bygget er lavt på grunn av god isolasjon (tak 530mm, vegger 350mm), gode vinduer (U-verdi 0,8), minimering av kuldebroer og lav luftlekkasjefaktor (0,6). Bygget har vannbåren varme, og det er valgt en meget god varmegjenvinner med en virkningsgrad på 86 %.

Ekstra isolering og bedre vinduer
- 350mm isolasjon i yttervegger (økt fra 250mm til 350mm), opprinnelig 8” 2” økt med 2 lag 2” krysslagt på utsiden (50mm murplate med teglkledning)
- 530mm isolasjon i tak økt fra opprinnelig 430mm
- Isolasjon i dekkeforkant økt fra 75mm til 175mm (100mm på utsiden)
- 100mm tilleggsisolasjon på innsiden av betongvegger i underetasje
- Økt isolasjon under bunnplate/bedre varmeveksling/lav energi belysning
- Totalt vindusareal begrenset til “hull” bortsett fra i fellesrom som har store glassflater for best mulig kontakt mellom inne og ute
- Vinduenes u-verdi forbedret fra gjennomsnitt 1,2 til 0,8, dvs. 3-lags glass med de beste kuldebrobrytende profiler (U-verdi glass = 0,58)
- Antall åpningsvinduer begrenset til ett per rom overalt. Det reduserer U-verdien betydelig, men vinduer må vaskes utenfra via lift, ikke innenfra som først planlagt

Tett bygg og høyeffektiv ventilasjon
Balansert behovsstyrte anlegg med høy gjenvinning (86%) og lav SFP-faktor (1,5) bidrar til at varmetapet fra ventilasjonsluften reduseres til et minimum, samtidig som den svært tette bygningskroppen bidrar til minimale luftlekkasjer. Innstøpte vannbårne kretser i betongen gir god reguleringsevne av gulvvarme, men kan også benyttes til kjøling på de varmeste dagene.

Skolebygningens energisystemer styres av kommunens sentrale styringssystem for å kunne sikre optimal drift. Her kontrolleres ventilasjon, oppvarming, luftmengder, belysning og alarmer osv. Ved å kontinuerlig styre luftmengder, innetemperatur og dagslys kan systemene driftes intelligent og kostnadseffektivt samtidig som overtemperatur og interne laster håndteres.

Kjølebehovet er redusert blant annet på grunn av et lavt vindusareal (12,8%), god utvendig solskjerming (automatiske persienner) og en høyere solfaktor i takvinduene enn normalt. Taklukene kan åpnes og brannventilasjon kan benyttes for å lufte bygget på de varmeste dagene. Behovsstyring sikrer elever og ansatte et godt inneklima.

Modulerende dagslysstyring
Lysanlegg består av lyskilder med lavt forbruk (T5, PL, LED), noe som bidrar til lav energibruk og samtidig reduserer uønsket oppheting. Alle anlegg er behovsstyrte med bevegelsesdetektor som slår av lyset når ingen er til stede. Brukeren må selv velge å slå lyset på, og man unngår dermed at anlegget slås på av personer som passerer. Modulerende daglysstyring bidrar til økt energisparing ved å dempe belysningen i takt med dagslystilgangen.

U-verdier
- Yttervegg uten vinduer: 0,13 W/m2K
- Tak: 0,10 W/m2K
- Gulv: 0,07 W/m2K
- Vinduer: 0,80 (U-verdi glass 0,58) W/m2K
- Gjennomsnittlig kuldebroverdi: 0,01 W/m2

Energiberegning og målinger
Marienlyst skole tilfredsstiller kravene til energiklasse A som er 79 kWh/m2år for skolebygg.?Det totale netto energibehovet er beregnet til 70,4 kWh/m2år (NS 3031) hvorav romoppvarming/ ventilasjonsvarme utgjør 18,8 kWh/m2år. Levert energibehov er beregnet til 77,0 kWh/m2år (NS 3031). Rammekrav i Teknisk forskrift 2007 var 135 kWh/m2år. Etter 2 års drift skal samsvar mellom beregnet og målt energibruk evalueres.

Fornybar oppvarming
Skolen er knyttet til nærvarmeanlegget på Strømsø. Anlegget gir mulighet for å veksle varme/kulde med omkringliggende bygninger. Ved å bruke en varmepumpe drar man nytte av solvarmetilskudd som akkumuleres fra kunstgressbanen. Det er beregnet at skolebygget kan levere 8 kWh/m2år i overskuddsvarme til Drammensbadet gjennom nærvarmeanlegget. I vinterhalvåret leveres fjernvarme fra Drammen Fjernvarme som er i hovedsak basert på fjordvarmepumpe og bioenergi.

Bymiljø og arkitektur

Marienlyst Skole ligger på en skrånende bytomt i tilknytning til Marienlyst idrettspark. En aktivitetsgate binder sammen alle deler av idrettsparken og ender ved inngangen til skolen mot nordøst. Tomtens nivåforskjell er utnyttet ved å anlegge et utendørs amfi som leder deg inn til byggets hovedadkomst. Amfiet fortsetter inn i bygget og blir en del av skolens vestibyle/forsamlingslokale. Bygget åpner seg mot parken og gaten.

Utomhusarealene er begrenset i størrelse på grunn av den sentrale beliggenheten, men eksisterende park mot syd er en naturlig del av utearealet med terrasse og treamfi mot parken.