Fra venstre: Lasse Kilvær, Stålforbundet, Perann Sylvia Stokke i NALs fagavdeling og Anne Sigrid Nordby, Asplan Viak. Foto: NAL/Andreas Fadum Haugstad.

Er du som arkitekt klar for å møte fremtidens sirkulære økonomi?

Tekst Dagny Marie Bakke Sist oppdatert 29.09.2017
Om kort tid kan du som arkitekt få krav om å lage en plan for hvordan materialer ved ombygging eller riving kan demonteres og gjenbrukes. Du må være kreativ, finne løsninger og materialvalg som gir minst mulig avfall. Innføring av krav om en slik plan i alle byggeprosjekter er et av flere strakstiltak som skisseres i Eiendomssektorens veikart mot 2050.

— I dette viktige veikartet som Grønn Byggallianse har utarbeidet, slås det fast at utvikling av en sirkulær økonomi, en økonomi basert på gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning, er det viktigste byggsektoren må ta tak i framover, sier Perann Sylvia Stokke i NALs fagavdeling.

Hun har hatt ansvar for utvikling kurset Design out waste – sirkulær økonomi og design for ombruk (Arkitektenes hus, 24. oktober). Med seg har hun hatt ekspertene Anne Sigrid Nordby og Lasse Kilvær.

— Arkitektene må bli mer bevisst hvilke muligheter som ligger i en sirkulær økonomi, og hvordan det vil påvirke arkitektrollen. Mange byggherrer har tilsluttet seg disse strakstiltakene og vil etterspørre kompetanse hos arkitektene, fremhever Stokke. 

Hvordan jobber NAL med dette temaet?

— NAL arbeider med å kartlegging av hva som skjer på området. Mange ulike fagmiljøer har fokus på dette. Vi undersøker hvordan våre medlemmer jobber med ressursoptimalisering og andre temaer innen sirkulær økonomi. Vi ser også på hvilke krav og retningslinjer som er på trappene og konsekvenser for arkitektens arbeid samt hva vi kan bidra med når det gjelder bevisstgjøring og kompetanseutvikling i bransjen, påpeker Stokke. 

Holdningsendring

Vi har lagt merke til at produktdesign som kan gjøre produkter mer holdbare, enklere å reparere, oppgradere eller bygge ut er et av 54 tiltak i Europakommisjonens handlingsplan (2015) for å oppnå en sirkulær økonomi. I midten av juni kom stortingsmeldingen "Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi". – Er det en holdningsendring på gang?

— Ja, jeg vil si at vi over tid nå ser en tydelig holdningsendring i samfunnet. Det å dele, ta vare på og reparere er noe mange ser på som viktig og nødvendig. Ombruk har tidligere vært en naturlig del av byggeskikken. Det er selvfølgelig mye mer utfordrende å gjenbruke materialer fra bygninger fra vår tid og det stilles spørsmål om det er økonomisk lønnsomt, uttaler Stokke.

Danskene ligger foran

To danske arkitektkontorer holder innlegg på kurset. Betyr det at de i Danmark allerede godt i gang?

— Ja, det ser slik ut. Flere ledende danske arkitektfirmaer har opparbeidet tung kompetanse på sirkulær økonomi og ser også på dette som et konkurransefortrinn. To av disse har vi invitert til kurset, 3XN og Tegnestuen Vandkunsten. Kasper Guldager Jensen, arkitekt MAA, partner 3XN og direktør i GXN (forskningsavdelingen til 3XN), sier Stokke. 

Viktig at arkitekter setter fokus på sirkulær arkitektur

Hvilken rolle kan arkitekten ta i arbeidet for en sirkulær økonomi?

— Arkitekter har en nødvendig kreativ innstilling. Det kan være nyttig både når man skal begrense materialbruken og prosjektere med brukte ressurser, og når man i tillegg skal etablere nye rammeverk for hvordan byggeprosessene skal foregå. Ressurstenking og kunnskap om sirkulære systemer vil forhåpentligvis bli en viktig brikke i hvordan vi skal skape arkitektur i årene som komme, sier Anne Sigrid Nordby, sivilarkitekt PhD i Energi og miljøavdelingen, Asplan Viak.

Nordby har bred erfaring innen miljøvennlig prosjektering. Hun har ombruk av bygge­materialer som spesialfelt og har blant annet deltatt i forskningsprosjektet Nordic Built Reuse i samarbeid med Tegnestuen Vandkunsten.

Lasse Kilvær (B.phil, M.Arch) er ansvarlig for arkitektur og miljø i Norsk Stålforbund har også tanker om hvordan arkitekter kan forholde seg til denne utviklingen.

— Arkitekter kan tegne bygg som er demonterbare, ombrukte elementer, eller foreslå løsninger der man kan ta i bruk eksisterende bygg og byggmasse. På den måten kan arkitektene flytte grensene for hva byggebransjen som helhet kan bygge. Arkitektene kan bidra til å dytte diskursen i riktig retning. I dag er det krav til ombrukbare byggeelementer, og mål om en sirkulær byggebransje, men det ser man foreløpig få spor av i bransjen, påpeker Kilvær. 

Kilvær jobber i dag med et nettverk av engasjerte nøkkelpersoner innenfor bygg og forskning for å muliggjøre ombruk av byggematerialer i Norge og Europa. Han har sett mye interessant omkring ombruk i bygg de siste årene men ikke så mye i norsk arkitektur.

— Det er veldig positivt at NAL nå setter fokus på sirkulær arkitektur, og samler noen av de som har en mest erfaring og kunnskap om det som foregår på feltet idag, uttaler Kilvær.

Kilvær håper å få se flere arkitekter som kan tegne med større perspektiv i tankene:
— Hvilke prosesser er komponentene en del av, før og etter de er en del av et bygg? Hva med vedlikehold, og hva skjer hvis bygget utspiller sin rolle? Jeg tror arkitekter som forstår byggets plass i materialstrømmen blir bedre arkitekter, sier Kilvær.

Hva vil en sirkulær økonomi bety for byggebransjen og for arkitektene i fremtiden? 

— Med økt ombruk, vil vi se flere nye roller i byggebransjen. Noen må kunne demontere bygg, andre må kunne teste og gå god for brukte byggeelementer, og andre igjen må stå for omsetning. Mange av disse oppgavene vil utføres av aktører som allerede er på markedet, og nye aktører vil komme til. Arkitekter vil også kunne ta helt nye roller, slik noen av innleggene på kurset vil være eksempler på, avslutter Kilvær.

Meld deg på kurset "Design out waste – Sirkulær økonomi og design for ombruk"

Banner NAL nyhetsbrev