De jobber for klimavennlige og bærekraftige bygder. Fra venstre Ingvild Kilen Rørholt, Zero, Aasmund Bunkholt, Trefokus, Øystein Bull-Hansen, NAL og Marius Holm, Zero. Foto: NAL

Bygda har kommet for å bli

Tekst Perann Sylvia Stokke Sist oppdatert 29.01.2014
Denne uken var 48 deltakere i prosjektet Framtidens bygder samlet til to-dagers oppstartsseminar ved Harestua på Hadeland. Hvordan kan den enkelte bygd bli et attraktivt sted å bo og leve i på en bærekraftig måte? Dette fikk de ulike pilotprosjektene mulighet til å diskutere, samt å få inspirasjon og innspill til løsninger.

Valg av sted for oppstartseminaret var ikke tilfeldig. Harestua er et av pilotprosjektene fra første runde som allerede er godt i gang. På vei til samlingen fikk deltakerne se utviklingsområdet som skal bli nye Harestua sentrum og fikk en introduksjon til mål og ambisjoner og hvilke metoder som benyttes i arbeidet.

– Når man skal jobbe med stedsutvikling er det viktig å vite hva man er, hva man vil, og fortelle det. Det er også viktig å velge bort noe som ikke passer inn, sier Øystein Bull-Hansen. Han er NALs prosjektleder for Framtidens bygder – samarbeidsprosjekt som NAL, Zero og Trefokus står bak.

DSC_2750I løpet av de to dagene presenterte deltakerne sine bygder og sitt potensiale, jobbet sammen i workshop, fått inspirasjon og innspill og knyttet kontakter. Samlingen ble ledet av Michael Lommertz fra NAL.

- Det ser ut som seminaret har vært til god hjelp og gitt enda mer energi til bygde-prosjektene. De fikk jobbet med å bli mer bevisst sine egne særpreg og ambisjoner, oppsummerer Bull-Hansen.

Foto: Engasjerte deltakere knyttet til prosjektet i Birkenes diskuterer og lufter mulige retninger med Roar Svenning fra Bygda 2.0-prosjektet på Stokkøya. ) Foto: ccccc

Bærekraftig vekst og økt livskvalitet på bygda
Framtidens bygder-satsningen har nå blitt landsdekkende med tilsammen 12 pilotprosjekter fra Birkenes kommune i Agder i sør til Flakstad i Lofoten i nord. Prosjektet støttes av midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

– NAL har vært en ny og spennende samarbeidspartner for oss i stedsutviklingsarbeidet, både faglig og i forhold til utvidelse av kontaktnettet. Pilotprosjektene som deltar i Framitidens bygder har bredde og variasjon og mange kan lære gode metoder. Nasjonal overføringsverdi er viktig, derfor støtter vi dette prosjektet, sier Judith Kortgård fra KMD.

Ildsjeler, kompetent bistand og politisk forankring
Å spille på lag med innbyggerne og de lokale ildsjelene er noe pilotprosjektene fremhever som viktig. I tillegg er politisk forankring helt avgjørende.

DSC_2682DSC_2682DSC_2682DSC_2682DSC_2682På Harestua har ordføreren i Lunner kommune og grunneieren månedlige møter. Nå skal de i gang med å lage en kvalitetsplan for Sagparken - det nye sentrumsområdet.

– Vi ser at mye hadde skjedd uansett, men ved å delta i Framtidens bygder har det skjedd mye positivt i forhold til omdømmebygging og forpliktelse i kommunen. Det har vært veldig fint å få inn kompetanse fra fagfolk og få kommentarer til planer og høringsuttalelser, sier Vibeke Buraas Dyrnes, prosjektleder i regionrådet for Hadeland.

Foto: Fra venstre, Kristin Molstad, klimapådriver for Hadeland, Vibeke Buraas Dyrnes, prosjektleder regionrådet for Hadeland og Harald Tyrdal, ordfører i Lunner kommune.

Fakta:
De fem nye pilotprosjektene er Engeslandstunet, Birkenes kommune i Aust-Agder, Kvitseidbyen, Kviteseid kommune i Telemark, Dombås sentrum, Dovre kommune i Oppland, Bærekraftig ny bydel i Fosnavåg, Herøy kommune i Møre og Romsdal og Kystbyen Brekstad, Ørland kommune i Sør-Trøndelag.