Bokpaviljong på Tveita

Brage Banken Lervåg vant AHO-konkurranse med bokbyttebod av ombruksmaterialer. I dag presenterer han studentprosjektet på Den nasjonale konferansen for trearkitektur.

Studentprosjektet «Book Exchange» av Brage Banken Lervåg er tenkt bygget i mest mulig gjenbrukte materialer. Langs veggen til venstre går bokhyller med bytteklare bøker, til høyre benker for lesing og sosialisering.

Illustrasjon: Brage Banken Lervåg

Torsdag arrangeres Vårkonferansen 2024 av Den nasjonale konferansen for trearkitektur i Oslo. Hovedtema for denne utgaven av konferansen er kunstig intelligens i arkitekturen, men han som skal avslutte det hele er AHO-studenten Brage Banken Lervåg.

Lervåg vant i vinter AHO Works Award i klassen «Fremragende bruk av tre i arkitektur», for sitt studentprosjekt «Book exchange» – en tenkt bokbyttebod utenfor Tveita senter øst i Oslo, planlagt bygget med hovedsakelig ombrukne materialer.

– Vi ble sendt til Sirkulær Ressurssentral på Økern for å finne materialer. Da la jeg spesielt merke til veldig mye konstruksjonsvirke i tre i ulike dimensjoner, kryssfiner, stålkabler og stolpesko fra det store teltet til Statsbygg i Regjeringskvartalet, forteller Lervåg til Arkitektur.

«Intrikat og vakkert»

«Book exchange»-prosjektet var en del av studiokurset TAP – The Architectural Project, 3 Buildings, ledet av Beate Marie Hølmebakk og Chris-Johan Engh. Hølmebakk omtalte selv Lervågs bidrag i nominasjonen til AHO Works-pris og beskrev hvordan Lervåg hadde gjort «en samvittighetsfull studie av hvordan det tilgjengelige materialet kan passe sammen, utvides og utnyttes til det fulle har ført til en intrikat og vakker paviljong med en stadig skiftende samling av bøker og en benk».

Tomten til studentprosjektet er avlang og plassert utenfor senterinngangen på Tveita. Prosjektet til Lervåg er derfor langt og smalt i volum og plassert slik at forbipasserende kan gå gjennom bokboden på vei til handlerunden. På ene siden av boden finnes bokhyller, som stadig forandrer seg, mens den andre veggen består av benker. Med ramper er boden også tilpasset rullestol. Et ønske har vært å skape et interessant, transparent og trygt rom som samtidig kan virke intimt og privat.

Fant glede i detaljene

Student Lervåg tror det er spesielt det tekniske arbeidet med sammenføyninger og andre detaljerte løsninger, sammen med fokuset på gjenbruk, som gjør at hans prosjekt ble premiert. Han er glad i å jobbe med detaljerte løsninger og konstruksjonsprinsipper.

– Lengde-dimensjonene på de gjenbrukte materialene gjorde det også ekstra krevende å få til et høyt nok rom for eksempel. Da kom jeg fram til en løsning hvor jeg slisser og krysser finerplatene inn i det andre trevirke og fant en måte å sammenføye de på. Vekten av taket og veggene holdes også oppe ved hjelp av stålkablene jeg fant på ombrukssentralen. De fleste koblinger som danner rammekonstruksjonen selv tjener også flere formål, enten det er festepunkt for benken, bokhyllen, takrennene eller kablene. Konstruksjonsvirket er delt inn i nøye planlagte lengder for å kunne bruke både de lengre delene og avkappet i rammene for mer effektivt materialbruk.

Snitt av bokbyttebod eller bokpaviljong om du vil. Paviljongen har rullestoltilgjengelighet ved begge innganger og er tenkt plassert ved Tveita senter i Groruddalen.

Illustrasjon: Brage Banken Lervåg

Den tekniske detaljeringen var til tider krevende å få til å gå opp. Her aksonometrisk tegning av sammenføyning med plugger.
Illustrasjon: Brage Banken Lervåg

Brage Banken Lervåg, student ved AHO og vinner av AHO Works i klassen «Fremragende bruk av tre i arkitektur». Lervåg avslutter Vårkonferansen 2024 av Den nasjonale konferansen for trearkitektur.
Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

Potensialet i gjenbruk

Prosjektet endte derfor med en relativt kompleks konstruksjon bestående av syv sammenkoblede rammer i tre, samt glassplater som vegg- og takkonstruksjon. Deler av konstruksjonen kan også demonteres og lett flyttes.

– Jeg synes det er mye potensiale i gjenbruksmateriale, som kan bli fint. Det var noe jeg ønsket å vise gjennom dette prosjektet, sier Lervåg.

– Hva lærer du av å jobbe med denne type materialer?

– Jeg tenker det handler litt om å lære å finne verdien i de materialene man til en hver tid har tilgjengelig. Det har vært veldig verdifullt å se hvordan ulike materialer kan brukes best mulig og finne dets potensiale. Jeg synes det utfordrende med gjenbruk er at det fort kan bli seende ut som et lappeteppe, men lappeteppe trenger nødvendigvis ikke være negativt. Det kommer an på hva man vil få til. Samtidig får man jo også materialer med fin patina og materialene blir i større grad bestemmende for hvordan prosjektet tar form, noe som igjen er interessant å jobbe med, avslutter han.