Aktuelt / Teknologi
Livmorer og nanomaterialer
Med en ny eksperimentell essaysamling håper Ingrid Halland, redaktør for plattformen Metode, å skape nye måter å forstå overflatene rundt oss.
Med en ny eksperimentell essaysamling håper Ingrid Halland, redaktør for plattformen Metode, å skape nye måter å forstå overflatene rundt oss.
Fra en av høstens Metode-workshops.
Foto: Marco Ghilardi– Vi ønsket å lage en publiseringsplattform hvor arkitekter og kunstnere kan ha det litt moro med formatet tekstene blir presentert i. Noen av essayene er nesten på grensen til forvirrende og uforståelig, sier Ingrid Halland, ansvarlig redaktør for nettsiden og publiseringsplattformen Metode, som torsdag lanserer sin første samling tekster, «Deep Surface: Rethinking Surfaces with Art and Architecture».
Metode er et underbruk av Rom for kunst og arkitektur, og ble lansert i fjor.
Etter en åpen utlysning i fjor kom det inn 25 tekster, hvorav 11 bidragsytere fra inn- og utland ble valgt. Gjennom høsten 2022 har tretten norske og internasjonale kunstnere, arkitekter og kunsthistorikere samarbeidet for å utvikle eksperimentelle essays. I tillegg har den tyske filosofen Sybille Krämer og antropolog Tim Ingold skrevet to «keynote essays» til tematikken ‘Deep Surface’.
Overflater ikke overfladiske
– I vår tid trenger vi å få et nytt forhold til materialene rundt oss, og da er det interessant å undersøke hvordan overflatene er blitt teoretisert. All arkitektur er basert på utvinning av naturressurser. Hva er forholdet mellom innside og utside, innhold og form i vår tid? Og hvordan bør dette forholdet teoretiseres for å endre vår tilnærming til overflatene rundt oss, spør Halland.
Tematikken er også interessant fordi overflater ofte blir ansett som nettopp overfladiske, og derfor blir oversett, mener hun.
– Jeg tenker at det er akkurat i overflaten man kan se de dype sporene i vår tid. Man må bare se nøye nok.
Valget av overflate-tematikken er også pragmatisk, forteller Halland.
– Vi ville finne noe som kunne engasjere både kunstnere og arkitekter. Rom var tidligere et arkitekturgalleri som hovedsakelig stilte ut prosjekter. Etter at Gjertrud Steinsvåg tok over har ønsket vært å utvikle institusjonen til å drive med kunnskapsgenerering og kunstnerisk forskning, ikke bare formidling.
Overflater var et tema som kunne fange inn begge fagfelt, sier Halland.
Fra venstre: bidragsyterne Jenny Perlin og Neda Genova, samt Malin Langøy Aarbø, prosjektkoordinator på Rom.
Foto: Marco GhilardiFortid, nåtid, fremtid
Blant bidragsyterne i samlingen er Benjamin Blackwell fra University of Manchester, som har skrevet om nanomaterialer.
– Det har vært lite kritisk tenkning rundt sånne materialer. Grafen er et materiale som utvinnes i et laboratorium, og som mange teknologioptimister mener er redningen i fremtiden. Men det er ikke så mange som har undersøkt hva det egentlig er, hva slags prosesser som foregår, og hvordan vi skal forstå overflater som i stadig større grad er betinget av helt usynlig prosesser, på et nivå ingen kan se, sier Halland.
AHO-stipendiat Nick Walkleys essay handler om avanserte 3D-printede reproduksjoner av kunst og arkitektur, og undersøker dermed overflatene på 3D-printede objekter. Den kanskje mest eksperimenterende teksten er arkitekt Julie Barfods poetiske essay – egentlig er det et dikt, forteller Halland – om overflater mellom mor og barn, om livmorens overflater.
– Overflatene kan fortelle mye om både fortid, nåtid og fremtid. Man kan få mye ut av overflatene ved å lese og studere dem på en inngående måte.
Ingrid Halland, ansvarlig redaktør for nettsiden og publiseringsplattformen Metode, et underbruk av Rom for kunst og arkitektur.
Foto: Ilja C. Hendel– Nye måter å relatere til materialer
Hver tekst inneholder også kommentarer og refleksjoner om hvert essay fra de andre deltakerne.
– Som alle små, relativt smale publikasjoner så er nok også Metode for et interessert publikum. Men arbeidet med å utvikle essayene har også ført til mange ideer om hvordan man kan tenke nytt om kunst og arkitektur, mener Halland.
– Det er en interessant tematikk også for praktiserende arkitekter. Det er så mye mening som ligger i overflatene, som påvirker hvordan vi forholder oss til materialene rundt oss. Forhåpentligvis kan disse tekstene være med og gi ny forståelse, og gjøre at man finner nye måter å relatere til materialene.
Arbeidet og tekstene får en annen form når man møtes utenfor de tradisjonelle forsknings- og utdanningsinstitusjonene.
– Det å møtes og lese hverandres tekster, diskutere, finne koblinger og utfordre hverandre, på et uavhengige møtested, utenfor universitetsrommene, det har helt klart stor verdi.
Metode – «Deep Surface: Rethinking Surfaces with Art and Architecture» lanseres torsdag 26 januar på Rom for kunst og arkitektur i Oslo.
