Flere søkemuligheter

En effektiv, passasjervennlig og ”grønn” lufthavn.

Publisert av: Katrine Hamre Sørlie Sist oppdatert 27.09.2017

Utvidelsen av Oslo lufthavn Gardermoen representerer en videreutvikling av norsk byggeskikk, med utstrakt bruk av naturmaterialer og med enkle og nøkterne løsninger. Terminalen oppleves som et samlet bygg ved at den nye delen har blitt en integrert del av opprinnelig bygget og har fått samme karakteristiske takform og volum. Utvidelsen har bidratt til å forsterke lufthavnens profil som effektiv, passasjervennlig og ”grønn” og har fått den høyeste miljøklassifiseringen oppnådd på noen flyplass i verden – BREEAM Excellent.

Korte fakta

  • Arkitekt: Nordic — Office of Architecture, assistert av NSW Arkitekter
  • Interiørarkitekt: Nordic - Office of Architecture
  • Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim AS
  • Prosjektperiode: 2009 - 2017
  • Arealforbruk: 97208 m2 (oppvarmet BRA)
  • Miljøambisjon: BREEAM Excellent , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Den opprinnelige terminalen på Gardermoen har vært beskrevet som Europas mest effektive flyplassterminal. Forklaringen ligger i at det er én sentralisert terminal med en veldig enkel utforming. Den opprinnelige terminalen ble tegnet av Aviaplan med Niels Torp, Skaarup og Jespersen og Narud Stokke Wiig, nå Nordic — Office of Architecture, som arkitektpartnere.

I 2008 utlyste Oslo lufthavn plan- og designkonkurranse for Terminal 2. Etter å ha vunnet konkurransen i februar 2009 dannet Nordic arbeidsfellesskapet Team_T sammen med Narud Stokke Wiig, Norconsult, COWI, Dr. Ing. Aas-Jakobsen og Ingeniør Per Rasmussen.

Byggherren beskrev utvidelsen som en terminal 2. Nordic og Teamt_T valgte å forlate dette begrepet i konkurranseinnleveringen og la til grunn at det fortsatt er kun én terminal. Den består av én sentralbygning med én innsjekkingshall, én bagasjehall for innland og én bagasjehall for utland. Tre pirvinger: vest, nord og øst er knyttet til sentralbygningen.

Sentralbygningen er forlenget vestover med samme takform som eksisterende terminal og i samme dimensjon som utvidelse øst som ble bygd et par år tidligere. Slik ble landsidens enkelhet forsterket samtidig som det ga en innsjekkingshall med maksimal fleksibilitet for fremtidig flyselskapsstruktur. Terminalens enkle form gjør at den er svært arealeffektiv. Den virker romslig, men har under halvparten av arealet, sammenliknet med flyplasser som Kastrup og Arlanda som har samme antall passasjerer og reisende.

Flyplassens togstasjon er integrert i terminalen og har fått en optimal plassering midt i hallen slik at gangavstandene blir kortere for togpassasjerene enn før. Takkonstruksjon over stasjonen er nyansert med mye lysinnslipp slik at stasjonsfunksjonen tydeliggjøres. Per 2016 var kollektivandelen til og fra lufthavnen på 70 %, som er den høyeste andelen i Europa.

Den nye piren er gitt et nytt arkitektonisk uttrykk med både krumme og dobbelkrumme flater. Holdninger til materialbruk, konstruksjon og struktur baserer seg likevel på de gamle pirene for innland og utland slik at bygningen skal oppleves som en del av ett, samlet terminalanlegg. Taket har utvendig kledning av kjerneved eik, mens innsiden er dekket med lyse, perforerte metallpaneler. Form og lysinnslipp er inspirert av passasjerflyten i området. Belysningen følger variasjonene i det naturlige lyset og er styrt til å følge døgn og årstider.

Terminalen har fått den høyeste miljøklassifisering oppnådd på noen flyplass i verden, pr. år 2017, BREEAM Excellent. Dette er oppnådd gjennom en helhetlig tilnærming til miljø med felles strategier for programmering og design, teknologi og drift i planleggingen fremfor de enkelte tiltak alene. I tillegg til redusert areal-, energi-, vann- og avfallsforbruk, har prosjektet hatt fokus på bærekraftig materialbruk med hensyn til ressursbruk, godt innemiljø og et så lavt forbruk av helse- og miljøfarlige stoffer som praktisk mulig. Prosjektet skulle bidra til å forsterke Oslo lufthavns profil som en effektiv, passasjervennlig og ”grønn” flyplass.

Avinor Oslo Lufthavn - T2 ble nominert til Arkitekturprisen 2017.

Prosess

Prosjektet har bestått av mer enn 150 kontrakter, en blanding av total-, general- og utførelsesentrepriser, men med et grunnleggende likt sett av kontrakts- og administrative bestemmelser i bunn

En prosjekteringskontrakt for alle rådgiverdisipliner både på fly-, land- og terminalside. Prosjekteringsgruppen har vært samlokalisert i hele prosjektperioden, og fra oppstart på de første byggearbeidene i 2011 også med byggeledelsen og OSLs koordineringsorganisasjon mot drift, på Gardermoen. Dette har vært en ubetinget suksess.

Prosjekteringen har foregått i BIM med Revit og Tekla som hovedverktøy. Dette har vært et nybrottsarbeid, det er den største og mest komplekse BIM-modellen som er laget i verden til nå, og den er levert som-bygget og med all driftsinformasjon innlagt.

Prosjektet er levert på tid, innenfor budsjett, uten særlige driftsforstyrrelser i en periode med sterk trafikkvekst, og med tilnærmet ingen feilprosjektering.

Økonomi/merkostnader og finansering

14.500 MNOK prosjektkostnad. Ca 10% prosjekteringkostnad.

Prosjektet ble tildelt økonomisk støtte fra Enova i to ulike tilskudd på til sammen 35 MNOK. Dette er fordelt på 5 MNOK til satsning på snøkjøling og 30 MNOK til satsning på passivhus og lavenergibygg i utbyggingen.

Erfaringer

Ett arkitekt- og ingeniørteam med ansvaret for enfaglige og tverrfaglige prosesser og leveranser.

Samlokalisering av prosjekteringsgruppen har vært svært positivt. Likeså at vi har vært samlokalisert med prosjekt- og byggeledelsen tett på byggeplassen og med nærhet til brukerne.

Åpen og meget god dialog mellom rådgivere og byggherre.

Tiltransport av tekniske rådgivere (RIV og RIE) til totalentrepriser etter utsendt konkurransegrunnlag har ikke fungert like godt og skyldes mangel på parallell fremdrift med den konsekvens at det er blitt svært mange revisjoner på arbeidsgrunnlag, for eksempel på himlinger. De samme utfordringene har vi opplevd i sammenheng med det omfattende omfanget av leverandørprosjektering.

Energi

Energiforbruket er minimalisert gjennom den nye pirens form, høye isolasjonsverdier og tetthet i ytterhuden, og høy gjenvinningsgrad i ventilasjonsanlegg. Pir nord og Sentralbygning vest er bygget etter passivhusstandard.

Oslo lufthavn har sitt eget fjernvarme- og fjernkjølenett. Den primære kilden for den termiske energiforsyningen er varmepumpe. Kilde til denne er energi fra renset avløpsvann, varme gjenvunnet fra kjøleanlegget og varme lagret i grunnen (via brønner) fra sommersesongen.

På sommeren tilføres bygningen kjøling fra snø som lagres gjennom vinteroperasjonene. Smeltevannet fra snølageret forsyner fjernkjølenettet gjennom sommeren med kjøling ved behov. Etter at det kalde smeltevannet er utnyttet tilbakeføres dette i snølageret for reinfiltrering. Overskuddsvann fra smelteprosessen føres ut av systemet. Snøkjølesanlegget er unikt i Norge og på verdensbasis er det få tilsvarende anlegg.

Konstruksjon og materialbruk

I prosjekterings- og gjennomføringsfasen har det vært utført en omfattende kontroll av byggematerialer. I tidlig fase i planleggingen ble det besluttet å stille svært høye krav til andel resirkulert materiell, blant annet på stål, og miljøvennlig betong iblandet aske som tilslag. Sammen med valg av trekledning på taket på den nye piren utgjorde disse tiltakene over 30 prosent reduksjon i byggetiltakets CO2-utslipp.

Materialer er behandlet på en måte som fremhever deres naturlige egenskaper og karakter mest mulig. Utstrakt bruk av limtre i konstruksjoner og eikegulv kontrasteres med kalde materialer som norsk marmor, glass, aluminium og corian. Materialvalg og belysning er utviklet tett sammen for å optimalisere romlige kvaliteter og elementenes betydning i anlegget.

Klimatilpasning

I fremtidens klima er det forventet at nedbørmengdene kommer til å øke og at intensiteten i forbindelse med dette også vil være høyere. I forhold til dette er det viktig å utforme drenering av takflater som tar høyde for dette, både i forhold til naturlig avrenning og nødoverløp. I Pir nord er det for taknedløpssystemene lagt til grunn en nedbørsmengde som er 25 % høyere en bransjestandard. Det er i tillegg lagt opp til flere uavhengige system, slik at funksjon skal være ivaretatt dersom et system skulle tettes eller vedlikeholdes.

I forhold til temperaturer er det også predikert at man vil få større svingninger i utetemperatur enn det som er tilfellet i dag. I forbindelse med dette har vil lagt opp til robuste kjøle- og varmesystem i terminalbygningen som skal kunne håndtere dette på en god måte.

Areal og transport

Et overordnet bærekraftparameter er arealbruk. Terminalens enkle form gjør at den er svært arealeffektiv. Den virker romsligere, men har under halvparten av arealet til blant annet Kastrup og Arlanda, men med samme antall passasjerer. Dette betyr at den kan bygges og drives billigere og er dermed mer miljøvennlig.

Prosjektet har lagt til rette for økt kapasitet på miljøvennlig tilbringertransport til lufthavnen. Jernbaneverket har som følge av T2-prosjektet gjennomført en prosjekterings- og utbyggingsprosess med samme byggelledelse og prosjekteringsgruppe. Oslo lufthavn hadde i 2014 en kollektivandel på 68 prosent, og majoriteten bruker tog. Ingen andre lufthavner i Europa har høyere kollektivandel. Avinor satte i 2008 et mål at andelen skulle økes til 70 prosent i 2020 og 75 prosent i 2030.

Universell utforming

Planløsningene og romfordeling er planlagt for å gi enkel og forutsigbar publikumsflyt. Den reisende skal f.eks. skifte retning så få ganger som mulig i sitt gangforløp gjennom bygningen for å være trygg og ha kontroll på hvor man er. Dette for å sikre en enkel logistikk og unødvendig behov for skilting. Det er lagt opp til ventesoner og mulighet for å hvile på sittemøbler underveis i Terminalen. For å korte ned lange gangavstander er det lagt inn rullefortau ved ankomst på galleriene og på vei til ankomst/ bagasjeutlevering.

Ved utforming av HCWC, heiser, trapper varsel- og oppmerksomhetsfelt, luminanskontraster etc. er TEK 10 og NS11001-1 lagt til grunn for prosjektering. I tillegg har Ullensaker kommune hatt egen veileder for universell utforming. Det er lagt vekt på å benytte standard løsninger i så stor som mulig grad da de er gjenkjennelig og forståelig i bruk. Det er allikevel en del tolkningsmonn i regelverket. Trapper, heiser, tekniske sjakter og toaletter skal være gjenkjennbare i bygningen og lette orienteringen.

Det er lagt vekt på at terminalen skal være utformet med romgeometri og lydabsorberende materialer som gir god romakustikk og lite etterklangstid. Da gulv og vegger i stor grad må være harde overflater for å ta mye slitasje og samtidig være enkel å renholde, er himlingene benyttet til lydabsorberende flater i alle områder.

Ytterlige tiltak:
Ved innsjekkings- og gateskranker er det installert teleslynge i alle skranker. I tillegg er det helt nytt at det også er lagt teleslynger i gulv i et område på ca. 50 kvm i hvert venteområde ved gate. Dette har ikke vært utprøvd på flyplasser før.

I Pir nord er det lagt opp til trinnfri rømning for å sikre gode rømningsmuligheter for alle.

Heisparet som til daglig benyttes for varelevering og har adkomst rett til uteområdene kan benyttes som evakueringsheis. Det er etablert et seksjoneringsskille med brannklasse REI120-M rundt heisene og slusen foran slik at personer med redusert mobilitet kan evakuere til sikkert sted og fraktes ut.

Tydelige og enkle ganglinjer for ankommende og avreisende passasjerer sikrer enkel navigasjon for alle.

Himlingen styrker forståelsen av en lineær gangstruktur.

Møblering og faste bygningsstrukturer er holdt i kontrasterende farger.

Andre tiltak

Grunnvannsforekomsten ved Gardermoen er Norges største grunnvannsreservoar. Byggearbeidene er gjennomført med spesielle tiltak for å beskytte dette mot utslipp.

I tillegg til redusert areal-, energi-, vann- og avfallsforbruk, har prosjektet hatt fokus på bærekraftig materialbruk med hensyn til ressursbruk, godt innemiljø og et så lavt forbruk av helse- og miljøfarlige stoffer som praktisk mulig.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 97208 m2 (oppvarmet BRA)
Bruttoareal (BTA): 140000 m²
Oppvarmet bruksareal: 97208 m²

ENERGI

Energiforbruk: Netto energibehov: 93 kWh/m2 år. Levert energi: 79 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
Basert på 97 208 m² oppvarmet bruksareal. Inkluderer ikke passasjerbroer, kulverter o.l.
Energikilder: Varmepumpe vann-vann (Varmepumpe fra energibrønner, spillvarme renseanlegg samt gjenvinning av kondensatorvarme (fra kjølemaskiner)), Fjern-/nærvarmeanlegg (Energisentralen basert på varmepumpe og kjeler (el og bioolje) suppleres med fjernvarme fra Hafslund.), Elektrokjel for vannbåren varme (Spisslast.), Bio-kjel (Backup. Tidligere oljekjeler konverteres til bioolje.),
Beregnet netto energibehov: 124 kWh/m²/år (NS3031)
93 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi: 102 kWh/m²/år (NS3031)
79 kWh/m²/år (NS3700/3701)

ENERGIPRODUKSJON

Varmeproduksjon: 950000 kWh/m²/år
Kjøleproduksjon: 1150000 kWh/m²/år

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

NS3031 standardklima

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 28,77533742 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 4,621978644 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 9,849658464 kWh/m²/år
Vifter: 23,38485104 kWh/m²/år
Pumper: 2,97051683 kWh/m²/år
Belysning: 22,76066476 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 10,46320056 kWh/m²/år
Romkjøling: 1,180857543 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 20,09603222 kWh/m²/år
Andre energiposter: 143 kWh/m²/år
LEVERT ENERGI
Direkte elektrisitet: 97,66 kWh/m²/år
Elektrisitet til varmepumpesystemer: 9,26 kWh/m²/år
Olje: 0,36 kWh/m²/år
Gass: 7,35 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,12 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,13 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,17 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,85 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,024 (W/m²K)
Tetthetsprøving (målt): 0,5 (n50) [1/h]
Spesifikk vifteeffekt: 1,5 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 85 %

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 8000 m

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Edvard Munchs veg, 2061 Gardermoen
Sted/bydel: Oslo Lufthavn, Ullensaker, Norge
Kommune: Ullensaker
Prosjektperiode: 2009 - 2017
Status: Ferdigstilt, Fredet / vernet
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg , Interiør , Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon
Funksjon/Bygningstype: Transport og infrastruktur , Industribygg
Forskriftsnivå: TEK-10 , TEK-07
Bygningskategori (TEK): Forretningsbygning , Kontorbygning , Lett industri/verksteder
Miljøambisjon: BREEAM Excellent , Passivhusstandard (NS3700/3701)
Konkurranseform: Begrenset prosjektkonkurranse
Entrepriseform: Delte entrepriser , Hoved-/generalentreprise , Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Avinor AS
Arkitekt: Nordic — Office of Architecture, assistert av NSW Arkitekter
Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim AS
Interiørarkitekt: Nordic - Office of Architecture
Opprinnelig arkitekt: Nordic - Office of Architecture
Prosjektledelse (PL): Nordic — Office of Architecture
Miljørådgiver: COWI AS, Hjellnes Consult AS
Spesialrådgiver energi: COWI AS
Universell utforming: Narud-Stokke-Wiig Arkitekter AS
Rådgivere: Dr. Ing. A. Aas Jakobsen AS (RIB) | COWI AS (RIV) | Ingeniør Per Rasmussen AS (RIE) | Norconsult AS (RIBfy) | COWI AS (RIBr) | COWI AS (RIA)
Byggeledelse: ÅF Advansia AS
Underentreprenører: NCC, Veidekke, Hent, Oras, Veidekke, Bravida, Kone, AF
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.