Sommerlyst ligger i et område med store kommunale areal, nær overordna grøntstruktur og i et noe kaotisk trafikkbilde. Når skolen nå skal rehabiliteres eller bygges ny, skal hele området sees på på nytt for å skape et helhetlig, trygt og attraktivt område.
Sommerlyst skole er en ungdomsskole med 540 elever og en avdeling for sterkt utviklingshemmede barn. Bygget er bygd i tre trinn på begynnelsen av 1960 - tallet . Bygget består av fløyer med hhv elevfløy, lærerfløy og spesial-/administrasjonsfløy og gymsal. Tilstanden på bygningsmassen er varierende, men det er betydelig behov for oppgradering og renovering, og i økonomiplanen 2010 2014 ble det avsatt 265 mill til rehabilitering/nybygg.
Skolen ligget inntil Bymyra, et kommunalt område på om lag 35 dekar. Arealet vurderes som en del av den overordna grønnstrukturen, men har også et utbyggingspotensial. Allerede er det etablert en barnehage, og et .”midlertidig skolebygg.” som skal brukes i forbindelse med at tre av ungdomsskolene er definert å ha behov for rehabilitering hvorav Sommerlyst er nr. 2, og står nå for tur. Kommunen har et uttalt behov for arealer til både helse og omsorgsformål og idrettsformål, og Bymyra synes svært godt egnet for formålene. Det er derfor naturlig at en ser hele området i en sammenheng gjennom én reguleringsplan.
Skolen er en sammensatt, og lite kompakt bygningsmasse i betong og tre, på nesten 10 000m2. Skoletomta er stor, men byggene er plassert slik at utearealet er dårlig utnyttet. Byggene har store utfordringer i forhold til bl.a. energiforbruk og tilgjengelighet for alle.
Det er utarbeidet tilstandsanalyser for hhv bygg, elektro og vvs som påpeker stort behov for oppgradering, men det varierer på de ulike fløyene.
Elevfløyene består av 4 bygningsmessige enheter på forkjellige terrengnivå. Bygningsstrukturen er lite effektive og tilpasningsdyktig, og gir et høyt antall kvadratmeter pr elev. Bærekonstruksjonen har omfattende korrosjonsskader pga bruk av sjøsand i betongen. Den største utfordringen er imidlertid at bygningene lite tilgjengelig for bevegelseshemmede, med lange strekk og nivåforskjeller (løses i dag med stolheis). Disse forholdene gjør at man allerede har konkludert med denne bygningsmassen skal rives.
Lærerfløya ble revet og erstattet av nytt bygg i 2004, og forutsettes beholdt. Spesial/adm-fløy er en mer tradisjonell korridorstruktur i 2/3 etasjer hvor bærekonstruksjonen har betydelig bedre kvalitet. Fløyen har imidlertid ingen ventilasjon, bortsett fra enkelte lokale avsug. Her må det gjøres mer detaljerte teknisk/økonomiske og funksjonelle vurderinger før man kan konkludere på om den skal rives eller renoveres.
Gymsalen er et tradisjonell, frittstående bygg med dobbel gymsal (to ballbaner) og garderobene i kjelleren, av samme konstruktive kvalitet som spesialfløya. Elevgrunnlaget tilsier et behov for en større gymsal (tre ballbaner).
Med en regulering for hele området, blir avklaring av formål i området en viktig problemstilling. Det skal settes sammen en tverrfaglig, kommunal arbeidsgruppe for å avklare hva området tåler av bebyggelse uten å ta for mye av grønnstrukturen og uten at det går på bekostning av kvalitetene i området. Videre må det avklares hva som skal prioriteres av program for å skape en helhetlig område og sambruk mellom programmene.
På et overordna nivå er Bymyra en del av grønndraget som strekker seg langs hele
Tromsøya, men i dag er ikke potensialet utnyttet i særlig grad. Dersom store deler av
skolebygget rives, er det naturlig å etablere nybygget på en slik måte at skolens store
tomt kommer til bedre anvendelse. I tillegg er det naturlig å koble den overordna
grønnstrukturen, slik at disse kan berikes gjensidig.
-
kollektivtrafikk
/
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
/
-
utvikling av knutepunkter
På et overordna nivå er Bymyra en del av grønndraget som strekker seg langs hele Tromsøya, men i dag er ikke potensialet utnyttet i særlig grad. Dersom store deler av
skolebygget rives, er det naturlig å etablere nybygget på en slik måte at skolens store tomt kommer til bedre anvendelse. I tillegg er det naturlig å koble den overordna
grønnstrukturen, slik at disse kan berikes gjensidig.
Området er preget av manglende fortau og sykkelstier, uoversiktlige kryss og generelt dårlig tilgjengelighet for myke trafikanter. Det er også naturlig å legge bedre til rette for buss enn dagens situasjon. Med en restrukturering av området, vil dette tema være en viktig del av utredningen.
Som første brikke ønskes Sommerlyst skole vurdert som forbildebygg, men
også de framtidige kommunale byggeprosjektene vil være aktuelle som minimum
lavenergibygg eller passivhus.
Det er ingen fjernvarme tilgjengelig i området, men med såpass mange kommunale
bygg, er det aktuelt å vurdere felles energisentral basert på jordvarme eller andre
fremtidsrettede energikilder.
På et overordna nivå er Bymyra en del av grønndraget som strekker seg langs hele
Tromsøya, men i dag er ikke potensialet utnyttet i særlig grad. Dersom store deler av
skolebygget rives, er det naturlig å etablere nybygget på en slik måte at skolens store
tomt kommer til bedre anvendelse. I tillegg er det naturlig å koble den overordna
grønnstrukturen, slik at disse kan berikes gjensidig.