Flere søkemuligheter

Bygdeutvikling tuftet på dugnadsånd

Publisert av: Iselin Ekman / NAL Sist oppdatert 09.08.2017

Innbyggerne i skogsbygda Engesland bygget barnehage på dugnad, sikret ny bensinpumpe og kjøpte opp butikken og ledige arealer i sentrum for å kunne utvikle bygda videre. Nå har de engasjert arkitektkontoret Snøhetta for å se på den videre utviklingen av Engeslandstunet.

Korte fakta

  • Arkitekt: Snøhetta as

Prosjektbeskrivelse

Engesland ligger i Birkenes kommune i Aust-Agder. Bygda er omgitt av skog, elv, vann, heier og jordbruksarealer.  I Engesland sentrum er det svært kort vei til alt. Innenfor en radius på 200m ligger skole, barnehage, idrettsanlegg, kirke, bedehus og forsamlingslokale. Omtrent 80 personer bor i sentrum, men for øvrig bor folk spredt, så det meste av transporten foregår med bil. Barnehagen ble for noen år siden bygget på dugnad av bygdefolket for en total pris på 550 000 kroner. Nå er det startet en tyttebærfestival med mål om å plukke to tonn tyttebær til en lokal produsent. Med denne dugnadsånden skal bygda utvikles videre.

Hovedmålet er økt tilflytting og økt aktivitet i sentrum gjennom å skape en sosial møteplass som knytter folk tettere sammen og samtidig gjøre det mulig for flere mennesker å flytte til bygda. Rasjonelle og lettstelte leiligheter er en mangelvare. 

Bygdefolket gikk derfor sammen om å kjøpe den lokale butikken, i tillegg til ytterligere 20 mål tomt. Her skal det i første omgang bygges ny butikk og aktivitetshus med leiligheter i andre etasje. Neste byggetrinn er flere boliger, også de i tilknytning til butikk og aktivitetshus. Det er en utfordring å skaffe nok inntektsgivende arbeid på Engesland, og slik hindre at bygda blir en pendlerbygd. I prosjektet vil man derfor  se om det er mulig å kople salg av leiligheter til at nye folk som ønsker å drive gårder eller annen næringsvirksomhet flytter til bygda.

Prosjektet bidrar til en mer bærekraftig utvikling ved at bygda vitaliseres og folk trives. Hele omstillingsprosessen tar utgangspunkt i lokale ildsjeler og lokale ressurser. I tillegg vil prosjektet gi ny kompetanse til innbyggere som deltar. Prosjektet samarbeider med lokale skogeiere om leveranse av tømmer til bygging av aktivitetshuset og har engasjert arkitektkontoret Snøhetta til å levere en mulighetsstudie for utviklingen av Engeslandstunet med fokus på klimavennlig arkitektur, lavt energiforbruk og bruk av lokalt trevirke. Det vil også bli lagt godt til rette for gående og syklende i Engesland sentrum.

Prosessen hittil

Engeslandstunet er tuftet på dugnadsinnsats, og ledes av en lokal prosjektgruppe med underliggende arbeidsgrupper. Prosjektet støttes av kommunen i form av en prosjektmentor.

Arbeidsgruppene løser konkrete oppgaver underveis ved å knytte til seg relevant kunnskap, og ved å bruke innbyggernes dugnadsvilje. I løpet av sommeren 2014 ble det opprettet en verdibank for å kartlegge kunnskapen og kompetansen som finnes i bygda.

Prosjektet har kontakt med personer med kompetanse på kostnadsberegning og kommunen stiller ansatte til rådighet i forhold til, regulering, infrastruktur og andre planfaglige oppgaver.

Oktober 2014 engasjerte Engeslandstunet arkitektkontoret Snøhetta til å lage en mulighetsstudie. I den forbindelse ble det arrangert en felles workshop i begynnelsen av november hvor inviterte deltagere fra bygda og prosjektgruppen deltok.

Økonomi og finansiering

Prosjektet har mottatt støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Bolyst-midler.

Økonomi er den største utfordringen i prosjektet, men utgangspunktet er at butikk og aktivitetsbygg vil bli finansiert ved salg av leiligheter. I tillegg vil Merkur-programmet vil bli benyttet til støtte for ny butikk. Resten av utviklingen vil bli finansiert ved salg av tomter og boliger.

Birkenes sparebank står til rådighet i forhold til kjøp av tomt og lån til bygging.

I tillegg bidrar lag og foreninger i bygda med egne midler til bygging av aktivitetshus.

Erfaringer så langt

Prosjektet har i 2014 fått stor oppmerksomhet. Dette har bidratt til å gjøre det enklere å nå inn på viktige arenaer, både når det gjelder økonomi og bærekraftig byggeri. Oppmerksomheten har derfor hatt en positiv effekt på prosjektutviklingen.

Underveis i prosessen er det derimot blitt stadig tydeligere at det er behov for drahjelp fra profesjonelle aktører. I bygda er det en del ivrige ildsjeler som er villige til å satse, men det er likevel ingen som innehar den nødvendige kompetansen til å drive et så omfattende og krevende prosjekt. Frykten er at man mister den lokale styringen på prosjektet og at store konsulentregninger vil kunne komme til å tynge prosjektet unødvendig. 

I oppstartfasen har det vist seg å være  vanskelig å skaffe nok kapital til å kunne betale arkitekthonorar. Det er få eller ingen finansielle aktører som våger å satse før man ser konturene av et konkret byggeprosjekt. Engeslandstunet er for øyeblikket i en kritisk fase der prosjektet både mangler kapital og en stabil organisasjon. Bygdefolket er blitt oppfordret på ny til å bidra med økonomisk for å sikre nok midler til å betale Snøhetta.

Likevel er nok det å skaffe personer fra bygda til å drive prosjektet videre den største utfordringen. Alle driver egentlig på men noe de ikke kan, og bruker tid de ikke har…

Planarbeid

Kommunens politikere er meget positive til prosjektet. I kommuneplanen står det at Engesland utvikles som et levende bygdesentrum. Det er denne formuleringen prosjektet er i ferd med å realisere.

Kommuneplanen krever at det skal utarbeides en reguleringsplan for stedet. Administrasjonen er godt orientert om satsingen, og har lovet at reguleringsplan o.l. skal prioriteres høyt. Alle prosesser som må gjennom kommunen har høy prioritet.

Kommunen har en samfunnsutvikler som jobber tett på prosjektet og er en pådriver for utviklingen. Mulighetsstudiet fra Snøhetta, med en overordnet plan for området, vil kunne bidra til at kommunen kan komme raskere i gang med det nødvendige arbeidet.

Det er satt av 150 000 NOK i kommunens budsjett for planlegging av vann og kloakk på Engesland i 2015, og 1 MNOK i 2016. 

Areal og transport

Engesland sentrum er så lite at all transport innenfor sentrumsområdet er mulig å gjøre til fots, forutsatt en god tilrettelegging. Prosjektet satser utover dette på fortetting som et viktig miljøtiltak.

Engesland Drivstoff AS som har anlegg i sentrum, vil jobbe for å etablere hurtigladestasjon i nær tilknytning til og i Engeslandstunet. Det vurderes om det skal etableres et felles parkeringsanlegg som kan hindre at bilene dominerer sentrum og det nye tunet.

I planleggingen av boliger på området inngår det at beboere skal få en el-bil til felles benyttelse.

Energi

Eksisterende butikkbygg varmes opp med elektrisitet. Leilighet i bygget varmes opp av elektrisitet og ved.

Nye boliger og butikk/aktivitetshus vil få en klar miljøprofil, og et av tiltakene som vurderes er bruk av solfangere og solcellepaneler.

Prosjektet jobber og i tett samarbeid med bygdas skogsbønder som kan utnytte tømmerdriften mer effektivt ved å tilføre trevirke/treavfall til sentraloppvarming.

Man vil også undersøke muligheten for bruk av varmepumpe som henter energi fra elv, jord eller vann.

Engeslandstunet er i dialog med E-on Wind som planlegger å bygge vindmøller i kommunen. Dersom de får byggetillatelse, vil man vurdere muligheten for at Engeslandstunet i fremtiden kan forsynes med strøm produsert fra disse.

Konstruksjon og materialbruk

Tømmer vil komme fra skog i Engesland. Videre er tanken at lokale bedrifter i kommunen skal levere vinduer, dører og skillevegger til byggeprosjektene.


PROSJEKTDETALJER

Kommune: Birkenes
Prosjekttype: By-/ stedsutvikling , Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Boligområder/ boliganlegg , Forretning / handel
Forbildeprogram: Framtidens bygder
Konkurranseform: Direkte engasjement

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Engeslandstunet SA
Arkitekt: Snøhetta as
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.

Dette innholdet er en del av Framtidens bygder

Framtidens_bygder_logo_gjennomsiktig