CIS' nye tilbygg har med sit uttrykk, klare referenser til de historiske omgivelser både i og utenfor Gamlebyen - samtidigt med at bygningen har sit ståsted i nåtiden. Foto: Kennet Hald

Fortiden gir inspirasjon for nye behov

Tekst Kennet Hald, MNAL, leder av Østfold Arkitektforening Sist oppdatert 15.10.2013
I den siste tiden er det skrevet og talt om Children's International School (CIS) i Fredrikstad sitt nye tilbygg. Er det for moderne og kan det ligge på en historisk grunn? Hertil kommer spørsmålet, om det er de riktige personene som har gitt tillatelse til oppføringen av tilbygget?

Denne kronikken stod på trykk i Fredrikstad Blad 15. oktober 2013

Først og fremst så handler det om forståelsen og (be)tydningen av den historiske grunnen, samt forståelsen av den historiske konteksten. Enhver bygning, som oppføres i en gitt kontekst, må tilpasse seg omgivelsene. Når det er sagt, er det mange måter å gjøre det på. For at diskusjonen ikke skal handle om smak og romantisering av fortiden, må man se nøytralt på CIS og kun bruke skolen som et eksempel.

Lars-Ole Klavested, rådgiver for fylkeskonservatoren, mener at det er viktigt at bygninger oppført på historisk grunn er tilpasset omgivelsene. Helt enig! Hvordan tilpasningen foregår, er en av arkitektens mest fornemme oppgaver. Å påstå at skolebygningen ikke har tilpasset seg de historiske omgivelsene, blir en påstand som lett kommer til å handle om smak. Det må være slik, at det som oppføres på historisk grunn må ha sin tyngde i nåtiden. Velger man derimot å oppføre en bygning som en kopi av en 1800-talls bygning, så mister historien sitt momentum, hvor både nytt og gammelt mister sin berettigelse og tydelighet i den historiske konteksten - man kan vel kalle det periodeforurensing.

Fortolkning av historisk kontekst vil forandre seg, på lik linje med forståelsen av andre større eller mindre parametre som politikk, miljøforståelse, forståelse for menneskelige behov (trafikkmønstre, bosetningsmønstre, privatsfære, sosiale relasjoner, etc.), og mange andre sosiologiske og antropologiske forståelser, som kan endre seg over tid. Det er utviklingen og den historiske tyngden, som det er verdt å fortolke og bygge videre på, samfunnsmessig og bokstavelig talt.

Hvordan tilpasser man så det 21. århundrets arkitektur og formspråk i en kontekst, som er forankret i det 17., 18. og 19. århundre - med innslag av mer eller mindre heldige strukturer fra det 20. århundre? Det er selvfølgelig mange måter å fortolke fortiden på. Den eldre del av skolen, teglstensbygningene, kan være inspirert av Gamlebyens bastionbygninger, men har tydelige referanser til den siste del af 1900-tallets materialebruk og detaljering, og får dermed et ståsted i historien. Arkitektonisk og kulturell fortolkning er mange ting; materialebruk, gjengivelse av viktige linjer, detaljforståelse, beliggenhet i landskapet, fargevalg, etc.

Arkitekten bag CIS-tilbygget, har brukt et fragmentert formspråk - en sammenstilling av kantete geometriske former. Former som går igjen på mange forskjellige måter - både i Gamlebyen og i området omkring vollene; blandt annet Vaterland. Den irregulære plasseringen av vinduer i bygningens fasade, kan referere til fortidens forståelse for lysbehov, framfor arkitektoniske gjennomgående linjer. I det 21. århundrets arkitektur, benyttes tilfeldighet i stor grad som motreaktion på rigide fasader uten spill.

Likedan er tilbyggets hvite treverk et syn, som igjen og igjen møter en i området. I Gamlebyen er det mange eksempler på møtet mellom teglsten og treverk. Dette motivet er noe av det mest tradisjonelle man finner i den nordiske arkitektur. Tendenser i arkitekturen kommer og går - som alt annet i samfunnet; vi lar oss inspirere av fortiden samtidig som vi rammesetter nåtidens behov.

 

Faksimile Fredikstad Blad 15. oktober 2013

Skjermbilde 2013-10-15 kl. 09.03.32