Aktuelt / Teknologi
Vil ha lavkarbon som standard
Lavkarbonbetong kan bli bransjestandard over natten, man må bare endre bestillingen, sier Anni Onsager i Øystre Slidre kommune. Hun håper å få i gang en «palmeolje-kampanje» for betong.
Lavkarbonbetong kan bli bransjestandard over natten, man må bare endre bestillingen, sier Anni Onsager i Øystre Slidre kommune. Hun håper å få i gang en «palmeolje-kampanje» for betong.
Det nye Tøyenbadet i Oslo under bygging. Her er det brukt lavkarbon klasse A, som kutter CO2-utslipp med 36 prosent, sammenliknet med tradisjonell betong.
Foto: Tove Lauluten / Oslobygg KF– Jeg ble litt overrasket da jeg skjønte at det var mulig å bare endre bestillingen til klasse B og dermed få ned CO2 utslippene med 15 prosent. Hvorfor er ikke det da standard?, sier Anni Onsager.
Hun er prosjektleder for Øystre Slidre kommunes klimatiltaksinitiativ Klima+.
Onsager håper å få i gang en kampanje liknende den som økte bevisstgjøringen rundt palmeolje, da nordmenn nærmest over natten krevde en slutt på bruk av regnskogødeleggende palmeolje i produkter.
Onsager har vært i kontakt med både Norcem, Betong Norge og Betong Fokus, og alle sier det samme: Det er ikke noe i veien for å gå over til klasse B.
– Det koster ikke mer, og er bare en litt annen blandingsoppskrift. Dette vil man kunne gjøre nærmest over natten, sier hun.
Anni Onsager, prosjektleder for Øystre Slidre kommunes klimatiltaksinitiativ Klima+.
Foto: Geir H. SkatteboEtterspør minimum B
Betongleverandører er ofte små og lokale. Men selv de små skal ikke ha noe problem med å gå over til B, sier Onsager.
– Det er mange myter man henger seg opp i, som at den trenger lenger herdetid og man bruker mer tid på byggeplass. Men det gjelder i liten grad B, men noe for A og mer for pluss og ekstrem lavkarbonbetong, påpeker hun.
I Øystre Slidre vil kommunen nå etterspørre minimum lavkarbon klasse B i alle anbud, og motivere alle utbyggere til å gjøre det samme.
Kutter 15 prosent
Ryfoss Betong AS var positive fra første kontakt, forteller Onsager. De er Miljøfyrtårn-sertifisert og den største aktøren i Valdres, og vil nå informere alle sine kunder om at muligheten finnes selv om det ikke etterspørres i anbud.
For å gå til A må leverandører ha litt mer kapasitet, men de finnes også stort sett over hele landet. Med kvalitet A kan man kutte 36 prosent i utslippene. B vil kutte 15 prosent fra uklassifisert nivå.
At man ikke bestiller lavkarbonbetong dreier seg ofte om manglende bevissthet, mener Stein Stoknes fra Futurebuilt.
Foto: Torbjørn TandbergFuturebuilt: – Nærmer seg standard
Klasse B får man uten vesentlige merkostnader og er tilgjengelig i stort sett hele landet, mens Klasse A koster noe mer og er ikke tilgjengelig overalt ennå, påpeker Stein Stoknes, faglig leder i Futurebuilt.
– Det tar tid før ting er tilgjengelig i alle kriker og kroker av landet, sier Stoknes.
– Er det bare å endre bestillingen?
– Det skal ikke være noe problematisk. Klasse B begynner å nærme seg standard.
– Hva er grunnen til at det tar tid?
– Først og fremst mangel på etterspørsel. Utbyggere og kommuner må i større grad begynne å kreve det i sine anskaffelser. Leverandørene må ofte se at det er et marked før man tilbyr noe. Byggebransjen er glad i forutsigbarhet og velutprøvde løsninger, og det er en generell treghet i bransjen.
Ofte handler det om manglende bevissthet, mener Stoknes.
– Man må begynne å bestille på klima, ikke bare på pris.
– Må vekk fra solnedgangsnæringer
Stoknes påpeker også at man i Futurebuilt-prosjekter er over på mer ambisiøse løsninger, som pluss- og ekstrem-klassene.
De senere årene har nye betongtyper som slaggbetong og hybridbetong vist at man kan få lavere klimautslipp enn tradisjonell, sementbasert betong. Sammenlignet med standardbetong er CO2-utslippene nesten halvert på de beste produktene. Disse typene baserer seg imidlertid gjerne på «solnedgangsnæringer».
Framstillingen av slaggbetong er basert på slagg fra smelteverksindustrien som er en begrenset ressurs. Det samme er flygeaske, et restprodukt fra kullkraft, og som man bruker til å lage hybridbetong.
– For at lavkarbonbetong ikke skal bli et blindspor må man finne nye, varige ressurskilder. Det er for eksempel knyttet store forventninger til betong med innslag av kalsinert leire, i stedet for klinker og sement, påpeker Stoknes.
