
Miljøtiltak
Klosterenga - energi
solfanger / solavskjerming
Bygningskroppen er utformet som solfanger for å utnytte solenergien maksimalt ved bruk av både aktive og passive systemer. Planen er gitt en klar temperatursoning slik at rom med behov for stabil varme ligger sentralt i bygningskroppen, mens de rommene som med fordel kan være kjørligere er lagt mot nord. Rom som kan ta varierende temperatur er lagt mot syd. En slik konsekvent sonedeling av leiligheten har gunstig virkning på energiforbruk til oppvarming. Derved senkes den gjennomsnittlige temperaturen i leiligheten ved at bare 6,3 % av arealet har krav om høy temperatur (25 grader), mens ca. 30% av arealet kan ha lav temperatur (17 grader).
Det er valgt et plansystem som gir gjennomlyste leiligheter og den klare temperatursoningen har lagt føringer for planløsningen. Soverom er lagt mot nord, bad og kjøkken er lagt i midtsonen mens stuene er lagt mot syd.
Nordfasaden har en tung og lukket karakter ved at det er brukt teglstein med relativt små åpninger. Sydfasaden er utformet som en solfangende glassfasade (såkalt dobbeltfasade) med en ca. 30 cm dyp dobbeltvegg for bedre isolasjon og forvarming av luft. Den tunge kjernen med de varme rommene fungerer som et temperaturutjevnende varmelager. Bygget ligger gunstig plassert ift. sol med vending 19 grader på syd, noe som også bidrar til redusert oppvarmingsbehov.
En 245 m2 stor solfanger inngår som en del av takkonstruksjonen, denne har en helningsvinkel på 30 grader. Denne varmer opp vann som samles i lagertanker under fangeren på loftet i 7. etasje. Vannet brukes i et lavtemperatur gulvvarmeanlegg. Energimålinger viser et tilskudd fra sol på ca.75000 kWh.
Energiforbruk for denne type bebyggelse anslås til 150-180 kWh/år. Tabellen under viser beregnet og målt energiforbruk for boligene.
|
|
Beregnet (kWh/m2) |
Målt (kWh/m2) |
|
|
Termisk |
Elektrisk |
Totalt |
Termisk |
Elektrisk |
Totalt |
|
1. Oppvarming |
|
20 |
|
|
43 |
|
|
2. Ventilasjon |
|
9 |
|
|
0 |
|
|
3. Varmtvann |
|
11 |
|
|
24 |
|
|
4. Vifter og pumper |
|
19 |
|
|
uspesifisert |
|
|
5. Belysning |
|
17 |
|
|
uspesifisert |
|
|
6. Diverse (utstyr) |
|
28 |
|
|
uspesifisert |
|
|
7. Kjøling |
|
0 |
|
|
0 |
|
|
8. Spesielle energiposter |
|
|
|
|
|
|
|
Totalt energiforbruk (1-8) |
|
104 |
104* |
|
127 |
127** |
|
9. Utendørs (Areal: m2) |
|
|
|
|
|
|
|
** med fellesarealer |
|
|
|
|
|
|
|
* Uten fellesarealer |
|
|
|
Energibudsjett etter NS 3032. Termisk energi er fjernvarme, bioenergi, olje eller annen "lavverdig energi".
Avvik på målt energibruk i forhold til beregnet skyldes flere forhold. Anslagsvis 10 kWh/m2 skyldes at årsvirkningsgraden på solvaremanlegget var dårligere enn planlagt det første driftsåret, grunnet noe tekniske problemer. 15 kWh/m2 skyldes 3 "ekstrembrukere" av energi. De brukte hver 18000 kWh/år mer enn de andre. Gjennomsnittlig mengde kjøpt elektrisitet til de øvrige leilighetene var 4000 KWh/år. Ekstrembrukerne lå på 22000 kWh/år. Til siste var gjennomsnittlig innetemperatur høyere enn 20 grader som ble lagt til grunn for beregningene. Dette bidrar også til en økning på ca. 10 kWh/m2. Korrigert for disse "avvikene" får vi et forbruk på 102 kWh/m2, omtrent som beregnet.
Klosterenga - grønne
grønne tak / grønt gårdsrom / overvannshåndtering
Gårdsrommet skal framtre som en frodig park. Det er lagt vekt på bruk av mange ulike arter av planter som tiltrekker fugler og insekter (biologisk mangfold). For å gjøre flest mulig felter biologisk aktive er det lagt sedummatter på takene til alle utebodene og søppelhuset. Her er det brukt tørketålende planter. For alle andre materialer i gårdsrommet er det lagt vekt på at de er sunn, resirkulerbare og varige. Dette har ført til bruk av granitt, grus, skifer, betong og galvanisert stål. Alt treverket er ubehandlet lerk. I gårdsrommet er det også lagt til rette for kompostering. Det er installert kompostreaktor i gjenbrukshuset til borettslagetFor å legge til rette for minst mulig bruk av privatbil er det satt av plass til sykkelparkering i stort omfang i gårdsrommet og i egne sykkelboder.
Klosterenga - vann
oppsamling av regnvann / vannrensing / overvannshåndtering
Hver leilighet har separate styringsenheter og målere for vannbruk. Det er installert tradisjonelt vannbesparende utstyr som sparedusj og todelt, lavtspylende toalett.
Regnvann blir samlet opp for bruk til hagevanning. Boligene har to separate avløpssystem. Ett leder vann fra toalettene direkte til byens kloakknett og videre til kommunalt renseanlegg. Det andre systemet leder gråvann til et renseanlegg i gårdsrommet. Her renses avløpsvannet med biologiske prosesser (rotsoneanlegg), helt uten bruk av kjemikalier. Renseanlegget er bygget opp av slamavskiller, forfilter, rotsoneanlegg, kummer, vanntrapp, dam, vannrenne og overflatevann.
Klosterenga -
fuktregulerende materialer / lavemitterende materialer
For å bidra til godt inneklima er det valgt å benytte naturlige og enkle materialer. Bærende skallmur i nordfasaden, isolert med 200 mm mineralull gir en naturlig pustende yttervegg som er temperatur- og fuktregulerende samtidig som enkle bygningsdetaljer og få materialtyper gir muligheter for enklere vedlikehold i fremtiden. Innvendige overflater i rom mot nord, øst og vest er ubehandlet tegl. I innvendige vegger er det valgt stål og gipsplater med miljøvennlig overflatebehandling. Som gulvbelegg er det valgt linoleum, fliser og parkett. Infrastruktur for sentralstøvsuger er bygget inn, slik at den enkelte selv kan velge dette. Hver leilighet er utstyrt med balansert ventilasjonssystem.
Klosterenga - universell
Alle leilighetstyper har livsløpsstandard og adkomst via heis, hvilket gir full valgfrihet for alle brukergrupper. Miljøvennlig materialbruk gir gode forhold for astma- og allergikere. Inngangsdører og heisdører har kontrastfarger som gir letter orientering for synshemmede.

Publisert
Kommunal- og regional-departementet: Bærekraftig bolig-planlegging, s.50,
Byggekunst, nr.3 2004 (s. 20-27) og nr. 6 1997
Inspirasjon Universell utfoming -en utfording, Norges handikap forbund, 2000
"Solar Combisystem for a multi-apartment building - the Klosterenga Project in Oslo", M. Meir, J. Rekstad, B. Sandnes, Universitetet i Oslo 2000
"USBL-OSLO, SUNH-EHEN: Klosterenga, Oslo - Final Technical Report", Per Monsen, mai 2002
"Ble de planlagte miljøboligene miljøriktige?", Kristin Holthe/ Sigrid Melby Strand, Byggforsk nov 2004