Nytt universitetssykehus i Trondheim, fase 2
Nøkkeltall
-
Område
106.000 m² BTA, 90.000 m² BRA
-
Energi
Det er nedfelt i prosjektets miljøoppfølgingsprogram at samlet energibruk ikke skal overstige 315 kWh/m²år. Kravet vil imøtekomme nye forskriftskrav samtidig som det legges til rette for lave driftskostnader gjennom bygningens levetid, basert på SINTEF-rapporten (se vedlegg) med energiramme på 320 kWh/m²år. Rammen inkluderer imidlertid ikke alle spesilbehov for sykehus, og er justert til 300 kWh/m²år.
-
Kostnader og støtte
1, 580 mrd kr fordelt på fire bygninger, ekskl. uteområder. Kr 15.500/ m² nybyggKr 9.200/ m² rehab. En del kostnader på tekniske entrepriser er ikke inkludert (bl.a IKT).
St Olavs Hospital skal utvikles til å bli et pasientfokusert prosessanlegg for helsetjenester, som tilpasses en velfungerende sykehusplan og formgis med en struktur og en design som underbygger disse kvalitetene. Sykehuset består av totalt av 10 hus (sentre) hvorav 2 er eksisterende. Byggefase 1 utgjør 4 sentre som alle er ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av våren 2006. Dette prosjektarket tar for seg byggefase 2 som består av de resterende sentrene.
Den bærende byformingsidé består i at sykehuset skaper en ny urban byplansituasjon på Øya. Det store bygningsprogrammet er delt opp i mindre enheter omkring sentral plass i en åpen kvartalsstruktur. Den sentrale del av tomteområdet bebygges i fase 1 og 2, og senere ekspansjon foregår i ytterområdene.
Det nye sykehuset organiseres som en egen bydel med kvartaler og gater som integreres i Trondheims eksisterende bystruktur. Kvartalsstrukturen gjenspeiler til en viss grad organisasjonsmodellen med sine kliniske og tverrgående sentra. Dette er organisert slik at ett organisatorisk senter kan vokse over i nabokvartalet der dette er hensiktsmessig. Oppdelingen i kvartaler gjenspeiler dermed til en viss grad organisasjonsmodellen, men låser den ikke. Denne utbyggingsstrategien muliggjør en etappevis utbygging som medfører minimum belastninger for pasienter og ansatte i utbyggingsperioden.
Kvartalsstrukturen muliggjør på samme måte senere ombygging og utvidelse av et kvartal uten å forstyrre drift i tilstøtende kvartaler. St. Olav Hospital skal fremstå som et helhetlig anlegg med en urban karakter, og med volumer og utforming som respekterer omgivelsene.
Byggefaser
Arkitektkonkurranse 1995
Byggefase 1 - vår 2006
Byggefase 2: høst 2005 - vår 2014
Skisseprosjekt okt 2003 - juni 2004
Forprosjekt juni 2004 - febr 2005
Funksjonsprosjekt febr 2005 - okt 2005
Detaljprosjekt fra okt 2005 som følger hvert senters /bygnings fremdrift
Byggestart okt 2005
Passiv solvarme: Glassarealene er dimensjonert for optimal
energigevinst gjennom solvarme og varmeavgivelse i kombinasjon med
solavskjerming.
TEV leverer fjernvarme basert på avfallsforbrenning, gass og varmepumpe.
Det er valgt roterende varmegjenvinnere i ca 80 % av arealet. Disse
gjenvinnere har høyere gjenvinningsgrad enn tradisjonelle gjenvinnere i
sykehus.
Tunge konstruksjoner i etasjeskillere gir akkumulering av
kjøleenergi slik at effekttoppene for varmebehov reduseres og mekanisk
kjøling unngås i endel arealer. Konseptet omfatter også reduksjon av
himlingsareal.
Det er valgt en optimal isoleringstykkelse basert på en totaløkonomisk årskostnadsberegning.
Det
er valgt VAV-styring av luftbehandlingsanlegg i endel kliniske områder
og i kontorområder. Dette reduserer energibruk til vifter og oppvarming
av tilluft gjennom reduserte luftmengder.
-
rent bygg
/
-
mekanisk ventilasjon
Rent bygg: Byggesaken gjennomføres etter RTB-konseptet (rent og tørt
bygg) basert på en egenutviklet RTB-kravspesifikasjon for byggesaken.
Luftbehandlingsanleggene
er basert på balanserte luftmengder med unntak av spesielle rom med
krav til trykkforskjeller og spesialavtrekk.
-
overvannshåndtering
/
-
grønne tak
/
-
grønnstruktur
Grønne omgivelser er god medisin. Minst 25 % av grunnflaten (inkl. takterasser) skal være grøntareal.
Sykehusparken og fremtidige gårdshager
planlegges med lokal overvannshåndtering. Den eksisterende sykehusparken og naturområdet
mot Nidelva bevares.
-
slitesterke materialer
/
-
renholdsvennlige materialer
/
-
naturnære materialer
/
-
lavemitterende materialer
Det er utviklet en materialvalgsveileder (prosedyre og verktøy) i fase
1 som setter krav til materialer som er slitesterke, renholdsvennlige,
naturnære og lavemitterende. Alle materialer skal godkjennes av
byggherren før bestilling.
-
miljøvennlig riving
/
-
ombruk av bygningsmasse
/
-
gjenbruk av materialer
Det er utarbeidet en avfallsplanenbasert på gjenbruk og kildesortering.
Bygninger som rives skal gjennomføres som miljøbasert riving med
gjenbruk av materialer.
Endel bygningsmasse tas vare på og utbedres
og skal brukes på nytt med nye funksjoner. Det er bl.a gjort forsøk på
gjenbruk av betong i vegoverbygging. Byggefase 2 vil inkludere gjenbruk
av tegl fra bygg som er revet.
-
miljøoppfølgingsprogram
/
-
samordnet transportplanlegging
/
-
brukermedvirkning
Miljøkoordinator (MK) er en funksjon som ivaretar det praktiske
arbeidet med å definere HMS-tiltak innenfor de ulike målområdene. MK
skal videre fastlegge ansvar for gjennomføring av besluttede tiltak,
bidra til implementering, og koordinere prosjekteringsgruppens arbeid.
Han rapporterer periodisk til PA for månedsrapport, og til KS/HMS.
Team
St. Olav (TSO) har innarbeidet en prosess for miljøriktig
prosjektering. Prosessen er dokumentert med en overordnet
Prosessbeskrivelse og Flytdiagram i TSOs KS/HMS-system. Miljøriktig
prosjektering er innarbeidet i TSOs HMS-plan, med tilhørende
"Sjekkliste og tiltaksplan HMS prosjektering". Planen oppdateres for
hver prosjektfase.
Helsebygg Midt-Norge (HBMN) beskriver i sitt
"Miljøoppfølgingsprogram" (MOP) strategier og overordnede målsettinger
for HMS i alle faser av prosjektet.
-
fremkommelighet
/
-
orienterbarhet
Det legges opp til at sykehuset skal kunne brukes av alle etter
hensikten, både som sykehus, arbeids- og studieplass. Alle rom som er
åpen for publikum, skal kunne brukes av alle
brukergrupper. Hovedinngang er felles for alle. Alle hovedinngangene
vender ut mot felles plass på samme nivå. Utearealene har møblering,
stigningsforhold, dimensjonering, belysning som ivaretar orienterings-
og bevegelseshemmedes behov. Disse hensyn er også tatt i utformingen av
lekeplasser. Felles oppholdsplasser er røykfri og det er ikke benyttet
allergene planter. Forhold som angår universell utforming skal løses på
detaljnivå.