Flere søkemuligheter

Omsorgssenter med bevisst materialbruk og utradisjonelle romløsninger

Publisert av: Katrine Hamre Sørlie, NAL Sist oppdatert 27.01.2017

I landlige omgivelser ved innsjøen «Stemmen» mellom Bryne og Sandnes, en liten halvtime sør for Stavanger, ligger Kvernaland omsorgssenter. Området preges av nyere sentrumsbebyggelse, kulturlandskap, viktige hjørnesteinsbedrifter og vakre turområder.

Korte fakta

  • Arkitekt: Asplan Viak AS | Jaja architects
  • Interiørarkitekt: Asplan Viak AS
  • Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
  • Prosjektperiode: 2011 - 2015
  • Arealforbruk: 3676 kvm (oppvarmet BRA), 3 parleiligheter, 24 singelleiligheter
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Mørk grønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701) , Lavenergihus klasse 1 (NS3700)

Prosjektbeskrivelse

Time kommune inviterte i 2012 til en begrenset plan- og designkonkurranse for et nytt omsorgssenter på Kvernaland. Kommunen hadde ambisjoner om et lavenergibygg og et ønske om at dette skulle være et sted for trygghet og hjemfølelse fremfor et institusjonspreget helsebygg. Da Asplan Viaks arkitekter i samarbeid med Jaja architects (DK) vant konkurransen om nytt omsorgssenter på Kvernaland var hovedideen tydelig: dette skulle være et sted for trygghet og hjemfølelse -  fremfor et institusjonspreget helsebygg. 

Senteret består av selvstendig avlastningsbolig for barn, omsorgssenteret (byggetrinn 1) med 27 utleieboliger for eldre, ulike offentlige helsetilbud og helsestasjon. Omsorgsboligene fordeler seg på tre fløyer med 8 boliger i hver. Det er tilrettelagt for en fremtidig dobling av antall boliger i byggetrinn 3. Hver fløy har et stort fellesrom hvor beboerne selv kan velge å være med på aktiviteter eller trekke seg noe tilbake uten å måtte være i egen bolig. Fellesfunksjoner og dagsenter knytter hver boligfløy sammen og tilreisende brukere gir et høyt daglig aktivitetsnivå i hoveddelen av bygget.

I utformingen av omsorgssenteret var det viktig å gi beboerne muligheten til å velge grad av sosial aktivitet og at man har visuell kontakt med fellesskapet fra sin egen omsorgsbolig. Følelsen av trygghet skapes gjennom daglig sosial kontakt, oversiktlighet og valgfrihet. Beboerne kan velge å være alene i nærheten av andre eller de kan være i midten av fellesskapet.

Kvernaland omsorgssenter er ikke en institusjon, men det er heller ikke et bofellesskap. Trygghet i egne boliger og ulike grader av fellesskap har stått i fokus. Senteret er formgitt med utgangspunkt i bolighus med tradisjonelle saltak, med bevist bruk av trematerialer og utradisjonell utforming på rommene.

Anlegget varmes opp fra et forbrenningsanlegg for trepellets i teknisk bygg. Varmen transporteres som vannbåren varme og er hovedkilde til oppvarmingen i alle rom. To takflater er dekket av solfangere som bidrar til oppvarming av vann.

Prosess

Byggherrens miljøambisjoner og sterke ønske om å fullføre kommunens første prosjekt med passivhus standard har vært avgjørende for at prosjektets mål har blitt fullført. Målsetningen var politisk forankret før prosjektstart og allerede i konkurransegrunnlaget var energiklasse definert. Time kommune har gjennomført prosjektet med delte entrepriser. Arkitekt for alle faser ble valgt gjennom plan- og designkonkurransen hvilket sikret at intensjonenen i vinnerforslaget ble videreført og lagt til grunn i alle prosjekteringsfase. Valg av entrepriseform sikret at samme prosjekteringsgruppe og kompetansenivå har fulgt opp og fullført alle faser og ambisjoner for prosjektet.

Prosjektet er ikke tverrfaglig koordinert som BIM-modell, men RIV og ARK har samkjørt sine modeller for å ha kontroll på de største rørføringer og innkassing/høyde himling. Det ville vært en fordel med BIM-koordinator tilknyttet alle prosjekteringsfaser.

Arkitekturbiennalen i Venezia

Kvernaland omsorgsenter er valgt ut til å delta i Arkitekturbiennalen i Venezia, sommeren 2016. Utstillingen regnes som den viktigste arena for samtidsarkitektur, og Kvernaland ble stilt uti den nordiske paviljongen. 

Energi

Passive tiltak i bygget er priorietert. Bygget er krevende med store arealer på tak og fasader. Det var målsetning om å bygge passivhus. For leilighetsdelen var dette med praktiske isolasjonstykkelser ikke mulig, men resterende bygg oppfyller passivhuskravene. 

Av tekniske tiltak er det valgt ventilasjonsanlegg med svært høy varmevirkningsgrad (ca 85% for barnebolig og omsorgssenter og ca 88% i leilighetsdel). SFP er <1,5kWt/m2 for alle systemene, og alle systemer –også i leiligheter har full behovstyring med spjeldoptimalisering. 

I alle samlingsrom er det CO2 følere for minimering av ventilasjonsluftsmengder. Det er benyttet mye lavemitterende trematerialer, linoleum og glass for å kunne benytte minimumsventilasjonen.

Det var ønske om full møbleringsfrihet i lokalene slik at det er generelt benyttet gulvvarme i alle lokaler med tillegg i kontorer ol. med lokale konvektorer.

Tappevannsbehovet utgjør størstedelen av varmebehovet i byggene slik at det er valgt en høytemperert energikilde med 2 pelletskjeler montert i eget teknisk bygg. Som backup er det installert elektorkjele.  Fordelingen skjer via nedgravde rør til byggene uten vekslere i systemet. Det er benyttet PEX-rør for høy temperatur på hovedfordelingen. Solfangere supplerer med varme til systemet ved å levere dette på returlinje til varmesentral for å kunne levere maksimalt med varme til systemet.

En sentral sirkulasjonspumpe fordeler varme til alle bygg/bygningsdeler hvor lokale fordelinger med veksler på tappevann er installert. Det er derfor et svært lite volum tappevann i systemet, noe som gir en lav risiko for legionellaoppblomstring.

Konstruksjon og materialbruk

Kvernaland omsorgssenter er prosjektert med mål om å være en ren trekonstruksjon og høyeste grad av overflater i tre både inn- og utvendig. Grunnet spennlengder og for å unngå noen søylepunkter ble mønedrager og primærbærende søyler omgjort til stål. Lettvegger er oppført med stålprofiler, men med overflater i tre.

Utvendig er omsorgssenteret kledd med 100% kjerneved av furu. For å understreke volumoppdelingen er det brukt 3 ulike dimensjoner på liggende kledning hvor ett og ett volum har samme dimensjon på kledningsbord. Stående kledning er oppført med en og samme dimensjon for å balansere uttrykket. All kledning er overflatebehandlet på fabrikk med 1 strøk «Holmengrå» beis for å jevne ut fargenyanser i gråningsfasen.

På tak er det benyttet høvlede takbord i hurtigvokst furu med Accoya-behandling. Tidligere leverandør av Accoya hadde sitt lager og produksjonsfasiliteter et steinkast fra Kvernaland og leverandøren av Accoya strakk seg langt for å levere til prosjektet. Accoya-behandlet treverk var en ny erfaring for byggherren og etter 3 år er takflaten stabil og patinert sølvgrå.

Det har vært viktig i prosjekteringsperioden å gjennomføre intensjonen om lavemitterende overflater og høyest mulig grad av tre. Arkitektene hadde et ønske om tregulv, men dette ble ikke godkjent av brukergruppen med hovedargumenter tilhørende drift og vedlikehold. Det er derfor benyttet gulvbelegg av linoleum med unntak av våtrom hvor det er lagt vinylbelegg.

Av økonomiske årsaker ble fellesrom/fellesbygg prioritert med tanke på kostnader i overflatevalg og har fått gjennomført bruk av overflater i tre.Materialvalget først og fremst begrunnet med treoverflatens unike egenskaper i forhold til menneskets opplevelse av et rom.Innvendige vegger er kledd med rettkant stående bord i 3% lyspigmentert gran, i kombinasjon med 15mm kryssfiner av bjørk i møbelkvalitet. Volumenes formspråk med vekslende møneretninger er i størst mulig grad videreført innvendig med spilehimling av 5% lyspigmentert gran. Omsorgsboligene har kryssfiner på vegger kombinert med våtromsplater på bad. Himling i boliger er av økonomiske årsaker utført som malt gips. Fellesrom i hver boligdel har en kombinasjon av rettkant panel av gran, kryssfiner i bjørk og spilehimling i gran. 

Teknisk bygg er også oppført i tre og inneholder et forbrenningsanlegg for trepellets som varmer opp vann til gulvvarmen og bidrar til at prosjektet er klassifisert som passivhus.

Universell utforming

Universell utforming har hatt høyeste fokus i alle prosjekteringsfaser. Automatikk, kontrastnivåer og rommenes utforming er prosjektert for å tilfredsstille alle krav om universell utforming.

Kvernaland omsorgssenter er et funksjonelt og effektivt helsebygg med et oversiktligst romforløp, med alt på ett plan og med trinnfrie utganger til omgivelsene. Bygget har tydelige transport og møbleringssoner. Flere hjørner er avrunder for å bedre framkommeligheten i transportarealene. 

Prosjektgruppen har i ettertid erfart at såkalte «HC-terskler» ikke er tilstrekkelig funksjonelle for eldre med rullator. Det er derfor ettermontert skråstilte metallplater for å gjøre det lettere å rulle over terskel til inngangsdør til leilighetene. Erfaringsmessig betyr dette at terskler med skråkant og maks 25mm høyde ikke kan benyttes i helsebygg.

Det er en utstrakt bruk av tre både ute og inne. Trematerialer har egenskaper som påvirker mennesker direkte. De er beroligende som overflate, varme å ta på og balanserer luftfuktighet og lukt. Forskning viser at rom i tre gir beboeren lavere puls enn i rom med for eksempel glatte malte flater.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 3676 kvm (oppvarmet BRA), 3 parleiligheter, 24 singelleiligheter
Oppvarmet bruksareal: 3087 m²
Antall beboere/brukere: 27
Glassandel av bruksareal: 13,2 %
Kompakthetsfaktor: 0,887m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

ENERGI

Energimerke: A (Mørk grønn)
Energikilder: Hovedenergiforsyningssystem: Bio-kjel
Annet energiforsyningssystem: Solfanger - termisk, Elektrokjel for vannbåren varme (Backup og sommerdrift utenom solfangerleveranse.)
Beregnet netto energibehov: 112 kWh/m²/år (NS3031)
102 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi: 120 kWh/m²/år (NS3031)
106 kWh/m²/år (NS3700/3701)

ENERGIPRODUKSJON

Varmeproduksjon: 31000 kWh/m²/år

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

Lokalt klima

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 15,7 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 5,7 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 29,8 kWh/m²/år
Vifter: 8,2 kWh/m²/år
Pumper: 0,2 kWh/m²/år
Belysning: 21,2 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 20,7 kWh/m²/år
LEVERT ENERGI
Direkte elektrisitet: 50,3 kWh/m²/år
Elektrisitet til solenergisystemer: 1 kWh/m²/år
Biobrensel: 54,9 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,12 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,09 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,06 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,8 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,03 (W/m²K)
Tetthetsprøving (målt): 0,52 (n50) [1/h]
Spesifikk vifteeffekt: 1,4 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 84 %

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 116 953 682 NOK eks.mva
Kvadratmeterpris (kun bygg): 31815 kr/m²
Prosjektstøtte Enova: 673750 kr
Prosjektstøtte Husbanken: 28000000 kr

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Gamle Åslandsvegen 27
Sted/bydel: 4355 Kvernaland
Kommune: Time
Prosjektperiode: 2011 - 2015
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Omsorgsboliger
Forskriftsnivå: TEK-10
Bygningskategori (TEK): Sykehjem , Boligblokk
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701) , Lavenergihus klasse 1 (NS3700)
Konkurranseform: Begrenset plan-og designkonkurranse
Entrepriseform: Delte entrepriser

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Time kommune
Arkitekt: Asplan Viak AS | Jaja architects
Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
Interiørarkitekt: Asplan Viak AS
Prosjektledelse (PL): Prosjektil AS
Miljørådgiver: Niras AS
Spesialrådgiver energi: Niras AS
Universell utforming: Asplan Viak
Rådgivere: Boye og Waage & Co (RIB) | Niras AS (RIV) | Sinus Elektro (Elektro) (RIE) | Boye og Waage & Co (RIBfy) | Norconsult AS (RIBr) | Sinus AS (RIA)
Hovedentreprenør: O. Torjussen & sønner
Byggeledelse: Prosjektil AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

PUBLISERT

Del av utstillingen i den nordiske paviljongen under arkitektbiennalen i Venezia 2016

KILDER

https://www.asplanviak.no/case/kvernaland/