Denne nye barneskolen (ferdigstillt desember 2012) for 400 elever og spesialavdeling, har oppnådd passivhusstandard. Prosjektet har fått både Husbankstøtte og Enova-støtte.
Nøkkeltall
-
Område
4750 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 390 elever.
-
Energi
Netto energibehov: 54 kWh/m2 år. Levert energi: 37 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3031 og standard klima). Prosjektrapport 42
-
Energikilder:
Netto energibehov: 54 kWh/m2 år. Levert energi: 37 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3031 og standard klima). Prosjektrapport 42
-
Kostnader og støtte
NOK 119,26 mill (Det.nivå 2 ihht NS3453).
Prosjektbeskrivelse
Vedtaket om ny skolestruktur i Porsgrunn (2009) medførte en mindre økning av elevtallet på skolen og prosjektet ble utvidet til å omfatte en spesialavdeling for 14 sterkt funksjonshemmede elever.
Den nye skolen ligger til dels på et tidligere ubrukt område (kratt, gras), til dels på den tidligere parkeringsplassen for ungdomskolen. Det er etablert et nytt atkomsttorg til hele anlegget, felles for barne- og ungdomsskolen. Hovedinngangen til barneskolen er fra nordvest og man kommer inn i hjertet av vrimlehallen med amfi. Skolen kan sammenlignes med en liten landsby, med torg, gater, plasser og private rom.
Ved inngangstorget ligger en støpt ellipseformet sylinder i 2 etasjer - "egget". Den rommer heimkunnskapsrom og bibliotek. Egget skal symbolisere vekst, kunnskap og skaperglede.
Bygget består av fire hoveddeler: Tre "fingre" stråler ut i fra en felles "streng". I to av "fingrene" ligger basearealene med egne elevinnganger. I basene er det lagt opp til fleksibilitet og sambruk, og her foregår det meste av undervisningen. I den siste fingeren nærmest ungdomsskolen ligger administrasjonen og lærerarbeids-rommene.
Spesialavdelingen er plassert mellom skolen og garderobeanlegget.
Hjertet av huset blir «strengen», fløy 1, med hovedinngang, vrimlehall og fellesfunksjoner. Her ligger alle spesialrommene, amfi, cafe samt personalrom.
Solcelleveggene og solfangerveggene mot sør skal profilere skolen som en ”energiskole”. I tillegg kommer et større område med solfangere på eksisterende idrettshall i nord, som forsyner det nye garderobeanlegget med varmtvann. Dusjanlegget for garderobene er tilknyttet et gråvannsanlegg (gjenvinning av varme fra dusjavløpsvann). Kunstnerisk utsmykning i uteområdet med små ”romkapsler” er belyst av LED-lys er drevet med energi fra egen vindgenerator.
Økonomi og finansiering
Total budsjettramme, alt inkludert: NOK 192 250 000 inkl. mva.
(Kvadratmeterpris NOK 35 000 inkl. mva)
I dette ligger et garderobeanlegg for gymnastikk på ca NOK 7,5 mill (220 m2 BTA) og en spesialavdeling på ca. NOK 15 mill inkl. mva (425 m2 BTA).
Merkostnader for miljøtiltak er foreløpig beregnet til NOK 6-8 mill. Med unntak av deler av nærvarmeanlegget, dekkes disse merkostnadene innenfor totalrammen.
Sluttoppgjør foretas i løpet av våren 2013, endelig status vil da framkomme. Det registreres en usikkerhet på pluss/minus ca 1,5 prosent i forhold til budsjettramme.
-
energieffektivitet
/
-
bioenergi
/
-
arealeffektivitet
/
-
solcelle
/
-
solfanger
/
-
termisk masse
/
-
energibesparende utstyr
/
-
vannbåren oppvarming
/
-
automatisering
/
-
ekstra isolering
Bygningen er bevisst orientert i forhold til solinnstråling. Gavlene mot syd, hvor det er stor solinnstråling, er skjermet med lite åpninger. Basearealene er vendt mot øst eller mot vest hvor det er mindre solinnstråling i skoletiden. Volumet i basearealene og i vrimlehallen er stort, slik at det tar tid før det blir overopphetet. Dekker og tak er støpt i betong og vil ha en magasinerende virkning. Det lagt opp til solkontroll med solavskjerming på utvendig fasade, enten med persienner eller utvendige skyvbare glasslameller. Ventilasjonssystemet forsterker effekten av de varmeutjevnende betongkonstruksjonene. Det gjør at himlinger i stor grad kunne sløyfes langs ytterveggene.
Oppvarming er vannbåren og besørges av et nærvarmeanlegg som inneholder et biokjelanlegg i ungdomsskolen som fyres med bioolje. Det er montert solfangere for varmtvann på sydvegg på barneskolen og på sydvegg til Heistadhallen. Systemet bidrar til oppvarming av vann til det vannbårne varmeanlegget og dusjvann/forbruksvann. Det finnes også et gråvannsanlegg for gjenvinning av energi fra forbruksvann i dusjanlegg. Beregnet gjenvinningsgrad av energi er ca 70%.
Solcellepanel på del av sydfasaden produserer strøm til små grupperom/vekstrom. Dette settes inn i en pedagogisk sammenheng; elevene kan delta i prosjekter knyttet til energiforbruk. Solcelleveggen og solfangervegg blir synlig fra skolegårdene mot sør og vil ytterligere profilere skolen som en ”energiskole”.
Det er installert VAV-styring: Ventilasjons-/varmeanlegg er tilknyttet temperatur- og CO2-følere i alle soner i bygningskomplekset. Sentral driftsanlegg (SD-anlegg) sørger for god styring slik at det ikke sløses med unødvendig oppvarming, viftekjøring m.m.
Belysning er utstyrt med bevegelsessensorer, noe bruk av LED-lys innvendig, mye utvendig LED-belysning.
-
lavemitterende materialer
/
-
miljøvennlig overflatebehandling
Det er gjort flere konstruktive tiltak for å redusere energiforbruket i bygningen:
- Superisolert bygningskropp, se illustrasjon.
- Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner med kuldebroverdier under 0.02 W/mK.
- Vinduer og dører med total u-verdi 0.80 W/m2K
- Klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer, lekkasjetall 0.4 oms/t
- Balansert ventilasjon med varmegjenvinning ca 80%, behovsstyrt, se avsnitt energi.
Innvendig legges det stor vekt på bruk av miljøriktige materialer med lav emisjon av gasser.
Det er betydelige innslag av treverk i konstruksjonene: Deler av tak-konstruksjon og i alle yttervegger. I tillegg er det brukt trekledning/trebasert kledning i stor utstrekning både utvendig og innvendig (fellesområder, undervisningsrom). Alle innvendige trapper er bygget i massivtre, likeså det store amfiet.
Miljøvennlige malingstyper er benyttet, samt miljømerkede produkter (møbler/innredninger). Det er ikke benyttet tropisk trevirke. Tunge betongkonstruksjoner som fungerer som varme/ kjølemagasin er bevisst plassert i bygget.
-
park- og grøntareal
/
-
overvannshåndtering
Tiltak som del av klimatilpasning:
- Utstrakt nyplanting av trær og mye bevaring av vegetasjon (gunstig mht vind, sol/skygge, vann, CO2).
- Overvannshåndtering lokalt, kombinert med ivaretakelse og forbedring av åpent bekkefar som også gir god flomsikring.
- En bevisst skjerming av fasader og uteområder i forhold til vind ved dannelse av 3-sidige atrier/skolegårder.
- En bevisst plassering av vinduer i forhold til sol kombinert med svært avanserte solavskjermingsystemer, kombinasjon av lette og tunge/magasinerende materialer.
Det sentralt plasserte fellesrommet brukes til forskjellige aktiviteter (musikk, kunsthåndverk, mat/helse, data, grupperom mm). I tillegg er det sambrukseffekt ifm drift av spesialavdeling som inngår i egen fløy, men som også vil benytte rom i barneskolen. Planløsning med fordeling på to etasjer gir god arealøkonomi og korte avstander.
Det er forsøkt å bruke kortreiste materialer/produkter, men lovgivning i hensikt til offentlige anskaffelser gir store begrensninger her. Stort sett er det engasjert lokale entreprenører (resultat av anbudskonkurranse i tråd med lovgivning, så dette var tilfeldig).
Likevel kan dette regnes som gunstig, de aller fleste ansatte på byggeplassen hadde kort vei til jobb og relativt korte transportveier materialer.
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
/
-
bildeling
Skolen ligger sentralt i bydelen Heistad (relativt landlig beliggenhet), elevene går eller sykler til skolen og det finnes gode gangveger fra de ulike boområdene. Sykkelparkeringen for elever og ansatte er nær inngang. Lærerne har dusjmulighet i lærergarderober.
Det er sambruk av parkeringsplass med Idrettshallen, og parkeringsdekning er 0,6 - 0,7 i forhold til ansatte. Parkeringen varierer gjennom årstidene og er gunstigere i sykkelsesongen. Flere ansatte benytter samkjøring. Parkeringsplassen har ganske lang avstand til skolen, det viser seg at det fremmer sykkelbruk.
Det utføres trafikksikkerhetstiltak for å sikkre overganger med opphøyet felt og god belysning. Skolen gjennomføres "Gå-til-skolen-aksjon". Tiltaket iverksettes etter utprøvd vellykket modell som har gitt stor effekt.
Skolen er planlagt og tilrettelagt ut i fra kravene om universell utforming. Aktuelle
prosjekteringsverktøy ble lagt til grunn, bl.a. kommunens egen veileder som er noe strengere en TEK 10.
Topografi: Relativt flatt område, ingen større utfordringer i forhold til TEK 10.
For øvrig vises det til veiledning til forskrift og kommunens veileder.