Enebolig med fokus på lavt energibehov og liten miljøbelastning
Nøkkeltall
-
Område
Totalt 300m2 inkl. leilighet og hjemmekontor
-
Energi
Kalkulert: 85 kWh / m2 / år (for utdypende informasjon: se eget vedlegg: Budstikka 18, Kongsberg, Norway - IEA.Task 28/30 - Solar Sustainable Housing
Eneboligen i Kongsberg er et pilotprosjekt innen lavenergiboliger i Norge. Hovedfokuset har vært å få til et prosjekt med lavt behov for kjøpt energi, hvor det konkrete målet er satt på ca. 85 kWh/m²/y. Dette er halvert i forhold til ordinære eneboliger på Kongsberg. Energibehovet til romoppvarming er satt til ca. 20 kWh/m²/y.
Det er valgt robuste, velutprøvde og brukervennlige løsninger, i tillegg til at huset skal gi et behagelig inneklima og være kostnadseffektivt.
Prosjektet er planlagt ut fra prinsippet om passiv enrgidesign vist i pyramideillustrasjon, der første og viktigste trinn er å redusere varmebehovet og el-forbruket mest mulig, og siste trinn er å velge energikilde ut fra resterende varmebehov, kostnader og lokal infrastruktur. Bedre isolering, utnyttelse av solvarme og ventilasjonsanlegg med ekstra høy varmegjenvinning er andre sentral stikkord.
Boligen er utstyrt med hjemmekontor og er på 240 m². I tillegg har huset en utleieleilighet på ca 55 m². Tomten er noe skjermet med trær og terreng mot øst og syd men har gode solforhold mot vest.
Prosjektet er støttet av Enova og Husbanken.
I boligen er det lagt stor vekt på å redusere varmetapet. For å oppnå dette har man brukt vinduer med trelags glass, argongass-fylling, to lavemisjonsbelegg og trekarm med lavt varmetap (U-verdi på ca.0.95W/m²K). To vinduer har også kryptongassfylling som senker U-verdien ytterligere ned til ca. 0.85 W/m²K. Ytterdører og balkongdører med en U-verdi på 0.8 W/m²K.
Yttervegger er utstyrt med 250 mm isolasjon, og yttertak med i snitt 370 mm isolasjonstykkelse, med henholdsvise U-verdier på 0.16 W/m²K og 0.10 W/m²K.
Gulv mot grunn er isolert med 250 mm ekspandert polyestyren, som gir en U-verdi på 0.11 W/m²K, inkludert varmemotstand i grunnen(se tegning).
Konstruksjonsløsningene i overgangen mellom gulv, grunn, yttervegg, etasjeskillere og tak er nøye gjennomtenkte og gir minimale kuldebroer. Dette er oppnådd ved bruk av prefabrikert ringmurselement og utvendige kryssisolerte vegger. Bruk av vindtettingen rundt dører og vinduer er dobbel og det er brukt A-takstoler og sperrer. Dette er anslått å gi en tetthet over fire ganger bedre enn forskriftskravet.
For å redusere el-forbruket er det montert lysarmatur med sparepærer i soverom og på våtrom. Og i kjøkken og stue er det brukt downlights med dimming.
Videre er det innstallert energisparende hvitevarer.
For å vise og kontrollere energiforbuket er det innstallert et sentralt bryterpanel hvor man kan slå av eller dimme belysningen. Det er også plassert et panel for å justere luftmengde og tilluftstemperatur etter behov. Det vil også bli installert et webbasert energioppfølgingssystem som skal vise reelt energiforbuk opp mot simulert energiforbruk.
-
bygningsintegrert ventilasjon
Det er valgt et bygningsintegrert ventilasjonssytem med roterende varmegjenvinner. Ventilasjonssystemet bruker et konvensjonelt ventilasjonsaggregat, men har bygningsintegrerte tilluft og avtrekksåpninger som gir korte luftføringsveier med lavt trykktap og lavt støynivå.
Oppvarmingsbehovet er lite og det er derfor kun installert en panelovn i stuen, med unntak av bad og vaskerom hvor det er varmekabler. Det er beregnet at tømmer felt på tomta vil kunne varme opp huset i 10 år.
Gjennom prosessen har man forsøkt å velge materialer med liten miljøbelastning og lite avgassing. Det er hovedsaklig brukt ferdig lakkert parkett og granpanel, i tilegg til keramiske fliser, pusset leca og gipsplater. Materialbruken vil være med å bidra til god luftkvalitet.