Flere søkemuligheter

Utstillingsbygg og rasteplass i massivtre ved Atnbrufossen og det gamle vannbruksmuseet

Publisert av: Geirmund Barsnes, Katrine Hamre Sørlie, NAL Sist oppdatert 03.11.2016

Området rundt Atnbrufossen, er et av de mest verneverdige kulturlandskapene i Hedmark. I forbindelse med et historisk sagbruk, er det bygget et nytt visningssenter. Det nye bygget har latt seg inspirere av det eksisterende bygningsmiljøet. Både når det gjelder materialer og håndverkere, har man i stor grad basert seg på lokale ressurser.

Korte fakta

  • Arkitekt: LJB as
  • Landskapsarkitekt: LJB as

Prosjektbeskrivelse

700 meter over havet, ved siden av Atnbrufossen, øst for Rondane, ligger det en rasteplass og en utstillingsbygning. Grenden rundt Atnebrufossen er preget av mange store og staselige gårder og bygninger. Det er funksjonelle bygg, men man kan ane en vis stilpåvirkning utenifra. Dette kan ha med at stedet har fungert som skysstasjon i lange tider, samt at det her har regjert mektig skogseiere.

Kreftene fra vannet i elven har blitt brukt til sagbruk, kverndrift og en eldre form for kraftverk. Ulike bygninger og konstruksjoner ble reist i denne forbindelse. Dette var demninger og  renner som ledet vannet til ulike bygninger der kraften fra vannet ble utnyttet. Det som står igjen fungerer i dag som museum, med bl.a et fungerende sagbruk, som eies og drives av lokalsamfunnet.

Under planleggingen av den nye rasteplassen langs turistvegen, ble det klart av de to eksisterende bygningene på tomten, en utedo og en telekom-basestasjon, var i uakseptabel stand.  Disse ble sett på som ”uroelementer” i landskapet, og i veien når besøkende skulle til museet.  Behovet for å få ryddet opp på rasteplassen, i tillegg til museets behov for et ekstra utstillingsrom, resulterte i en ny bygning med alle funksjonene under ett tak. Basestasjonen og nye toaletter ble integrert i det nye bygget, og det er lagt til rette for en forbedret adkomst og informativ vei til museumsområdet.

Byggets langstrakte form hjelper til å stilner fosseduren, og skaper et skjermet uterom i bakkant, som kan brukes ved arrangementer. Dette er også det sentrale adkomstrommet for besøkende til området. Den avgrensede plassen, og helningen i terrenget, fungerer som amfi for opp til 500 personer under de årlige Fossedagene i september.

Valget av tre som hovedmateriale falt naturlig med tanke på eksisterende materialbruk i området. Arkitekturen skal appellere til vår tid, med en moderne bruk av trematerialet, men samtidig vise en dyp respekt for integriteten til kulturmiljøet og dets omgivelser. 

Prosess

Det lokalebygdemiljøet har vært svært involvert. Prinsippet har vært handling fremfor ord og drøfting av løsninger fremfor endeløs prosjektering. Denne tette dialogen har gitt lokalbefolkningen et eieforhold  til prosjektet og sørget for at det er lokalt forankret. 

Miljøtiltak; Energi

Bygget skal kun  ha funksjon som klimaskjerm. Det er derfor vindtettet og ikke isolert. En kraftig vedovn er installert slik at man ved behov kan varme opp bygget i forbindelse med arrangementer.

Miljøtiltak; Konstruksjon og materialbruk

Byggeteknikken er tilsvarende som for den gamle sagbruksbygningen. Tresøyler går ned og møter terrenget langs bygningens yttervegger. Søylene forbindes i topp av horisontale bjelker som spenner på tvers av bygget. Disse rammene i limtre følger terrenget.

Sammenføyninger er utført med bolter og beslag. Mellom rammene er det tettet med veggelementer av massivtre eller glass. Andre steder er mellomrommet bevart åpent. Nord-gavlen er beholdt helt lukket og ligger lavt og skjermet for den største værpåkjenningen. Kantstilte elementer av massivtre er montert på trerammene slik at det dannes en saltaksform. Både tak og yttervegger er kledt utvendig med liggende kledning i malmfuru. Synlige ledd er utført i cortenstål, får å naturlig gli inn med omgivelsene, sammen med malmfurukledningen. Store, flate steinblokker rammer inn parkeringsplassen og leder en mot inngangen. Bjørkeskogen i front noe tynnet ut, og gir et mykt skyggespill inne utstillingsrommet.

Det er i størst mulig grad benyttet lokale og kortreiste materialer. Både tre til ytterkledning og massivtreelementer er hentet fra landsdelen. Det er i stor grad brukt lokal arbeidskraft og leverandører fra landsdelen. Dette har redusert transportbehov i forbindelse med byggingen.

AREAL OG VOLUM

Bruttoareal (BTA): 140 m²
Bruksareal (BRA): 110 m²

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Atnbrua
Sted/bydel: 2477 Sollia, Hedemark
Kommune: Stor-Elvdal
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Museum
Forskriftsnivå: TEK-10
Konkurranseform: Direkte engasjement
Entrepriseform: Delte entrepriser

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Statens vegvesen | Statens vegvesen, Turistvegkontoret
Arkitekt: LJB as
Landskapsarkitekt: LJB as
Prosjektledelse (PL): Helge Stikbakke
Rådgivere: eStatikk (RIB) | Nordplan
Hovedentreprenør: Norsk Massivtre AS | Folldal Bygg | Stian Breden Maskinservice
Byggeledelse: Steinar Løkken | Nordplan Vågå
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

http://www.archdaily.com/431676/atnbrufossen-vannbruksmuseum-l-j-b
http://www.ljb.no