Kvalitetsbegrepet for snevert

Dette utløser jubel hos mange, mens arkitektstanden stiller spørsmål ved om dette er et tiltak som er til det beste for våre bygde omgivelser. Forslaget innebærer at man uten noen kvalifikasjoner eller erfaring med denne type arbeid skal kunne oppføre ganske store byggverk. Noe som kan få svært uheldige konsekvenser i situasjoner der omgivelsene er særpregede og sårbare.

Arkitektur bestilles og oppføres av en oppdragsgiver. Når et bygg er oppført, påvirker det langt flere enn dem som er brukere eller bestillere av bygningen. Derfor er det viktig at ikke bare oppdragsgivers behov ivaretas. Det etiske ansvaret for våre felles bygde omgivelser er selve grunnbjelken i utøvelsen av arkitektfaget.

Et bygg på 70 kvadratmeter svarer til lover og regler når en rekke kvantifiserbare verdier er besvart: at konstruksjonen bærer, vegger og tak har tilstrekkelig isolasjon, krav til sikkerhet, rekkverk, brannsikkerhet og så videre er ivaretatt. Det er hensynet til fellesskapets byrom og landskap som taper når utøverne ikke har innsikt i hvilke virkemidler som tilfører omgivelsene gode kvaliteter eller svekker naturgitte eller bygde omgivelser.

Bærekraft

Stortingsmeldingen er et viktig dokument og inneholder mange gode budskap. Det er positivt at den har lagt stor vekt på sammenhengen mellom energibruk og klimagassutslipp. Spesielt viktig er det at den inkluderer betydningen av sosial bærekraft ved å ta opp boligsituasjonen i storbyene, og at regjeringen har lovet en egen stortingsmelding om saken. Dette samsvarer med NALs holdning om at boligpolitikken er viktig og bør være et
prioritert område.

Videre mener NAL det er positivt at regjeringen lanserer attraktive lokalsamfunn som satsningsområde.
Byggeskikksnøkkelen er et annet viktig virkemiddel som vil gi kommunene større mulighet til å drive stedsutvikling med fokus på bærekraft.

Gjennom vår deltakelse i prosjekter som for eksempel Framtidens bygg, erfarer NAL at klimatilpasning er blitt et stadig viktigere fagfelt, med stort behov for kompetanseøkning. Derfor er vi glad for at Stortingsmeldingen varsler at kunnskapen om passivhusbegrepet skal økes. Dette er en viktig premiss for at diskusjonen om klimautslipp skal få et mer faglig relevant nivå.

Skjerpede krav til energieffektivisering er et viktig tiltak. Ikke minst mener vi det er fornuftig at meldingen sier at også alternative løsninger til passivhusstandard kan være aktuelle, og at passivhusnivåbegrepet skal defineres tydeligere fremover.

Kvalitetsbegrepet for snevert

Meldingen viser stadig til at målsetting omkvalitet skal etterstrebes.  Vi er imidlertid skeptiske til den ensidige måten begrepet brukes på, utelukkende for å beskrive kvantitative størrelser og teknisk ytelse.

Når kvalitetsbegrepet skal brukes om arkitektur, vil det inkludere både etikk og estetikk, funksjonalitet og miljø, deler og helhet, rom og kontekst, tradisjon og nyskaping, materialer og utførelse. Arkitektonisk kvalitet er langt mer enn estetisk utforming av bygninger. Det handler om å bygge skikkelig, funksjonelt, vakkert, varig og bærekraftig. Med kvalitet i bygg og omgivelser menes gode bygde svar på menneskers behov og samfunnets utfordringer – ikke bare tekniske ytelser. Det handler om hvordan man behandler landskapet man bygger i, om man sprenger, fyller opp, hugger ned eller ivaretar naturgitte kvaliteter. Det handler om hva slags materialer man benytter, og om man tilbyr brukerne av bygningene sol og utsikt, og utearealer for lek og rekreasjon. Og det handler om bygningenes rom er funksjonelle og lar seg møblere på en fornuftig måte slik at de er universelt brukbare for alle mennesker.

NAL har foreslått at det bør utredes og gjennomføres tiltak som kan styrke kvalitetsmål i lovverk og forvaltning, så vel som i planlegging, prosjektering, prosjektstyring og byggeprosessen. For eksempel ved at pågående forbildeprogrammer og nye pilotprosjekter benyttes til å prøve ut modeller for relevante kvalitetsprogrammer. Disse følges opp med konkrete planer for hvordan kvalitetskravene skal oppfylles. Det er imidlertid viktig at kvalitetsprogrammer ikke legger formale føringer, men gir rammer for utvikling av gode og bærekraftige arkitektoniske løsninger og prioriteringer gjennom prosjekterings-, og byggeprosessen.

Mangel på fagkompetanse

Videre nevnes mangelen på ingeniører flere ganger i meldingen. Det kommer ikke frem at mangel på fagkompetanse i minst like stor grad gjelder for arkitektfaglige tjenester.

Alle større og mindre plan og byggeoppgaver skal behandles i kommunene. I mange kommuner er arkitektur- og plankompetanse helt fraværende. Kommunene selv uttrykker bekymring, og varsler om behovet for faglig bistand. Mangelen på arkitektfaglig kompetanse kan ikke løses på kort sikt. Vi tror flere tiltak kan avhjelpe situasjonen. Kommunene bør ha en plan for kompetanseutvikling.  De bør også delta i interkommunale nettverk. I tillegg trengs det kursing av offentlige bestillere, oppdragsgivere, prosjektledere og saksbehandlere.

NAL har også foreslått etablering av regionale fagråd for å gi bistand til kommuner i plansaker med store konsekvenser eller i interessekonflikter rundt byggesaker og andre oppgaver som krever særlig kompetanse i regi av fylkeskommunen, Husbanken eller annen regional myndighet.

Konkrete tiltak

Stortingsmeldingen viser at regjeringen har høye ambisjoner. Det er bra. Den forankrer intensjonene i regjeringens arkitekturpolitiske dokument «Arkitektur.nå» som ble utarbeidet i 2009 og som har høye ambisjoner for landets arkitekturproduksjon.

Det som blir viktig fremover er hvilke konkrete tiltak regjeringen setter i verk.

I en tid med stort behov for boliger og mangel på faglært og kvalifisert arbeidskraft, er det forståelig at det er fristende å slippe flere til for å avhjelpe behovet. Vi mener dette er en korttenkt strategi. Mer enn noen gang
trenger vi kompetente fagfolk for å nå våre ambisjoner om bærekraftige og gode bygninger.

Denne kronikken stod på trykk i Aftenposten 6. juli 2012.