Aktuelt / Byutvikling
Vil bygge klassisk i Kristiansand
I Kristiansand går Sv og Frp sammen om å la sentrums siste utviklingsområde være fri for «moderne arkitektur».
I Kristiansand går Sv og Frp sammen om å la sentrums siste utviklingsområde være fri for «moderne arkitektur».
Sørlandets hovedstad utvikles i rasende fart. Det storstilte Quadrum-prosjektet i sentrum er under bygging, og tidligere i år ble det første av det som i alt skal bli fem bygg ferdigstilt på tomta mellom jernbanen og motorveien som går gjennom byen.
Men ikke før det ene store sentrumsprosjektet omsider er under oppføring er kristiansanderne allerede godt i gang med å debattere utviklingen av et annet havneområdet. Lagmannsholmen, som på 1700-tallet huset den dansk-norske skjærgårdsflåten, og som i nyere tid har huset byens containerhavn, skal snart transformeres og utvikles til en ny bydel med boliger og næring. Men hvordan det skal se ut har nå skapt debatt.
SV og Frp er ikke de to partiene som er oftest enig. Men når det kommer til arkitektur, har to Kristiansands-politikere fra hver sin fløy funnet hverandre.
– Jeg er konservativ i noen spørsmål, det er det ingen tvil om. Ikke minst når det gjelder å bevare det arkitektoniske særpreget som Kristiansand har. Dette er kulturarv, sier Robin Hansson (SV) til Fædrelandsvennen. Sammen med Andreas R.K Jacobsen (Frp) hevder han i et leserinnlegg i avisen den tradisjonelle arkitekturens fane.
– Bydel for folk, ikke arkitekter
«Vi vil at folket skal lyttes til og at det bygges vakkert – dersom det skal bygges noe på Lagmannsholmen» skriver de to politikerne i leserinnlegget.
De to politikerne mener moderne arkitektur først og fremst er til for arkitekter. Det verste som kan skje, er at Kristiansand får sitt Barcode.
«Vi ønsker en Lagmannsholmen som er utviklet for barn, unge, studenter og eldre. Vi ønsker rett og slett en ny bydel for folk, ikke arkitekter. Derfor står SV og FrP samlet om å være tidlig ute og si nei til stygge, ruvende, sjelløse, bygninger, blottet for harmoni, utsmykning og menneskelig utforming», skriver de to.
– Vi vil ha en fin blanding av klassisk og moderne arkitektur. Vi er redd for å få sjelløse og kliniske bygg som ikke skaper trivelig atmosfære. Vi ser et nasjonalt opprør mot akkurat den type arkitektonisk stil, utdyper Hansson til Fædrelandsvennen.
Venstre: – Lytt til fagfolk
Venstres Christine Alveberg mener imidlertid at tospannet drar all moderne arkitektur over samme kam, og kaller det en «utrolig konservativ holdning».
«Lagmannsholmen skal bli en ny bydel, for fremtidens kristiansandere, og den bør være og se moderne og helhetlig ut. Og i det legger jeg også bærekraftig. Bærekraftige byrom og materialer, til en fornuftig sum. Det må ikke bygges tradisjonelt for å oppnå det» skriver Alveberg i et debattinnlegg som svarer Jacobsen og Hansson.
– Vår oppgave som politikere er å mene noe om hvilke kvaliteter et byrom skal ha. Vi skal diskutere størrelser og siktlinjer mer enn antall vinduer og om det er stygt eller pent når et bygg ikke er symmetrisk. Vi skal ikke leke arkitekter. Det har vi ikke kompetanse til, sier Alveberg til avisen.
Venstre har ikke fasiten på hva som er god arkitektur, påpeker Alveberg. «Når noe er vakkert, innbydende eller aktiviserende, er det ikke alltid lett å forklare hvorfor, men heldigvis finnes fagfolk som kan det. Derfor gleder jeg meg til å lese svarene deres. De har sikkert noen gode råd om hvor vi kan oppnå de kvalitetene vi ønsker i den nye bydelen», skriver hun.
Alveberg oppfordrer samtidig SV- og Frp-politikerne til å delta på arrangementer i initiativet Bylag Lagmannsholmen, et samarbeid mellom Kristiansand kommune og Bølgen bærekraftsenter, som er ment som en arena for idéutveksling og folkelig engasjement rundt byutviklingen på Lagmannsholmen.