– Noe som ikke virker

En nordisk paneldebatt om nabolaget som nøkkel i moderne byutvikling markerte i går temalanseringen av Oslo arkitekturtriennale 2022.

En nordisk paneldebatt om nabolaget som nøkkel i moderne byutvikling markerte i går temalanseringen av Oslo arkitekturtriennale 2022.

Plakat for Oslo arkitektur triennale der tittelen Oppdrag nabolag står over et bilde av offentlig byrom. Foto + tekst.

Oslo arkitekturtriennale 2022 har temaet nabolag, og skal frem mot festivalen fungere som et åpent laboratorium for nabolagstenkning.

Foto: Parabol Studio
>

– Det er noe som ikke virker. Det er en manglende generøsitet i moderne bydesign, sa triennalens nybakte direktør, Christian Pagh, under gårsdagens lansering av tema for festivalen i 2022. Triennalen har fått navnet «Oppdrag nabolag».

– Arkitekturopprøret er kanskje ikke alltid like presist, men viser at det er en misnøye blant innbyggerne, fortsatte han.

Pagh pekte på at uten bygninger som gir noe til mennesker og samfunn mister man følelsen av felleskap, og reduserer oss til individer uten tilhørighet. Etter å ha vist noen grimme eksempler fra enkelte bygninger i Oslo manet han til å se fremover og på de gode prosjektene som triennalen vil være del av i de 18 månedene frem til åpning.

Nordisk samling

Arkitekturtriennalen har allerede uttalt at de vil satse på nordisk samarbeid frem mot 2022, og hadde samlet et panel med byutviklere fra Finland, Sverige, Danmark og Norge til webinar. Alle uttrykte glede over temaet som var valgt, og mente det er svært viktig med et nordisk samarbeid rundt dette.

Hanna Harris, designsjef i Helsinki by, snakket om viktigheten av medvirkning, også etter at et prosjekt er ferdigstilt. Hun viste til det nye biblioteket Oodi i hjembyen, som ifølge Harris hadde satt finsk rekord i for- og samarbeid, og ført til en stor økning antall besøkere også ved byens førti andre biblioteker.

Byen = hjemmet

Fra Stockholm lanserte Dan Hill, direktør for strategisk design i Vinnova, konseptet ett-minuttsbyen som et motstykke til 15-minuttersbyen som det snakkes mye om i Paris.

– Byen er i større og større grad en del av hjemmet, vi lever mer og mer av livet ute i offentligheten, mente Hill, som jobber etter prinsippet om at alt henger sammen i byutviklingen. Han mener man kan begynne med dørhåndtak og jobbe seg oppover.

Hill og Vinnova har jobbet med et storstilt prosjekt med å omforme gater i Sverige og gjøre dem mer levelige for alle innbyggere, der enkle grep som lyssetting, møbler og stativer i tre og grønne lommer med dyrkekasser er blitt veldig populære innslag, med stor medvirkning fra både skolebarn og nabolag.

– Folk er veldig positive, selv fjerning av parkeringsplasser går greit i disse gatene, humret Hill.

>
Gate mellom høye bygg. Foto.

Dette Oslo-nabolaget var blant eksemplene direktør Christian Pagh viste på sørgelig nabolagsutvikling i hovedstaden.

Foto: Oslo arkitekturtriennale

Knytte det hele sammen

Camilla van Deurs, Københavns byarkitekt, viste også til (nesten for) populære byutviklingsgrep i den danske hovedstaden, der offentlige badeplasser også viser seg å være svært ettertraktet, spesielt det siste året.

Van Deurs fortalte at byen nå spør seg hvordan man kan lage nabolag i en tid med utrolig vekst, og pekte på ulike måter å dele inn byens områder på som en metode for nytenkning. Byarkitekten var bekymret for hvordan man nå knytter områdene sammen.

– Vi kan lage fine rom, men problemet er å knytte hele byen sammen. Vi kan ikke bare tenke på det enkelte gode nabolaget, men også hvordan vi binder hele samfunnet sammen med grønne årer, parker, broer, skoler og så videre, sa hun.

Hun anbefalte alle å følge med på lanseringen av det ambisiøse utviklingsprosjekt Jernbanebyen i København, som offentliggjøres denne uken.

Utfordringer på hjemmebane

Til sist var det Oslos eget byråd for byutvikling, Rasmus Reinvang, som fikk ordet, og brukte anledningen til å påpeke noen av vertsbyens utfordringer i byutviklingen. Begrenset med områder å utvikle, kommunens manglende eierskap av tomter, en rekordartet vekst, sekundærboliger, privat ansvar for byutviklingen og mangel på ikke-profitt-utviklere var noen av punktene han pekte på, men mente også at Oslo opplever en voksende kultur for urban tenkning og mobilisering.

Reinvaag pekte på at arkitekturen er nøkkelkonseptet ettersom byen blir trangere og mer befolket. Som miljøpolitiker var han optimistisk på den grønne byens vegne:

– Urbaniseringen is happening! Å utvikle de grønne byene riktig er en utfordring som kan redde planeten, og vi er allerede i gang, avsluttet byråd Rasmus Reinvang.

Les mer om Oslo arkitekturtriennales temalansering her.

>
>
>