Nasjonalmuseet debatteres stadig heftig, uten noen tegn
til avklaring av hva som skal skje med Nasjonalgalleriets og
Kunstindustrimuseets bygninger. Det samles stadig inn støtte til fortsatt bruk
av Nasjonalgalleriet, og det tyder på at 10.000 underskrifter overleveres
statsråd Giske denne uken. Det mest bisarre ved saken er stadig
konsulentrapporten som sier det er umulig å gi Nasjonalgalleriet
tilfredsstillende klimatiske forhold. Vi forstår ikke hvorfor denne stakkars
bygningen er eneste gamle museumsanlegg i vår del av verden som ikke kan gis et
fortsatt liv som utstillingssted for kunst, men vi forstår etter hvert hvordan
man får de konklusjoner man bestiller. Både Statsbygg og Multiconsult står
dessverre stadig mer avkledd ettersom flere eksperter påpeker det sviktende
grunnlaget for vurderingene. Et rimelig stalltips må vel være at selv statsråden
til syvende og sist ser fornuften i å bruke disse bygningene til det de er laget
for og i samsvar med deres kulturhistoriske betydning.
Og så gleder vi oss til et nybygg for moderne kunst, skiftende utstillinger
og internasjonale gjesteutstillinger på Vestbanen, med gode verksteder,
magasiner og arbeidsforhold.
Konkurransen på Vestbanen er utlyst, slik departementet
sa, og det var tomtebefaring sist fredag. I OAF har vi fått mange frustrerte
henvendelser i den anledning: Hva slags konkurranse er dette egentlig?
Konseptkonkurranse?
Styret i OAF har skrevet et bekymret brev til Statsbygg, med gjenpart til
NAL. Der skriver vi:
"Det er prisverdig at det er utlyst en åpen
arkitektkonkurranse, i to trinn. Fase 1 omtales i programmet som" en åpen
konkurranse på overordnet nivå", som vil "legge grunnlag for utarbeidelse av
reguleringsplan som skal legge nye reguleringsmessige rammer for realisering av
et nybygg". I første fase ønsker man "å finne fram til hovedkonsept for løsning
av oppgaven".
Styret i OAF kan ikke se at de krav som stilles til innlevert materiale er i
samsvar med intensjonen om en konsept-fase, der "ressursbruken kan være
overkommelig". Det etterspørres inntil 4 plansjer i A0 (8 plansjer i format
A1), digital 3D-modell/BIM, med tilstrekkelig detaljeringsgrad for vurdering av
energivennlighet, sikring av anlegget, universell utforming,
fundamentering/geotekniske løsninger, økonomiske implikasjoner for investering,
drift og vedlikehold m.m. Dette er krav som overstiger kravene som ble stilt i
de nylig avsluttede ett-trinns konkurransene for Munch/Stenersen og Deichmann,
der konkurrentene ble honorert med kr.400.000 for deltakelse. Det er krav som,
gjennom bruk av BIM, vil forutsette ressurskrevende og ofte kostbar bruk av
konsulenter innenfor geologi, masseforflytning, fundamentering, bygningsteknikk,
m.v.
Kravet til innlevert materiale tilhører ikke, etter vår vurdering, første
trinn i en to-trinns konkurranse. Vi tror det kan være relevant å sammenligne
med den internasjonale 2-trinns konkurransen om Stadsbiblioteket i Stockholm,
der kravene var vesentlig mindre og deltakelsen følgelig var stor. Bruken av BIM
er åpenbart et fornuftig mål, men kostnaden for det enkelte kontor vil være
sekssifret, og hører følgelig hjemme i trinn 2. Vi vurderer det derfor som svært
vanskelig for små og unge kontorer å delta i en slik konkurranse, og vi tror
dokumentasjonskravene i dette tilfellet vil være et alvorlig hinder til en bred
belysning av ulike konsepter.
I et meget stramt arbeidsmarked, der arkitektkontorenes økonomiske marginer
er presset maksimalt, blir det feil å forutsette en ressursbruk i en åpen
konseptfase som trolig må overstige en halv million kroner for det enkelte
forslag. Når det i tillegg råder usikkerhet om grunnlaget for utlysningen av
konkurransen gir dette en uakseptabel risiko for det enkelte arkitektkontor.
Styret i Oslo Arkitektforening vil derfor be om at kravene til innlevert
materiale reduseres betydelig, slik at konkurransen kan åpne for gode konsepter
og gode ideer."
Det er problematisk at NAL tilsynelatende har godkjent programmet og oppnevnt
to jurymedlemmer. Juryen innestår for programmet (her er det en jury på 10
medlemmer hvorav faktisk bare NALs to er prosjekterende arkitekter). Er dette
virkelig i samsvar med fornuftig profesjonspolitikk - i en hardt prøvet tid?
Konkurransene om Munch/Stenersen og Deichmann
er, som
alle vil ha fått med seg, konkludert fra juryenes side. På et overfylt møte i
OAF 22.4 ble resultatene presentert av juryene (Helle Søholt for Munch, Mikko
Heikkinen og Inge Hareide for Deichmann), med kommentarer i tillegg fra vinnerne
Juan Herreros og Svein Lund/Marius Mowé. Det ble en svært opplysende og grundig
innføring i komplekse prosjekter, der byplanfaglige spørsmål var tillagt stor
betydning.
Det foregår nå en nokså spesiell prosess, i regi av innbyder Hav Eiendom.
Selv om juryene var særdeles tydelige i sine innstillinger, er de premierte
gruppene innkalt til en serie forhandlingsmøter i løpet av våren (ikke honorert)
der de skal kommentere påpekte svakheter ved egne prosjekter og påvise hva som
kan gjøres bedre, og det skal redegjøres for sammensetning av team og priser ved
evt. tildeling av oppdraget. Både for vinnere og rangerte, som hentes inn flere
ganger fra utlandet, er dette en uvanlig og urovekkende prosedyre, og vi kan
ikke se at det er påkrevd gjennom noe europeisk regelverk. I OAF vil vi forvente
at våre medlemmer forholder seg ryddig og lojalt til juryens klare faglige
konklusjoner.
Internasjonalisering av profesjonen
er en toveis
prosess. De siste konkurransene viser hvordan utenlandske kontorer i stadig
større grad melder sine interesser for oppdrag i Norge. Hva med den andre veien?
I samarbeid med Arkitekturmuseet hadde OAF et seminar 15.4 om Norge i
utlandet: Nasjonsprofilering, kulturimperialisme, arkitekturutfordring.
Gjennom meget kloke innlegg forklarte Peter Noer Dansk
Arkitektur Center og Julian Weier, partner i C.F.Møller i
Århus, hvorledes danske arkitektkontorer håndterer dette, og hva slags hjelp de
får fra myndighetene. De snakket om geografisk konsentrasjon av fremstøt, om
samarbeid med lokale kontorer, og om utnyttelse av særlige nordiske fortrinn på
den internasjonale konkurransearena - vår bolig- og helsepolitikk,
organisatorisk ryddighet, arbeidslivets demokrati. Ikke minst er det etter hvert
et betydelig fortrinn at nordiske land dyrker nøysomhet og enkelhet i
prosjektene, på tross av nasjonal rikdom. De fortalte også om hvordan danske
arkitektkontorer går sammen om fremstøt i andre land, noe som ikke er daglig
kost her til lands.
Ole Gustavsen fra Snøhetta og Gudmund
Stokke fra NSW ga eksempler og erfaringer fra egen virksomhet, og det
hele ble kommentert av Harald Eriksen fra Arkitektbedriftene,
Ole Møystad og Sven Erik Svendsen. Det syntes
å være enighet om at dette er en arena som fortjener større oppmerksomhet fra
norske arkitekter, at det forutsetter langsiktig innsats, at det etterspør
større tydelighet og satsing fra myndighetenes side, og at det er tema som OAF
bør komme tilbake til ganske raskt.
Ellers har vårprogrammet i OAF
gått som planlagt.
Seks høyhusprosjekter i Biskop Gunnerus gate ble presentert av
Steinar Manengen i KLP Eiendom 24.3; uken etter viste det seg
at prosjektet til Kristin Jarmund/C.F.Møller trakk det lengste strået. 22.4 var
det befaring for en stor gruppe, i vakkert vårvær og innenfor stillaser og
flagrende plast, av den omfattende restaureringen av Oscarshall
på Bygdøy, i regi av Slottsforvalteren. OAF senior diskuterte
boligkvalitet på sitt møte 25.3, og Aires
Mateus fra Portugal presenterte sine arbeider på kveldsmøtet 26.3.
Arkitekturpolitikken
er i støpeskjeen, både nasjonalt
og lokalt. For den nasjonale blir det konferanse 26. og 27. mai, uten at
programmet er kjent foreløpig. For den lokale er også en prosess i gang, i regi
av PBE, med seminar i Villa Stenersen 29.4 og høringsseminar 20.5. Det blir
spennende å se resultatet, og vi vil tro dette blir tema for OAF til høsten.
Generalforsamling i OAF
ble avholdt etter sedvanlige
kjøreregler 2. april. Styret kunne rapportere for 2008 om 50% økning i
omsetningen (fra 1 til 1 ½ million), og at et underskudd fra året før var snudd
til et pent overskudd. Det ble rapportert om stor aktivitet i nye fora (OAF
Senior, OAF prosjektfrokost, OAF befaringer) i tillegg til kveldsmøtene, stor
pågang i Arkitektenes Rådgivningstjeneste og vellykket seminarsamarbeid med
Nasjonalmuseet - Arkitektur. Valgkomiteen innstilte på nytt styre og fornyelse
av komiteene. Et forslag fra styret om en modernisering av de nokså antikverte
vedtektene ble utsatt.
Dokumenter fra generalforsamlingen ligger ute på OAFs nettsider, og protokoll
blir også snart tilgjengelig der.
Da gjenstår det stort sett bare å ønske våren velkommen til
vår engasjerende by.
For styret i OAF
Peter Butenschøn, leder
Tidligere nyhetsbrev:Mars 2009
Februar 2009
Desember 2008
November 2008
Oktober 2008
September 2008
August 2008
Juli 2008
Juni 2008
Mai 2008