Furuset er Oslo kommunes satsning på klimavennlig byutvikling. Nye Gran ungdomsskole er det første byggeprosjekt i FutureBuilt programmet som gjennomføres innenfor området.
Nøkkeltall
-
Område
6079 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 540 elever, 65 årsverk, 80 brukere.
-
Energi
Netto energibehov: 61 kWh/m2 år. Levert energi: 49 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
-
Energikilder:
Netto energibehov: 61 kWh/m2 år. Levert energi: 49 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
-
Kostnader og støtte
199,5 MNOK (Prosjektkostnad pr tilbud 29.06.2012)
Prosjektbeskrivelse
Nye Gran ungdomsskole bygges som offentlig-privat samarbeidsprosjekt der leverandør velges gjennom konkurranse med forhandlinger. Prosjektet omfatter ny ungdomsskole for 8. til 10. trinn på Granstangen.
Hovedmålsettingen med bygget har vært å skape en arealeffektiv skole som også gir gode rammevilkår for undervisning og det sosiale livet på skolen. Skolen er organisert i et rasjonelt bygg hvor alle funksjoner henger sammen i en logisk struktur. Dette legger til rette for sambruk av rom og funksjoner. I tillegg blir det enkelt å orientere seg i anlegget. Mulighetene for sonedeling av bygget på kveldstid er godt ivaretatt.
Bygget er konstruert med tanke på størst mulig grad av generalitet og fleksibilitet. Med sitt enkle volum og rasjonelle bæresystem gir bygningen muligheter til relativt store endringer uten dyre og omfattende forandringer i konstruksjonene.
Skolen er organisert rundt et sentralt området. Her er det allrom, kantine, auditorium og garderober. Alle inngangene har direkte kontakt, både visuelt og funksjonelt, med det sentrale området.
Materialene skal være holdbare og vedlikeholdsvennlige, men også gi elever og lærere grunn til å være stolte av sin skole og motivere dem til å ta vare på anlegget. Det er lagt vekt på å bruke materialer av høy kvalitet, lang levetid og lite vedlikeholdsbehov.
Skoleanlegget er tenkt som en sosial møteplass i bydelen, med inviterende uteanlegg som henvender seg mot flere retninger og tilliggende grøntdrag. Trær og terrengform brukes som romskapende elementer. Det er tilrettelagt for lagidrett i form av sjuerbane og sandvolleyball i sonen langs grøntdraget i øst. Videre er det lagt inn et fireveis basketstativ, bordtennisbord, en klatrestruktur og et balanseapparat for større barn.
Prosess
Bystyret vedtok i 2010 å bygge Gran og Veitvet skole på bakgrunn av Oslo kommunes Skolebehovsplan 2009-2019. Utdanningsetaten utlyste konkurranse om prekvalifisering våren 2011. Fire team deltok. Konkurransen var organisert som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt . Vinneren skal bygge, eie, drifte og vedlikeholde skoleanlegget. Utdanningsetaten leier skolen på en tidsbestemt kontrakt.
Kvalitetskriteriene til FutureBuilt ble lagt til grunn for evaluering av konkurransen. Det ble stilt en rekke minstekrav til miljø og kvaliteter. I tillegg fikk tilbydere som oppnådde FutureBuilts målsetting om 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport, stasjonær energibruk og materialbruk ekstrapoeng under vurderingen. Det ble også stilt krav til deltakerne om å utarbeide kvalitetsoppfølgingsplan og klimagassregnskap i konkurransefasen.
Høsten 2012 inngikk Utdanningsetaten kontrakt med vinnerne Backe Prosjekt AS og Arkitektgruppen lille frøen as.
Det er planlagt innflytting til skolestart 2015.
Økonomi og finansiering
Prosjektet er støttet av Enova for oppnåelse av passivhusnivå med 350 kr/m2
Nye Gran ungdomsskole prosjekteres etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard.
Utslippene i konkurransefasen lå godt innenfor kravene til FutureBuilt. Sammenlignet med referanseprosjektet* kom løsningen godt ut. Alle verdier i tabellen er oppgitt per kvadratmeter. Først oppgis referanseprosjekt så teamets løsning.
- Differanse Energibruk 10,26 4,41 – 57 %
- Transport 14,94 5,09 – 66 %
- Materialer 13,82 5,76 – 58 %
- Totalt 39,02 15,26 – 61 %
* Et referansebygg er en bygning av samme størrelse i kvadratmeter BRA og med de samme funksjonene som det prosjekterte. Referansebygget har en geometri som en skoeske, et romprogram tilpasset bygningskategorie og standard materialvalg basert på erfaringer om av hva som er de “vanligste” materialtypene i de ulike byggekategoriene. I tillegg har referansebygget en teknisk kvalitet som tilfredsstiller forskriftskravene og som er lokalisert som et gjennomsnitt av det relevante bo- og arbeidsmarkedet.
-
kollektivtrafikk
/
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
/
-
reduksjon av parkeringsdekning
Skolen er svært godt tilgjengelig fra sikre gangveier fra alle retninger. Gang- og sykkelvei langs Granstangen har god belysning. Det vil være 148 sykkelparkeringsplasser på skolen, dvs. 22 sykkelparkeringsplasser per 10 årsverk. Disse vil også benyttes av skoleelevene. Halvparten av plassene er under tak og har belysning. Garderobe og dusjanlegg er tilgjengelig for gående, joggende og syklende.
Skolen og gymsalen er lett tilgjengelig med kollektivtransport. Avstand til Furuset T-banestasjon er 500 meter, og det er under 100 meter til nærmeste bussholdeplass. T-banen har 2 avganger i kvarteret i hver retning på hverdager fra kl. 7-19. 4 bussruter har kvarters rute. Parkeringsdekning er lagt på parkeringsnormens minimum, dvs. 2 biler pr. 10 årsverk. Til sammen blir det 13 plasser. Parkering av alternative motoriserte transportformer som elbil og hydrogenbil prioriteres. Det legges opp til 2 ladestasjoner for elbil.
-
jordvarme
/
-
tett bygningskropp
/
-
ekstra isolering
/
-
arealeffektivitet
/
-
vannbåren oppvarming
/
-
varmepumpe
/
-
energieffektivitet
/
-
varmegjenvinning
Energiberegninger blir utført ved hjelp av simuleringsprogrammet SIMIEN og beregnes etter retningslinjer beskrevet i SINTEF Byggforsks prosjektrapport 42 og NS 3031:2007/A1:2011 ”Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data”.
Det er lagt vekt på å utforme en kompakt bygningskropp med høy arealeffektivitet. En kompakt klimaskjerm gir et lavt overflateareal i forhold til bruksareal og reduseres varmetapet. Likevel har prosjektet klart å oppnå gode dagslysforhold. Høy arealeffektivitet reduserer byggets totale energibehov og behov for bygningsmaterialer. Gymsalen deler derfor inngangspartier og en fasade med resten av skolen.
Gran ungdomsskole ligger utenfor konsesjonsområdet for Hafslund Fjernvarme og prosjektet har derfor lagt opp til en varmeforsyningsløsning der en borehullsbasert varmepumpe dekker minst 80 prosent av varmeforsyningen til oppvarming, ventilasjon og tappevann. I tillegg vil man kunne frikjøle ventilasjonsluften og lade hullene om sommeren. Resten av varmebehovet dekkes av elektrisk kjel. Hovedargumentene for dette valget er:
- Varmepumper har gode miljøegenskaper (jfr. klimagassberegninger).
- Man utnytter en lokalt tilgjengelig energikilde, grunnvarme.
- Mulighet for å kjøle ned ventilasjonsluften ved bruk av frikjøling.
-
gjenvinning
/
-
miljøvennlig overflatebehandling
Valg av materialer har stor innflytelse på byggets miljøytelse og er et viktig punkt i miljøprogrammet og miljøoppfølgingsplanen. Blant forholdene som skal vurderes ved valg av bygningsmaterialer er:
- Klimagassutslipp fra produksjon.
- Inneklimapåvirkning.
- Helse og miljøskadelige stoffer.
- Ressursbruk.
- Transportbehov
Det er gjort miljøvurderinger i forbindelse med valg av hovedmaterialer i bygget. De viktigste tiltakene som er gjort i forbindelse med klimaeffektive og miljøvennlige materialvalg er som følger:
- Bruk av lavkarbonbetong i all plass-støpt betong. Det fører til 40% reduksjon i klimagassutslipp
- 90% av stålet som benyttes i prosjektet er resirkulert. Det fører til 60% reduksjon i klimagassutslipp
- Gips erstattes av fibergips. Dette gir i seg selv en klimagassreduksjon på 17% per masseenhet. Viktigere er det at en enkel plate fibergips i de fleste tilfeller har like gode eller bedre egenskaper i forhold til brann og akustikk som doble gipsplater. På den måten reduseres mengden materiale betydelig.
- Trestendere i klimavegg.
Innvendig brukes det natursteinsgulv i trafikkerte fellesområder på plan 1. Gulvbelegg for øvrig er banebelegg. Eik industriparkett brukes i utvalgte områder som bibliotek, auditorium og amfitrapp. På vegger benyttes fibergipsplater av robust type, og med spile/kryssfinerkledde flater mot fellesarealer.
Fasaden kles med jernvitrolbehandlet lerk som ikke trenger overflatebehandling eller vedlikehold etter montering. Det fører til at miljøbelastninger og kostnader mht. vedlikehold er meget positive. Sibirsk lerk er et treslag med naturlig impregnering (fett/harpiks etc). Når en behandler lerken med naturmiddelet jernvitrol (3 % jernvitrol / 97 % vann) som reagerer med garvesyre i lerken, gir det en stabil patina.
-
landskapstilpasning
/
-
slitesterke materialer
/
-
attraktive arenaer og møtesteder
Skoleanlegget er tenkt som en sosial møteplass i bydelen. Trær og terrengform brukes som romskapende elementer. Eksisterende vegetasjon, kolle og glattskurt avrundet fjell er bevart sør på tomta.
I skoleanlegget er det lagt vekt på å gi elevene mulighet for sosial utfoldelse og fysisk aktivitet samt å bevare naturelementer og åpne for utendørs undervisning.
Det er planlagt terrengformer, voller med varierende helning, amfier og sittekanter som kan brukes til skating, rulleskøyter og dans. Amfi og sittekanter gjør det mulig å oppholde seg «der det skjer» og lokkes med.
Det brukes robuste materialer i trapper, kanter og murer (plasstøpt betong og granitt). Som plassdekke for harde flater benyttes i hovedsak asfalt, kantet med storgatestein eller granittkantstein i tråd med Undervisningsbyggs kravspesifikasjon. I inngangene benyttes det felt av plasstøpt betong. Detaljering videreutvikles i prosessen.
-
flomveier
/
-
overvannshåndtering
/
-
oppsamling av regnvann
/
-
fordrøyning
Bekkeåpning:
Skoletomta ligger i et relativt sammenhengende grøntdrag langs Gransdalen fra Østmarka via Ellingsrudåsen til Alna rett øst for Grorud stasjon.
Nesten hele Gransbekken er lagt i rør/kulvert med unntak av en kort strekning vest for gravlunden ved Høybråten kirke. Rapporten «Landskap og blågrønne interesser - Gran skoletomt (vedlegg til reguleringsplan, november 2010)» konkluderer med at Gransbekken tilfredsstiller kriteriene for gjenåpning i henhold til Grøntplan for Oslo. Dette forutsetter en rensing av tilsig fra defekte kloakkledninger i nedslagsfeltet.
Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune prioriterer å gjenåpne på grunn av skoleprosjektet. Traseen for en åpnet bekk legges langs formålsgrensa mellom skoletomta og friområdet i skråningen mot Høybråtenveien. Dette er omtrent der kulverten ligger i dag.
Overvannsprinsipp:
Vann skal ledes fra harde flater ut på tilgrensende terreng med vegetasjonsdekke. Øst for skolen konsentreres vannet mot 2 nedsenkede regnbed som er fordelt mellom ballbanene. Disse vil kobles mot bekken når den åpnes.
Vest for bygget ledes vannet fra harde flater mot infiltrasjonsfelter i plenflater mellom skoleanlegget og gangveien langs Granstangen. Her etableres det også en stikkrenne under atkomsten, til en kum som fanger opp topplaster ved kraftige regnskyll, med ledning videre til arealer som kan absorbere dette lokalt.