Flere søkemuligheter

Terrengtilpasset studentby med passivhusstandard

Publisert av: Per Anda / NAL Sist oppdatert 22.03.2017

Berg studentby ligger like ved NTNU på Gløshaugen, ved innfartsveien til Trondheim fra sør. Vinnerprosjektet fra arkitektkonkurransen innebar at gamle Berg studentby fra 60-tallet ble revet til fordel for en moderne og tett studentby som har fordoblet kapasiteten. For å rettferdiggjøre miljøbelastningen som riving innebærer, ble det satset tungt på et fremtidsrettet og miljørettet nybyggeri som både er energieffektiv, universelt utformet og godt integrert i landskapet.

Korte fakta

  • Arkitekt: Svein Skibnes Arkitektkontor AS
  • Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
  • Prosjektperiode: 2007 - 2011
  • Arealforbruk: 17 500 m2 (brutto BTA) fordelt på 644 beboere
  • Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Den siste delen av nye Berg studentby var innflytningsklar i januar 2011. Studentbyen ligger på en skrånende tomt med over 20 m fall mot vest i bydelen Berg, som ligger på sørsiden av midtbyen, sentralt plassert, bare en kilometer unna Gløshaugen, NTNU. Hele anlegget er på 17 500 m² og har 644 studenthybler, en dobling av antallet fra den forrige studentbyen. Det er gode buss-, gang- og sykkelvegforbindelser.

Tomten ligger i en sydvendt helling med fall på over 20 meter mot vest. Prosjektet består av et terrengtilpasset bygningsmasse med hybler og en rekke selvstendige hus på toppen med bokollektiv, hybelmotell og familieleiligheter, samt felles- og støttefunksjoner.

For å svare på stedets utfordringer, kom arkitektene frem til en noe spesiell typologi. En klart todelt struktur med en solid toetasjes betongbase, og enkeltstående toetasjes bokser plassert oppå. "Slangen" snor seg langs kotene i terrenget og danner en base hvor "kubene" plasseres oppå og krager ut over basen i større eller mindre grad.

"Slangen" utgjør den største delen av bygningsvolumene og er prosjektets stukturerende element på tomta. Denne massive basens hovedideé er å ta opp i seg fallet på tomta ved å grave seg inn i terrenget, og dermed skape gode og universelle adkomstforhold til de aller fleste boenhetene uten å ta i bruk heis. Formen er mer retningsdannende enn kubene og angir hvor hovedferdselen på tomten skal gå samtidig som de er ment å strukturere tomta og definere de store uterommene.

Kubene er frittstående bokser på to etasjer plassert oppå "slangen", og inneholder bofellesskap med åtte hybelenheter. Hver kube skal kunne oppleves som et eget "hus" slik at man dermed knytter et større eierskap til det, samtidig som de knytter prosjektets skala til villabebyggelsen i området. Det dannes uterom mellom de trapesformede kubene som fremstår som private med utsikt og kveldssol. Av økonomiske grunner har det i løpet av prosjekteringsfasen blitt bygd flere kuber enn i konkurranseutkastet. Da modulbugging ble valgt, ble det stilt spesielle krav til planløsningene i kubene. Elementer som f. eks trapp og bad måtte nå planlegges innenfor de enkelte modulene.

Konseptet har gitt store muligheter for universell utforming av uteareal med adkomst til de fleste bofellesskap uten bruk av heis. Formen til slangen er mer retningsdannende enn kubene og angir hvor hovedferdselen på tomten skal gå samtidig som de er ment å strukturere tomta og definere de store uterommene. Slangen har løst utfordringer med vanskelige grunnforhold pga kvikkleire. Kubene på sin side er prefabrikert som elementer, noe som bidro til å holde byggetiden nede.

I fellesarealene finner man kafé, vaskeri, husvertkontor, boder og felles postkasser. Det er også flere steder på tomten lagt opp for sykkelparkering, med tilhørende grøntarealer.

Prosjektet ble fremhevet for en realisme, kostnadseffektivitet, stedstilpasning og en særegen karakter med sitt todelte grep.

Byggeprosess

Et tett samspill med geoteknikere ble viktig for å plassere "slangene" strategisk der en unngikk kvikkleiren på tomta. Det ble valgt å kjøre ut 20.000 kubikkmeter masse fra tomtens toppunkt og fordele i nedre del av tomta. I tillegg valgte entreprenørene å bygge nedenfra og oppover for å holde trykk på leiren. Siden tomta ligger i et etablert boligområde benyttet man kun én transportvei både inn og ut av området. Med begrenset riggeplass pga. parallelle planering- og byggearbeid skulle det lite til for at det kunne oppstå kø og forsinkelser, noe de måtte unngå for enhver pris. Logistikken ble utfordrende og månedsplaner hvor leveranser måtte planlegges ble avgjørende for å komme i land innenfor den korte byggetiden.

Økonomi og finansiering

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har et mål om å dekke en større andel av studentenes boligbehov i Trondheim, for blant annet å kunne bidra til å holde prisene på studentboliger lave.

Nye Berg studentby hadde en prislapp på 397,4 mill kr. Av dette kom 94,5 mill kr fra Kunnskapsdepartementet, 250 mill kr i lån fra Husbanken. Prosjektet mottok 750 000 kr i kompetansetilskudd fra Husbanken til gjennomføring av arkitektkonkurransen og 4,9 mill kr fra Enova som støtte for energitiltak. Resten av investeringen er dekket av SiTs egenkapital.

Energi

Minimum 40% av mulig tilført energi dekkes av andre energikilder enn elektrisitet. Det er benyttet vannbåren fjernvarme til alt tappevann, og vannbåren varme til ventilasjonsluften i servicebygget, mens elektrisitet brukes til romoppvarming og ventilasjon i boenhetene.

Kubene har 35 cm isolasjon i yttervegger og gulv, og 45 cm isolasjon i tak. Netto energibehov var beregnet til 79,2 kWh/m2/år. Moholt studentby bruker til sammenlikning 320 kWh/m2 år.

Tettheten i kubene er målt til 0,6 luftomskiftninger i snitt i timen ved 50 pascal undertrykk. I forhold til tradisjonelle bygg er kubene små enheter med store overflater, derfor var det ekstra viktig å konstruere tette enheter. Kubene består av 8 moduler, og en testmodell ble produsert på Skanska Husfabrikken. Denne ble trykktestet og termografert og kontinuerlig forbedret med fokus på små detaljer, tekniske sjakter og rørgjennomføringer til ønskelig resultat var oppnådd.

Andre tiltak som er gjennomført er behovsstyrt ventilasjon, EC-vifter i ventilasjonsanlegget, bevegelsesfølger på lys i næringsdelen av servicebygget og LED-belysning i korridorer, utelys og nødlys.

tabell-energibehov_2 tabell-energibehov

Gjenbruk av materialer

Gamle Berg studentby bestod av 294 boligenheter, hvorav 270 ble revet og 24 rehabilitert.

Et av målene for prosjektet var å ha en miljøvennlig bruk av byggematerialene. SiT opprettet tidlig kontakt med Stavne Rebygg for å tidlig kunne planlegge en effektiv sortering av riveavfallet. AF-gruppen og Stavne rebygg var ansvarlig for rivningsarbeidet. 95% av materialene ble sortert. Lysarmatur, minikjøkken, dører, panelovner, brannslanger, blandebatterier og stendere ble hentet ut. 250 vinduer ble tatt ut og videresolgt. Knust betong og tegl ble benyttet som fyllmasse og tilslag. Rester av trematerialer gikk til varmegjenvinning.

Av tilført materiale til nye Berg var ca 40% lokale materialer (basert på LEED), mens resirkulerte materialer eller produkter var på ca 11%. Andelen sortert materiale var 89% fra byggetiden takket være at de kontinuerlig har hatt en person ansvarlig på miljøstasjonene.

b=725 berg_rives

Universell utforming

Prosjektets terrengbehandling ga store muligheter for god universell utforming av uteareal og adkomstsituasjon til de fleste bofellesskap uten bruk av heis. Rullestolbrukere og andre brukere kan enkelt ankomme de ulike nivåene på tomten ved hjelp av terrengbearbeiding, ramper og heis.

Anleggets hovedkonsept med slangen som graver seg inn i terrenget på den ene siden gjør at man anvender terrenget til å skape universell tilgjengelighet i store deler av anlegget. Det er lagt opp til universell ”besøksstandard” ved at nedre etasjen i både slangen og kuben er tilgjengelig i hovedsak ved hjelp av terrenget, og med heis der det trengs. Det finnes også hybler som er spesielt tilrettelagt for rullestolbrukere. De klare fargene rundt inngangspartiene står i kontrast til trepanelet i fasadene, og ved hvert inngangsparti er det installert en lykt som lyser opp bakken og taket foran alle dørene for å gi bedre visuell lesbarhet. Det er valgt materialer som i liten grad slipper ut gasser med tanke på allergikere og generelt inneklima. I tillegg er det inkludert en akustikker i prosessen for å sikre en hensiktsmessig akustikk i de forskjellige rommene.

foto ute 8011

Konstruksjon og materialbruk

“Slangene” er satt sammen av bærende Con Form vegger og dekker som ble satt sammen på byggeplassen. Den knappe riggeplassen og begrensningen i tid gjorde at Skanska etter råd fra arkitekten valgte prefabrikering av de 37 ”kubene” fremfor å bygge dem på plassen. Ved å prefabrikere ”kubene” ble byggeplassen avlastet, både plass-, og tidsmessig. Hver av kubene ble satt sammen av 8 modulelementer, hvorav to var så brede at de ble kjørt med politieskorte om natten. Når modulene var ferdige kunne en ”kube” settes sammen på en og sammen dag. I frykt for fukt i konstruksjonen ble det ble ikke montert moduler i regnvær og et spesiallaget mobilt tak ble montert under isolering og tekking av kubene.

Utenpå rommodulene ble det montert ferdige vegger av prefabrikerte sandwich-elementer i betong som bærer lasten fra taket. Fasaden består for øvrig av furupanel lagt vertikalt på slangen og horisontalt på kubene. Som følge av prefabrikasjonen har det oppstått synlige skjøter.

Alle vinduer består av trerammer som er kledd med aluminium for å sikre lang levetid og enkelt vedlikehold.

Modulene på husfabrikken ble grundig testet for å sjekke isolasjon og lufttetthet for at de kunne kvalitetssikres innenfor passivhusstandard. Det har i tillegg blitt praktisert rent bygg under oppføringen. Om lag 40% av tilført materiale var lokale og ca 11% av materialene tilført var resirkulert.

foto byggeprosess025 modul

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 17 500 m2 (brutto BTA) fordelt på 644 beboere
Bruttoareal (BTA): 17500 m²
Antall beboere/brukere: 644

ENERGI

Energiforbruk: Netto energibehov: 81 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3031 og standard klima)
Energikilder: Fjernvarme/nærvarmeanlegg (til tappevann og vannbåren varme til ventilasjonsluft i servicebygget), Elektriske panelovner og lignende (romoppvarming og ventilasjon i boenhetene)
Beregnet netto energibehov: 79 kWh/m²/år (NS3031)

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 397 400 000 NOK
Kvadratmeterpris (kun bygg): 22708 kr/m²
Prosjektstøtte Enova: 5900000 kr

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Odd Brochmannsvei 1-187, 7051 Trondheim
Sted/bydel: Berg bydel
Kommune: Trondheim
Prosjektperiode: 2007 - 2011
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Boligområder/ boliganlegg
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Konkurranseform: Åpen plan og designkonkurranse

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT)
Arkitekt: Svein Skibnes Arkitektkontor AS
Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
Rådgivere: Dr. Ing. A. Aas Jakobsen AS (RIB) | Sweco Norge AS (RIV) | Vintervoll AS (RIE) | Neas Consulting (RIBr) | COWI AS (RIA) | Rambøll (RIG, RIVa)
Hovedentreprenør: Skanska Norge AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Berg studentby - NTNU-oppgave - Holand, Tone & Kopperud, John Olav (Jan. 2011)

Prosjektbeskrivelsen er utarbeidet av NAL med bakgrunn i informasjon og bilder fra studentoppgave i Arkitekturens teori og historie ved NTNU, støttet av Husbanken.