Flere søkemuligheter

Grong skole

  Sist oppdatert 16.10.2012

Kombinert skolebygg og samfunnshus med bl.a splfangerrom og hybrid ventilasjon basert på oppdrift og vind.

Korte fakta

  • Prosjektperiode: 1998
  • Arealforbruk: Ca. 7 m2 per person

Prosjektet omfatter tilbygg til eksisterende bygg, den nye fløyen ble tatt i bruk 1998. Bygningen er i tre og har hybrid ventilasjon basert på oppdrift og vind. Bygget inngår i et internasjonalt forskningsprosjekt, og fikk hederlig omtale i Skolebyggprisen 1999

I 1996 ble barneskolen en del av et EU-prosjekt kalt MEDUCA som omfatter planlegging av undervisningsbygg i sju land (Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Spania, Italia og Hellas). MEDUCAprosjektets mål var å skape demonstrasjonsbygg med lav energibruk og et attraktivt innemiljø.

grong - energi

Strategier for energisparing og utnyttelse av nye fornybare energikilder er bruk av dagslys for å redusere forbruk av elektrisk energi til kunstlys. Bruk av naturlige drivkrefter (oppdrift og vind) til ventilasjon fører til lite bruk av hjelpevifter. Behovsstyring av luftmengder, varmegjenvinning og lavemitterende materialer bidrar ytterligere til energieffektivitet. Solenergi benyttes til romoppvarming og forvarming av ventilasjonsluft i den kalde årstiden, og til å øke oppdriftskreftene i den varme årstiden.
Hjemmebasene er plassert på nordsiden av kommunikasjonsarealet. Aktivitetsrom, grupperom, lager og garderober er plassert på sørsiden. Nordvendte rom har ikke behov for solskjerming eller blendingsreduserende tiltak. Men nordvendte rom har lite varmetilskudd og dermed økt oppvarmingsbehov om vinteren. For å gi noe soltilskudd til de nordvendte  rommene er det utformet et langsgående solfangerrom på taket av bygningen. Glass i innvendige vegger i solfangerrommet slipper inn noe sollys og høyner dagslysnivået i bakkant av rommene som dermed får jevnere distribusjon av dagslys på arbeidsplassene. Solfangerrommet brukes som plenumskammer for avtrekksluft. Solfangerrommet er med andre ord utformet med tanke på både lys, luft og varme.

Energiberegninger, modellstudier og datasimuleringer ble utført for å analysere ulike dagslysløsninger. Målet var å finne en løsning som optimaliserer soloppvarming og jevn distribusjon av dagslys på arbeidsplassene. Analysene ble utført ved hjelp av en analysemodell basert på månedlige gjennomsnittstemperaturer og globale strålingsdata. Deretter ble det foretatt en kostnad-nytte-vurdering. Til slutt ble det gjort en undersøkelse av romtemperaturer på dager med skyfri himmel for å framskaffe indikatorer på termisk komfort i de alternative løsningene.

Sonedelt styring av kunstlys reduserer ujevne lysnivåer og bidrar til energisparing. Tidsbrytere og lyssensorer anvendes for å kontrollere bruk av kunstig lys.

Skolen har et vannbårent oppvarmingssystem. Elektrisitet og olje er i dag energikildene. Skolen skal tilknyttes et biobrenselanlegg som planlegges bygd i området.

Bygningen i seg selv anses som lett, men murvegger mellom hjemmebasene og trafikkarealet pluss betonggulvene sørger for noe varmelagring. Soltilskuddet fra solfangerrommet bidrar også med varme til varmegjenvinningssystemet om våren og høsten. Siden temperaturen i distribusjonskammeret på kjellernivå er satt til 19 oC, kan en si at det sentrale trafikkarealet i bygningen har en slags passiv gulvvarme. Tilluftskulverten og distribusjonskammeret sørger for betydelig kjøling av ventilasjonsluften om sommeren. Men med en dimensjonerende sommertemperatur på 23oC er kjølebehovet vanligvis relativt lite. Det kan likevel være behov for å kjøle ventilasjonsluften, spesielt tidlig på høsten, når solvinklene er lave og himmelen ofte er klar.

CO2-sensorer regulerer luftstrømmen gjennom avtrekksventilene som er montert i glassveggen mellom hjemmebasene og solfangerrommet. Temperaturfølere er installert for å overvåke oppvarmingen. Radiatorer benyttes i kalde perioder for å unngå at temperaturen synker under 20oC.

Barne- og ungdomsskolen er samlokalisert med et samfunnshus. En av utfordringene er å finne egnede løsninger for sambruk mellom skolen og samfunnshuset. Mange rom er planlagt både for sosiale og kulturelle aktiviteter og for undervisning og læring. Et mål var å skape fleksible arealer som kan deles inn i skolelandskap, storklasserom eller tradisjonelle klasserom. Rom for samling av flere grupper eller klasser er oppnådd ved at det er mulig å åpne skyvevegger mellom hjemmebaser og ativitetsrom.

grong - innemiljø

Et tilluftstårn er plassert på utsiden av bygningen. Luften føres inn i bygningen gjennom en nedgravd betongkulvert som forbinder tilluftstårnet med et distribusjonskammer på kjellernivå, under trafikkarealet. Avtrekksluft trekkes ut gjennom et plenumskammer  (solfangerrommet) på loftsnivå, over trafikkarealet. Et sentralt plassert avkasttårn på taket bidrar til å skape oppdriftskrefter i bygningen. Luftføringsveiene under bakken sørger for forvarming av ventilasjonsluft om vinteren og kjøling av luften om sommeren. Økt nattventilasjon i varme perioder gir betydelig nedkjøling av bygningen. Tilluften ledes inn i rommene ved gulvnivå og distribueres ved fortrengningsventilasjon. Varm og forurenset luft  stiger og evakueres gjennom regulerbare ventiler, som er plassert oppunder taket, og  som leder inn til plenumskammeret for avtrekksluft (solfangerrommet). Garderober og toaletter blir forsynt med overstrømningsluft, og noe avtrekksluft blir ført ut mekanisk via toalettene.
Den varme luften i solfangerrommet (plenumskammeret for avtrekksluft) gir ekstra oppdriftskrefter til ventilasjonen, og dermed reduseres behovet for hjelpevifter. Dette er spesielt viktig for at bygningen skal bli ventilert/kjølt ved naturlig ventilasjon i skoleferien, når driftsanlegget er utkoblet.

grong - materialer

For å holde luftforurensningen på lavest mulig nivå, er det i hovedsak valgt lavemitterende materialer. Når en bruker materialer med lav emisjon, kan en redusere ventilasjonsluftmengden, og det igjen reduserer behovet for energi til oppvarming av ventilasjonsluft i oppvarmingssesongen.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: Ca. 7 m2 per person

ENERGI

Energiforbruk: Elektrisitet: 20,6 kWh/m2 pr. år. Olje: 86,5 kWh/m2 pr. år. se grong engelsk rapport
Energikilder: Energikilder er elektrisitet og olje. Skolen skal tilknyttes et biobrenselanlegg når dette er tilstrekkelig utbygd. Vannbårent oppvarmingssystem

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: Totale byggekostnader: 13.975 mill. kr. Pris per m2: 13.960 kr. Kostnader til ventilasjon: 1,5 millioner kr.

PROSJEKTDETALJER

Adresse: 7871 Grong
Kommune: Grong
Prosjektperiode: 1998
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Skole/undervisningsbygg

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Grong kommune
Hovedentreprenør: Tor Nykvist & sønn AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

PUBLISERT

Bygg for en ny tid, Chris Butters og Finn Østmo, NABU, 2000
Norsk Form 17/1997 samt flere rapporter.
"Design of Fan-Assisted Natural Ventilation - General guidelines and suggested design for energy-efficient climatization-system for school building in Grong, Norway" by Per O. Tjelflaat and E. Rødahl. Trondheim : SINTEF Bygg og miljøteknikk, Arkitektur og byggeteknikk, Report STF22-A97557, August 1997
Norsk Form nr.17, 1997, side 7

KILDER

Miljøvennlige skoleanlegg, Karin Buvik, Økobygg og Læringssenteret,2003

VEDLEGG