Entra Eiendom AS gjennomfører en omfattende rehabilitering av Fredrik Selmers vei 4 i Oslo som nye lokaler for Skattedirektoratet og Skatteetatens IT- og servicepartner (SKD og SITS). Fredrik Selmers vei 4 består av fem kontorblokker på mellom 7 og 11 etasjer. Kontorbygningene fra 1982 skal totalrehabiliteres til passivhusnivå og energiklasse A, og ivareta universell utforming.
Nøkkeltall
-
Område
34832 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på , 1400 årsverk (BTA: 38000m2 hvorav 32500m2 eksisterende)
-
Energi
Netto energibehov: 72 kWh/m2 år. Levert energibehov: 68 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3700/3701 og lokalt klima)
-
Energikilder:
Netto energibehov: 72 kWh/m2 år. Levert energibehov: 68 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3700/3701 og lokalt klima)
-
Kostnader og støtte
500000000 NOK (Samlet merkostnad fra TEK10 til passivhusniveau er 40.000.000 kr.)
Rehabiliteringen skal etter planen være ferdig i 2013, og bygget vil da romme 1250 kontorplasser hvor Skattedirektoratet blir største leietager. Bygningene er opprinnelig tegnet av arkitekt F. S. Platou i 1982, mens LPO arkitekter AS tegner rehabiliteringen. Prosjektledelse utføres av Optimo Prosjekt AS.
Totalarealet økes med ca 4000 m2. Det skal bygges nye etasjer som binder de fem eksisterende blokkene sammen, og samtidig danner nye åpne kontorarealer med stor takhøyde.
Kontorblokkene er i dag oppført med tegl og fasadeplater i aluminium. Eksisterende fasader demonteres, og erstattes med en ny godt isolert vegg uten kuldebroer, og med vinduer tilpasset passivhuskrav. Utvendig kledning blir aluminiumsplater med 85% resirkulert materiale. Oppvarmingen vil komme fra fjernvarme og overskuddsvarme fra datahallen.
Prosess
Prosjektet har fokusert på miljøytelse fra starten av. Det er engasjert miljøkoordinator og energirådgiver, og det er etablert egne miljømål innenfor en rekke temaer. Det er også etablert en dialoggruppe med fremtidige leietakere, og det avholdes jevnlige møter i dette forumet. Prosjektet er et pilotprosjekt for BREEAM-NOR.
Energirådgiver har fulgt integrert energidesign prinsipper fra prosjektstart. Det er utarbeidet energiregnskap for netto energibehov, levert energi og forventet reelt energibruk. Resultater fra dette er brukt som innspill til prosjekteringen.
Prosjektets miljøplan har vært en del av kontrakts grunnlaget for alle prosjekterende og entreprenører. Klimagassregnskap er utarbeidet 22.12.11.
-
bildeling
/
-
fortetting
/
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
Fredrik Selmers vei 4 ligger sentralt i Oslo, med kort vei til buss og trikk. Det er mindre enn 500 meter til postkasse og lokalbutikk, og mindre enn 1000 meter til andre fasiliteter (Fyrstikktorget).
Det er i prosjekteringsfasen, beregnet 198 parkeringsplasser til BRA 35.119 m2. Det utgjør 5,637 p-plasser/1000m2 (gjennomsnittlig areal på 23,41m2 per person) tilsvarer en parkeringsfaktor på 0,25. Den tilpassende reisemiddelfordelingen basert på beliggenhet, samt beregnet parkeringsfaktor gir et totalt utslipp fra transport på 468,42 tonn CO2-ekv/år – en reduksjon på 31% i forhold til referansebygget.
Det legges opp til egne P-plasser for El-biler og et stort antall sykkel P-plasser under tak.
-
varmepumpe
/
-
varmegjenvinning
/
-
vannbåren oppvarming
/
-
solavskjerming
/
-
fjernvarme
/
-
energieffektivitet
/
-
energibesparende utstyr
/
-
ekstra isolering
/
-
arealeffektivitet
Oppvarmingsbehovet er minimert på grunn av gode isolasjonsverdier og lavt varmetapstall. Varmegjenvinner på ventilasjonsanlegget har en årsmidlere virkningsgrad på 85%, og anlegget behovsstyres etter temperatur og CO2 nivå.
Fasadene og vindusareal er resultatet av en grundig studie i forhold til dagslysinnfall versus solenergi-innslipp og lysnivåer innover i kontorarealene. Glasskvaliteten i vinduene er valgt ut i fra kvaliteter knyttet til varmeisolering begge veier.
Overskuddsvarme fra datahall utnyttes i varmesystemet for å redusere kjøling. Byggets komfortkjøling henter energi fra returvann fra kjøling av datahall, dette dekker kjølebehovet opp til 25 grader. Dette er et større spenn enn normalt tillates i kontorbygg (24/ 22 grader) og vil resultere i ytterligere energibesparelser.
Belysningsanlegget er energieffektivt (16 kWh/m2år) og styres av bevegelse og dagslys. Internlaster fra PCer er også redusert fra normale 200 W til 120 W. Likevel er energiberegninger utført med høyere internlaster enn passivhusstandarden for å ta høyde for reell møbleringsplan og driftstider.
Oppvarmingsbehovet dekkes med fjernvarme (ca. 30%) samt utnyttelse av overskuddsvarme fra datahall via en luft-til-luft varmepumpe (ca. 70%). Varmepumpen har en systemvirkningsgrad på 3,4, og bidrar også til oppvarming av varmtvann. Fjernvarmeanlegget til Hafslund baserer seg primært på avfallsbrenning og elektrisitet, men også noe olje, naturgass, varmepumpe og biobrensel.
Beregnet levert energi er 68,7 kWh/m2år, og bygget tilfredsstiller krav til A-merke i energimerkeordningen. NVE tillater ikke gjenvinning fra datahallen i energimerkeberegningen. Når effekten av varmepumpen fra datahall er medregnet blir beregnet levert energi på 57,7 kWh/m2år.
-
gjenbruk av materialer
/
-
miljøvennlig riving
/
-
ombruk av bygningsmasse
/
-
prefabrikasjon
Opprinnelige grunnarbeider og fundamenter beholdes, da prosjektet er en rehabilitering. Eksisterende yttertak beholdes og etterisoleres.
Yttervegger kles med 2 lag tynne aluminiumsplater med 85% resirkuleringsgrad. Det ytterste skiktet er 70% perforert.
Innervegger består av gipsplater, trefiberplater, stålplater, bindingsverk og isolasjon. I tillegg benyttes systemvegger (både tett og med glass). Innerdører består av tynne, lakkerte stålplater rundt en isolerende kjerne, finer, laminat og glass. Bruk av gips er redusert så mye som mulig, og det er benyttet miljøgips (gipsplater med resirkulert gipsprodukt) i stor grad.
De viktigste tiltak for å redusere klimagassutslipp fra materialbruk har vært:
- Valg av lavkarbonbetong (AF’s ”lavvarmesement”)
- Valg av 2 lag tynne aluminiumsplater med 85% resirkuleringsgrad. Det ytre sjiktet er 70% perforert.
- Valg av gips basert på gjenbruksprodukter
- Valg av glassull fremfor steinull
Prosjektet har som mål at det rehabiliterte bygget skal utvikles i samspill med omkringliggende bebyggelsesstruktur, -skala og arkitektonisk preg. Dette er vektlagt i utformingen og skal dokumenteres i et eget bymiljø- og arkitekturnotat i detaljprosjektfasen.
Minimumsytelser i temaveiledningen ”Bygg for alle” skal følges i prosjekteringen, dog hensyntatt begrensningene som ligger i eksisterende konstruksjoner.