Rapport
Miljøbygget

Miljøbygget er det tredje byggetrinnet i Teknobyen. Teknobyen er meget sentralt plassert i et av Nord-Europas største og mest konsentrerte forskningsmiljøer; Marienborg - St.Olavs Hospital - NTNU Gløshaugen. Området ligger ved hovedinnfartsåren til Trondheim fra sør; Elgeseter gate. Ferdig utviklet vil Teknobyen inneholde ca 60.000 kvm næringsarealer. Første byggetrinn sto ferdig i 2001, mens tredje byggetrinn Miljøbygget sto ferdig 09.09.09. Det er i tillegg planlagt ytterligere to byggetrinn.

KLP Eiendom, som byggherre, ønsket å bygge et moderne og fleksibelt kontorbygg med fokus på energieffektivitet. pka ARKITEKTER vant konkurransen om idéprosjektet for Teknobyens byggetrinn 3 i juni 2005. Forprosjekt ble utarbeidet med fokus på energiløsninger, og videre tatt inn i byggefasen av Veidekke Entreprenør AS. Prosjektet er gitt støtte av Enova som et forbildeprosjekt.

Miljøbygget er på 6 etasjer og 16 400 kvm BTA og er et kontorbygg for utleie med tilhørende fellesarealer og parkeringskjeller. Bygget består av en plasstøpt betongkonstruksjon med tekniske rom på tak og i kjeller. Tre L-formede bygningsvolumer med ulike bredder rammer inn et nytt torg, Dalsenget torg, som er en samlende adkomstplass for byggene på Teknobyen. Torget fortsetter inn i et indre torg og et grønt ”juv” som stiger mot sør. ”Juvet”, som består av tre terrasserte ”fossefall”, hengende hager og hengebroer, åpner seg mot Elgeseter gate via en glassfasade. Slik bindes bydelene Dalsenget og Elgeseter sammen gjennom huset. Det indre glassoverdekte torget fungerer som en frodig grønn lunge med felles- og vrimlearealer. De L-formede volumene har ulik karakter i uttrykk og materialbruk. Bygget innehar stor fleksibilitet i utleiearealene med tre ulike bredder på kontorfløyene slik at arealene kan tilpasses den enkelte leietakers behov. Det røde kirsebæret, som inneholder et auditorium, markerer hovedinngangen fra Elgeseter gate, og er et blikkfang som gir bygningen identitet.

Prosjektet har fra starten av planleggingsfasen hatt fokus på lavt energibruk og liten miljøbelastning. Sentrale stikkord for prosessen har vært: Etablere gode fasadeløsninger for å oppnå lav infiltrasjon og lave kuldebroverdier, aktiv bruk av glassgård og utnyttelse av termisk masse samt behovsstyring av ventilasjon og belysning. Informasjon og opplæring av brukerne er essensielt for å nå prosjektets energimål. I prosjekteringsfasen har det vært fokusert på bygningsdetaljer for å reduseres omfang av kuldebroer og infiltrasjon til et minimum. Prosjekteringen er fulgt opp i byggefasen med egne kontrollrutiner for å sikre riktig kvalitet på utførelsen. Det er tilstrebet lavt energitap i inngangssoner o.l. Tunge konstruksjoner er eksponert for best mulig termisk treghet.

Det er lagt vekt på fleksibilitet i utnyttelsen av lokalene, god takhøyde, mye lys og luft, samt avanserte systemer for alt fra inneklima til valg av miljøriktige materialer.

Gjennom et tett samarbeid i prosjekteringsgruppen mot entreprenør og byggherre i detaljfasen har bygget klart å oppnå et energiforbruk på 114 kwh/kvm/år. Energiresultatet er nådd gjennom en detaljert prosjektering av bygningskropp og tekniske anlegg kombinert med optimal arkitektur. Stikkord her er:

• Arealeffektiv planløsning

• Optimalisering av fasadeutforming i forhold til klima og solpåkjenning

• Optimalisering og behovsstyring av belysning og dagslys

• Behovsstyring og sekvenskjøring av oppvarming, kjøling og ventilasjon

• Redusert infiltrasjon (lekkasje) i bygningskropp (målt ved tett bygg til 0,4)

• Tilleggsisolering og reduksjon av kuldebroer

• Aktiv bruk av halvklimatisert glassgård

• Passivhustiltak for å redusere kjøle- og varmebehov

• Vinduer med u-verdi 0,8

• Utvendig solskjerming

• Vannbåren varme fra fjernvarmenett
• Redusert kjølebehov ved utnyttelse av termisk varmelagring i betongdekker