Flere søkemuligheter

Stedstilpasset arkitektonisk utforming og miljøhensyn integrert i et helhetlig grep

Publisert av: Iselin Ekman / NAL Sist oppdatert 17.08.2016

Gvepseborg Restaurant er et ambisiøst prosjekt der arkitektur, energi, materialbruk og miljø er formet til en integrert helhet. Bygget tilfredsstiller lavenergistandard og energiklasse A med et glassareal på 30% av oppvarmet bruksareal.

Korte fakta

  • Arkitekt: Context AS
  • Landskapsarkitekt: Gullik Gulliksen AS
  • Prosjektperiode: 2009 - 2013
  • Arealforbruk: 268 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 3 årsverk, 90 brukere.
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Lysgrønn) , Lavenergibygg (NS3701)

Prosjektbeskrivelse

Krossobanen ble opprinnelig bygget for å gi befolkningen på Rjukan tilgang til fjellområdene og sol året rundt. Banen er Europas første to-taus bane og ble åpnet i 1928 som en gave fra Norsk Hydro til Rjukans befolkning.

Krossobanens øvre stasjon ligger på 886 m.o.h og er starten på populære turveier innover mot Kalhovd turisthytte og Hardangervidda. Tomten for den nye restaurantbygningen er på østsiden av øvre stasjon, i nær tilknytning til utgangen fra taubanen og med en unik utsikt utover Rjukan og Vestfjorddalen. Bygget tilfredsstiller flere funksjoner. Det fungerer som kafé for turgåere og tilreisende, med et eget areal for møter og private selskaper, og kan samtidig benyttes som restaurant og forsamlingslokale for ulike arrangementer.

Hovedgrep

Gvepseborg Restaurant er organisert som et enkelt volum som er brettet rundt et stort indre rom. Volumet er plassert på kanten av dalsiden og krager ut mot utsikten, og er bearbeidet for å redusere vindkrefter og snøoppsamling rundt bygget på vinterstid. Mellom nybygget og øvre stasjon ligger en skjermet atkomstplass, med gode solforhold om formiddagen og utsikt rett mot Gaustatoppen. Bak kafeen stiger en rampe opp til en øvre uteplass med ettermiddagssol og utsikt mot Gaustatoppen og Vestfjorddalen.

Bygget er tenkt som et beskyttende skall på kanten av dalen, brettet rundt et varmt, skjermet indre rom.

Skallet er utvendig kledt med lakkerte, korrugerte aluminiumsplater og glass. Materialvalget er robust og bestandig. Den enkle utformingen med få utspring vil redusere værpåkjenninger, og den matte grå fargen på platene passer godt til den hvite pussen på øvre stasjon. Om vinteren vil fargen bidra til at volumet glir i ett med landskapet rundt.

Fasadene mot nordvest og sydvest oppleves tett på, og er utformet med en større detaljrikdom enn fasadene mot sydøst og nordøst. Taket ’slipper’ husets vegger og avslører et skjermet, bordkledt volum med kjøkken og tekniske arealer. På disse sidene kommer man innunder taket, og skjermes fra vær og vind. Her ligger inngangspartier og en overdekket rampe bak huset.

Bygget er konstruert med prefabrikkerte treelementer og kledt med glattpanel av gran innvendig. Når lys står på om kvelden gir de gylne tretonene et varmt lys ut fra kafeen, i kontrast til den kjølige utsiden. Sett fra byen fremstår bygget som et lite, varmt lyspunkt i toppen av dalsiden.

Organisering

Prosjektet inneholder spisesal/ opphold, anretning, servering, kjøkken, garderober og WC samt tilhørende støttefunksjoner. Spisesalen er plassert langs sydøst, med en lineær organisering slik at samtlige bord har kontakt med den fantastiske utsikten. I den nordøstre enden står en peisovn for å gi lokalet et varmt fokuspunkt. Denne enden av lokalet kan skjermes for private arrangementer.

Glassveggen mot sydøst går fra gulvet opp, og øker i høyde jo lenger mot nordøst man kommer. I enden av lokalet står man på et utkraget dekke helt ut i utsikten, bak en glassvegg i full høyde med limt glasshjørne. Rommet får en dramatisk henvendelse ut mot landskapet.

Inngang fra Krossobanen er fra hjørnet nærmest øvre stasjon, forbi garderoben og ut i spisesalen. En buet vegg signaliserer inngangen og leder besøkende inn til hovedsalen. På denne måten skjules utsikten på vei inn i den beskyttende bygningskroppen, for så å åpne ut i det man går ut i det store oppholdsrommet.

Servering og kjøkken ligger i bakkant av spisearealet, med egen inngang fra rampen i bakkant. Ved siden av kjøkkenet fører en kort trapp opp til øvre terrasse/ uteservering.

Personalrom og garderobe er plassert i egne rom oppunder taket, over kjøkkenet. Her ligger også tekniske arealer og supplerende lager.

I skråningen nord for bygget er det opparbeidet et naturlig amfi i landskapet. Amfiet henvender seg mot uteplassen ved bakre inngang, der det er lagt til rette for band, forelesninger og andre typer begivenheter. Ved å innarbeide amfiet i det naturlige landskapet etableres et uterom med plass til 150-200 mennesker, men som likevel er fullt brukbar når det kun er 4-5 personer til stede

Miljøstrategi

Prosjekteringen av Gvepseborg Restaurant fulgte en bred og integrert miljøstrategi med spesiell vekt på energibruk, ventilasjon og materialvalg. Klima- og landskapstilpasning, en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp, og en miljøeffektiv byggeprosess har også vært sentrale hensyn.

Prosess

Tomten er værutsatt med svært kort byggesesong, og det var ikke mulig å bygge huset under telt. Byggingen har derfor foregått over to sommersesonger. Den første sommeren ble grunnarbeider utført, og fundamenter og stålkonstruksjoner under bygget etablert. Alle dekker og yttervegger ble deretter produsert som elementer i hall i dalen, og fraktet opp til byggeplass påfølgende sesong for en raskest mulig montasje og lukking av bygget. Løsningen var delvis på grunn av den korte byggesesongen, men reduserte samtidig faren for fuktinnslag i bygningskonstruksjonene.

Energi

Krossobanen ble opprinnelig bygget for å løfte lokalbefolkningen fra den skyggelagte dalen og opp til solen på vinterstid. Bruk av solenergi og dagslys er sentrale i prosjektets energi- og miljøkonsept.

Energisystemet er skreddersydd til stedet, med utgangspunkt i lokale solvinkler og avskjerming, standard utetemperaturer og vindforhold. Hver av disse parametrene er nøkkelelementer, og energisystemet vil for eksempel ikke fungere like godt på et sted med andre forutsetninger.

Byggets plassering og funksjon krever store glassflater mot utsikten mot øst og sydøst. Til sammen er det et glassareal tilsvarende 24% av BRA i disse fasadene (totalt har bygget et glassareal på 30% av BRA). Samtidig utelukker kraftige fallvinder fra Hardangervidda utvendig solskjerming.

Gvepseborg Restaurant er prosjektert for å tilfredsstille lavenergistandard og energiklasse A. U-verdiene i dekke (0,08), yttervegger (0,12) og tak (0,09) overoppfyller passivhusstandarden for å minimere varmetapet.

Om vinteren er gjennomsnittstemperaturen under null grader, og det er ønskelig med mest mulig solvarme inn i lokalet.

Uten en bevisst utforming kunne kombinasjonen av en stor sydøstvendt glassfasade og høyisolerte konstruksjoner være svært utsatt for både overoppheting og komfortproblemer. Bygget er formet som en robust teknisk helhet der arkitektur, beliggenhet, materialbruk og ventilasjon er integrert for å oppfylle byggets funksjon og gi god komfort med et lavest mulig energiforbruk.

Den store glassfasaden gir svært gode dagslysforhold i lokalet, og det er ikke nødvendig med kunstig belysning mesteparten av dagen. Hovedlysene i lokalet styres med en dagslyssensor montert oppunder taket. All belysning i hovedsalen er LED, med en kombinasjon av LED og kompaktlysrør i øvrige arealer.

Det er prosjektert et solfangeranlegg til den sydvendte takflaten, som også er gitt en optimal helningsgrad for energiproduksjon (55 grader). Rørføringer for anlegget er installert, men solfangeranlegget er foreløpig ikke montert.

Klima- og landskapstilpasning

Gvepseborg området opplever ofte kraftige fallvinder fra Hardangervidda, og det var viktig å bruke utformingen til å redusere vindbelastningen på bygningskroppen. Bygningsskallet er brettet, og det ble utført vindstudier på modeller for å teste ulike løsninger. Hovedinngangen er plassert slik at arealet mellom nybygget og Krossobanen i stor grad vil blåses fri for snø. Inngangen mot nord ligger i en lomme som skjermer for vind og vil redusere oppbygging av snø inntil dørene. Gangpassasjen bak bygget er dekket av et brettet tak som også bidrar til å løfte vinden opp og over bygget.

Byggegropen måtte sprenges ut for å sikre stabil fundamentering. Massene er omdisponert i lokalområdet slik at landskapet i prinsippet kan repareres igjen dersom bygget rives. Fundamentering er på punkter for å minimere permanente inngrep, og det er ellers få landskapsinngrep. Landskapet er reparert rundt nybygget, og den naturlige vegetasjonen reetableres helt inntil bygg og uteplasser. Landskapsamfiet nord for bygget er utformet uten sprengning, med benker som følger kotene.

Det er nesten alltid vind på Gvepseborg, og lufttemperaturen overstiger sjelden 20 grader, også i sommermånedene. En stor kolle mot øst reduserer solpåkjenningen på glassfasaden i de tidlige morgentimene. Dette gir gode forutsetninger for å senke innetemperaturen i nybygget gjennom naturlig lufting og drift av ventilasjonsanlegget. Det er ingen mekanisk kjøling i bygget.

Konstruksjon og materialbruk

Det er gjennomgående valgt materialer med begrenset miljøbelastning. Hovedhensyn har vært innhold av HMS-farlige kjemikalier, redusert utslipp av klimagasser og lokale materialer/ produkter.

Alle grave- og sprengningsmasser er gjenbrukt rundt bygget og i lokalområdet. Bygget er fundamentert på punktfundamenter forankret i fjell, som bærer stålsøyler og store stålbjelker under hoveddekket. Bærekonstruksjoner over fundament er utført i limtre med enkelte stål i sammenføyningene. Bak den store glassveggen mot sydøst står et fagverk av limtre med skråstilte søyler, som håndterer vindavstivning av hovedformen i tillegg til å bære taket.

Utvendig er bygget kledt med korrugerte aluminiumsplater, som har høy resirkuleringsevne. Dette gjelder hele ’skallet’ med unntak av kjøkkenvolumet, som er kledt med furubord og –lekter av ulike dimensjoner. Aluminiumsplatene og -beslag er godt egnet til å sikre tak og gesimser mot fuktinntrengning pga. vind og snødrev, og skaper også en referanse til øvre stasjon og andre tak i Rjukan.

Innvendig er det benyttet en smal glattpanel av gran i vegger og tak. Panelet er etterbehandlet med en hvit naturolje. Gulvet består av heltre europeisk eik, etterbehandlet med en hardvoksolje med litt hvitpigmentering. Anretningsbenk og bar er kledt med trespiler av eik med en massiv buet eikeplate langs toppen Treverket gir lyset som strømmer ut av huset en varm gyllen glød. Tak- og veggflatene inne i hovedrommet utgjør en viktig ’fasade’ sett gjennom glassfasaden fra dalen om kvelden.

Glassfasaden er 15m lang, og stiger i høyde fra 2,4m til 3,3m. Over glassfasaden krager taket ut med 1,2m. Horisonten er nærmest uforstyrret. Morgensol faller dypt innover i lokalet hele året, men om sommeren reduseres solpåkjenningen fort etter hvert som solen stiger opp over utkragingen. Solen forsvinner fra glassfasaden ca. kl. 14 hele året.
For å ytterligere motvirke overoppheting er det benyttet Solstopp 2 glass, som slipper inn 66% av dagslyset men kun 33% av solvarmen.

Gvepseborg Restaurant er prosjektert for en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp. Bruk av betong er begrenset til fundamentpunktene, samt enkelte tiltak utomhus. Bæresystemet under bygget består av IPE-profiler, som har stor bæreevne i forhold til materialmengde. Nybygget over stålfundamentet består nesten utelukkende av trekonstruksjoner, både bæresystem, klimaskille og kledninger. Vindtetting er en kombinasjon av duk og trefiberplate, og den korrugerte aluminiumskledningen er montert på trelekter i stedet for bæreprofiler av aluminium.

Det er foreløpig ikke laget et komplett klimagassregnskap for prosjektet, men samlet klimagassutslipp vurderes å representere en reduksjon på minimum 50% i forhold til standard referansebygg. Klimagassutslipp fra energibruk vil være redusert med mer enn 50% (energiklasse A). Klimagassutslipp fra materialer forventes å være tilsvarende, basert på erfaringstall fra andre prosjekter.

Godt innemiljø

Gvepseborg Restaurant benytter en hybrid ventilasjonsløsning, som er avhengig av både ventilasjonssystem og bygningsutforming.

Alle innvendige overflater i hovedrommene er dokumentert lavemitterende, slik at kravet til luftmengder er minimert. Trekledningene er også behandlet med en diffusjonsåpen naturolje, slik at de forblir hygroskopiske, og absorberer og slipper ut luftfuktighet i tillegg til varme. Denne kondenserings- og fordampningsprosessen øker treets evne til å magasinere varme og bidrar igjen til en stabil og behagelig innetemperatur.

Saktegående frisk luft føres i et hulrom under dekket og slippes inn i lokalet gjennom rister plassert i bunnen av den store glassfasaden. Om sommeren holder luften en lav temperatur, flyter sakte utover gulvet og motvirker varmeinnstrålingen fra glassfasaden. Den friske luften stiger naturlig langs varmekildene, det vil si brukerne av lokalet, og oppover langs taket. Takhøyden er inntil 5,5m. Romvolumet gir rom for at mye varm luft kan samle seg oppunder taket, som igjen motvirker overoppheting og øker opplevelsen av en stabil og komfortabel innetemperatur i personhøyde. Den varmeste luften trekkes direkte inn i ventilasjonsaggregatet gjennom en rist plassert høyt på veggen. I sommermånedene er det ingen varmeveksling på aggregatet.

I tillegg til ventilasjonsanlegget er det plassert lufteluker i fasadene i alle himmelretninger. Kombinert med vinden gir dette mulighet til en supplerende naturlig utlufting av lokalet på de varmeste dagene.

Om vinteren er luften forvarmet av en høyeffektiv varmegjenvinner i ventilasjonsaggregatet, og ettervarmet i aggregatets varmebatteri. Den varme luften slippes ut fra gulvristene under glassveggen og motvirker kaldras før den sprer seg utover i lokalet. En vedovn mot nordveggen tilfører strålingsvarme, men sørger også for videre oppvarming av inneluften oppunder taket, slik at luften som trekkes av til varmeveksling holder høyest mulig temperatur. Varmebatteriet i ventilasjonsaggregatet og vedovnen er de to eneste varmekildene i bygget, med unntak av en liten luft-luft varmepumpe plassert på kjøkkenet som backup system.

Transport

Utslipp fra transport avhenger av framkomstmiddelet som velges. Bygget har ikke lokal parkering, og all transport til nybygget skjer med taubane eller til fots/ sykkel, men besøkende bruker stort sett bil eller buss for å kommer til taubanen. Dette ligger utenfor prosjektavgrensningen.

Transport til byggeplass var med taubanen, bil over fjellet i sommermånedene, og helikopter. Avfall fra byggeprosessen er minimert, ikke minst på grunn av utfordringen med transport med taubanen

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 268 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 3 årsverk, 90 brukere.
Bruttoareal (BTA): 300 m²
Bruksareal (BRA): 268 m²
Oppvarmet bruksareal: 268 m²
Antall beboere/brukere: 93
Glassandel av bruksareal: 30 %
Kompakthetsfaktor: 0,509m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

ENERGI

Energimerke: A (Lysgrønn)
Energiforbruk: Netto energibehov: 130 kWh/m2 år. Levert energi: 113 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
Energikilder: Elektrisk varmebatteri i ventilasjonsanlegg (grunnlast), Lukket vedovn o.l. (Grunnlast), Varmepumpe luft-luft (Back-up). Forberedt for solfangere.
Beregnet netto energibehov:
130 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi:
113 kWh/m²/år (NS3700/3701)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

NS 3701

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 33,4 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 23,1 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 10,1 kWh/m²/år
Vifter: 25,6 kWh/m²/år
Belysning: 26,3 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 3,8 kWh/m²/år
Romkjøling: 7,5 kWh/m²/år
LEVERT ENERGI
Direkte elektrisitet: 84,4 kWh/m²/år
Elektrisitet til varmepumpesystemer: 6,7 kWh/m²/år
Biobrensel: 20,9 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,09 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,08 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,12 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,8 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,03 (W/m²K)
Tetthetsprøving (målt): 0,72 (n50) [1/h]
Spesifikk vifteeffekt: 1,49 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 85 %

TRANSPORT

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 16,3 MNOK (inkluderer nytt felles avløpsanlegg for flere bygg)

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Gvepseborg
Sted/bydel: Rjukan
Kommune: Tinn
Prosjektperiode: 2009 - 2013
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Forretning / handel
Forskriftsnivå: TEK-10
Bygningskategori (TEK): Forretningsbygning
Miljøambisjon: Lavenergibygg (NS3701)
Konkurranseform: Direkte engasjement
Entrepriseform: Hoved-/generalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Krossobanen AS
Arkitekt: Context AS
Landskapsarkitekt: Gullik Gulliksen AS
Prosjektledelse (PL): Tinn kommune
Miljørådgiver: Context AS
Spesialrådgiver energi: Context AS
Rådgivere: Kokkersvold AS (RIB) | Norman AS (RIV) | RSG AS (RIE) | Context AS (RIBfy) | Kokkersvold AS (RIBr)
Hovedentreprenør: Fjellerud Bygg AS
Byggeledelse: Krossobanen AS
Underentreprenører: Elektrokontakten AS (EL), Aeris AS (VENT), Notodden Rørleggerforretning (RØR)
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.