Aktuelt / Byutvikling
Ut mot støykrav
Byplanekspert mener strenge støykrav ødelegger arkitektur og hindrer gode byplangrep i Bergen.
Byplanekspert mener strenge støykrav ødelegger arkitektur og hindrer gode byplangrep i Bergen.
Paradisalleen i Bergen trekkes frem som et bygg hvor strenge støykrav påvirker arkitekturen. Foto: Tag arkitekter
Hvorfor får nye, urbane boligprosjekter ofte kritikk for fasader som ikke passer inn og kommuniserer med omgivelsene? Spørsmålet er diskutert på ulikt vis, gjennom blant annet Arkitekturopprøret, de siste årene.
I Bergen mener nå Hans-Jacob Roald, dosent emeritus i byplanlegging ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), at noe av svaret ligger i for streng håndheving av regelverk knyttet til støy.
– Et levende bymiljø skal ha fasader og altaner ut mot gaten. Skal man lukke seg ute fra verden? Staten sier på den ene siden sier at det skal fortettes langs Bybanen og kollektivårer, mens den samtidig skjerper støykravene. Da går det ikke opp, sier Roald til Bergens Tidende.
Støy trumfer sol
Roald viser til en artikkel han publiserte i tidsskriftet Plan i høst sammen med to kollegaer. Her skriver de blant annet at «det kan virke som om kravet til støyreduksjon trumfer behovet for solrike utomhusarealer. Dette er spesielt viktig på Mindemyren, som i utgangspunktet har begrenset med sol».
– Støy har fått en helt sentral posisjon, og Statsforvalteren truer med innsigelse hvis grensene ikke overholdes. Men det kan fort gå på bekostning på andre tema. Studier viser at der husene lukker seg mot gaten, er det hyppigere kriminalitet og mindre trivsel. Det som gjør Bergen sentrum og andre gamle byer så fantastiske er jo at det sitter folk på altanen og følger med, sier Roald til Bergens Tidende.
Hans-Jacob Roald, dosent emeritus i byplanlegging ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), mener støygrenser ikke bør overdøve andre behov i byggeprosjekter. Foto: Brian Holmedal/HVL
Foto: Brian Holmedal– Definerte typologi
Bergens Tidende trekker frem prosjektet Paradisalleen av Tag arkitektur. Bygget har fått kritikk i samme avis for fasaden, men avdelingsleder Jesper Jorde forklarte valg av fasade slik i et svar på kritikken: «Slik områdeplanen for Paradis er utformet er det ikke mulig å legge sove- eller oppholdsrom mot Paradiskrysset, siden det der er et støynivå på over 70 desibel».
Jorde har også snakket med Arkitektnytt om dette temaet:
– Vi måtte inn med en svalgang-løsning for å komme ned til 65 desibel, først da kunne vi legge oppholdsrom mot gaten. Dette definerte typologi og uttrykk, og ble førende i den videre utformingen. Samtidig jobbet vi frem en fasade i tegl, som vi mener står seg veldig godt, sa Jorde den gangen.
Byråd delvis enig
Også Thor Haakon Bakke (MDG), byråd for byutvikling, er enig med Roald.
– Det er viktig å debattere om støykravene er for absolutte. Paradisalleen et eksempel der hensynet til støy får åpenbare konsekvenser som kanskje er utilsiktet. Også gode byrom handler om helse og gode liv, sier han til Bergens Tidende.
