Flere søkemuligheter

Kvadraturen skolesenter

  Sist oppdatert 03.11.2011

Oppgradering og nybygg på skole med fokus på godt innemiljø og enøk

Korte fakta

  • Prosjektperiode: 2004
  • Arealforbruk: 19,3 m2 pr person (BTA)

Kvadraturen skolesenter er den største skolen i Vest-Agder fylke og fyller et helt kvartal i Kristiansand sentrum. På grunn av nye pedagogiske metoder, endrede fagtilbud og en sterk elevvekst i regionen var det behov for betydelig ombygging. En fortsatt lokalisering til sentrum var blant annet miljømessig begrunnet. Skolen har elever fra store deler av regionen, og sentral lokalisering gjør at en kan gi elever og ansatte et best mulig kollektivtilbud. Det er anlagt sykkelparkering i kjelleren, i direkte tilknytning til garderober og treningsanlegg.
Byggeprosjektet er gjennomført etter en modell som er lite brukt i den landbaserte byggebransjen. Den såkalte Vest-Agder-modellen er basert på erfaringer fra oljeindustrien (Norsok-samarbeidet) og forskningsprosjektet Samspill i byggeprosessen (SiB), og videreutviklet blant annet for å ivareta særlige krav som stilles etter lov om offentlige anskaffelser m.v. Alle aktørene trekkes tidlig inn i prosessen, slik at en utnytter deres kompetanse og sikrer helhetlige løsninger. Det betyr for eksempel at entreprenør- og leverandørleddet trekkes inn vesentlig tidligere enn vanlig, og at brukerne deltar gjennom hele prosessen.

kvadraturen - reduksjon

Kvadraturen skolesenter er den største skolen i Vest-Agder fylke og fyller et helt kvartal i Kristiansand sentrum. På grunn av nye pedagogiske metoder, endrede fagtilbud og en sterk elevvekst i regionen var det behov for betydelig ombygging. En fortsatt lokalisering til sentrum var blant annet miljømessig begrunnet. Skolen har elever fra store deler av regionen, og sentral lokalisering gjør at en kan gi elever og ansatte et best mulig kollektivtilbud. Det er anlagt sykkelparkering i kjelleren, i direkte tilknytning til garderober og treningsanlegg.
Byggeprosjektet er gjennomført etter en modell som er lite brukt i den landbaserte byggebransjen. Den såkalte Vest-Agder-modellen er basert på erfaringer fra oljeindustrien (Norsok-samarbeidet) og forskningsprosjektet Samspill i byggeprosessen (SiB), og videreutviklet blant annet for å ivareta særlige krav som stilles etter lov om offentlige anskaffelser m.v. Alle aktørene trekkes tidlig inn i prosessen, slik at en utnytter deres kompetanse og sikrer helhetlige løsninger. Det betyr for eksempel at entreprenør- og leverandørleddet trekkes inn vesentlig tidligere enn vanlig, og at brukerne deltar gjennom hele prosessen.

kvadraturen - energi

Bruk av dagslys og plassering av viktige funksjoner ut i fasaden er et overordnet mål for prosjektet. Glasspartiene inngår som vesentlige arkitektoniske motiv både mot øst og mot vest og er utviklet til et gjennomarbeidet miljømessig produkt. Aktive dagslysfangere er vurdert men er ikke valgt. Passiv daglysutnyttelse er derimot tatt hensyn til ved design av plan og fasade løsninger. Den omlag 60 m lang vestfasaden har fått horisontal solavskjerming, med en underdeling vertikalt. Dette gir fasaden en egen underdelt rytme, skapt av sol og skygge, og lyse og mørke partier. Bevisst bruk av dagslys sparer energiutgifter. Kravet til vinduskvalitet er høyt, for at energigevinsten ikke skal forsvinne i form av varmetap og kaldras. Lyskvaliteten har også en egenverdi utover hensynet til energibruk. Det er likevel kompromisset i skjæringspunktet dagslysinnfall og energitap.
Skolen er delt i tre fleksibilitetsgrader. Grønn sone er andel av arealet der vegger kan forskyves innen gitt modulsystem. Gul sone er arealer som kan bygges om, men inngrepene er mer omfattende. Rød sone er spesielle arealer som vanskelig kan tildeles nye funksjoner. I grønn sone forutsettes at det er teknisk lagt til rette for å flytte vegger m.h.t lys, varme, ventilasjon, støy og brannmessige forhold etc.
Et fjernvarmeanlegg er i utgangspunktet et distribusjonsanlegg for varmt vann. I dette tilfellet produseres det varme vannet på sikt ved Elkem Fiskå Verk ved hjelp av spillvarme. Fjernvarmen distribueres i to godt isolerte rør (tur-retur) nedgravd i bakken. Omlag 10 % av energien går tapt under transporten (samme som for elektrisitet). Ved skolen bygges en undersentral som er et varmevekslersystem der varmeenergien overføres fra fjernvarmen til byggets varmedistribusjonssystem. Varmetapene er små sammenliknet med bruk av oljekjel.
Et solfangeranlegg på 60 kvm2 er montert på en av fasadene. Et aktivt solfangeranlegg brukes til å varme vann som igjen brukes til romvarme eller varmt tappevann.

kvadraturen - innemiljø

Nybygget på skolen med hele fem etasjer har et hybrid ventilasjonsanlegg. Det er det største hybridanlegget i Norge. Løsningen ble valgt etter en studie av alternativer utført i samarbeid med Byggforsk. Tilluft tas inn gjennom en rist øverst i ytterveggen. Risten gir lavt trykkfall i luftstrømmen, som føres via vertikale kanaler på sør- og nordveggen ned til en kulvert  under kjellernivå. Det er installert  inntaksspjeld. Luften passerer en filtervegg og strømmer gjennom et varmevekslerbatteri. Luftvarmere gir ønsket temperatur før luften føres inn i ventilasjonskulverten og videre opp i vertikale sjakter. Grenkanaler fordeler luften til hvert enkelt rom. Spjeld er montert på hver grenkanal for behovsstyring. Det er montert CO2-føler i rom med høy persontetthet. Brukt luft evakueres fra rommene gjennom horisontale grenkanaler til avtrekkssjakter. I avtrekkstårn over tak er det installert varmegjenvinningsbatteri og avtrekksvifter som turtallsreguleres for å holde konstant undertrykk i avtrekkssjakten.

kvadraturen - materialer

Prosjektet har utformet egne prinsipper, metoder og prosedyrer som er brukt ved valg av materialer. Særlig fokus er satt på innvendige overflatematerialer og spesielle stoffer som fugemidler, lim og maling. Ingen materialer skal inneholde stoffer som er oppgitt i  SFTs Obs-liste. Materialer skal kunne gjenbrukes, og om mulig være produsert av gjenvunnet materiale. Miljøegenskapene under fremstilling og oppføring av materialene (gjelder energi/ressursforbruk, utslipp, avfallsproduksjon og arbeidsmiljøforhold) skal være gode. Transportbehovet skal reduseres til et minimum.
Den overordnede målsettingen for renhold er å tilrettelegge for renholdseffektivitet gjennom gode konstruksjonsmessige løsninger. Dette oppnåes ved tiltak som å holde tilfanget smuss inne i bygningen på et lavt nivå, å hindre dannelse av smussdepoter og å gi god tilgjengelighet til renholdspersonalet. Det er også sikret god renholdstilgjengelighet til ventilasjonssystemet. Gulvlister og terskler er brukt i minimalt omfang.

kvadraturen - universell utforming

Bygget gir gode akustiske forhold for alle brukere. Spesialkonsulent for lydforhold har vært benyttet fra prosjektstart. Krav til tørr byggeprosess og rasjonelt renhold i prosjektering (planløsning, materialvalg, møblering mm.) bidrar til godt innemiljø og tilgjengelighet for miljøhemmede. Bygget er dimensjonert for rullestolbrukere også når det gjelder møblering (sittegrupper, disk, studieverksted mm.). God planløsning og  merking i gulv i hovedetasje (til infoskranke og til nærmeste rømningsveg) gir god orienterbarhet.

kvadraturen - vann

Det er et mål at vannforbruket reduseres, og at regnvann benyttes der det ikke er krav til drikkevannskvalitet. Regnvann skal benyttes til vanning og spyling, og det er anslått en årlig utnyttelse på 1.500 m3. 29 % av det totale vannbehovet dekkes av oppsamlet regnvann. Det er også installert vannbesparende utstyr.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 19,3 m2 pr person (BTA)

ENERGI

Energiforbruk: 110 kWh/m2 for nybygg arealet, totalt for hele skolen: 121 kWh/m2(beregnet). Målinger ikke tilgjengelig
Energikilder: Primær energikilde er fjernvarme. Sekundær solenergi og elektrisitet.

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 13 154 kr/m2

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Tollbodgata 65, 4614 Kristiansand
Kommune: Kristiansand
Prosjektperiode: 2004
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg , Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon
Funksjon/Bygningstype: Skole/undervisningsbygg
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Miljøvennlige skoleanlegg, fem skoler med tilknytning til ØkoBygg