Flere søkemuligheter

Transformasjon av industribebyggelse til moderne læringssentrum

Publisert av: Peer Fredrik Bull-Hansen / NAL Sist oppdatert 23.09.2016

Høgskolen i Bergen sine nye lokaler på Kronstad i Bergen, samler for første gang skolen i én bygning og innebærer en samlokalisering av Bergens helse-, lærer- og ingeniørutdanninger.

Korte fakta

  • Arkitekt: hlm arkitektur AS | Cubo Arkitekter A/S (DK)
  • Prosjektperiode: 2003 - 2014
  • Arealforbruk: 51000 m2 (brutto BTA) fordelt på 4400 studenter, 600 ansatte.
  • Kostnader: 2240,5 MNOK (kostnadsramme prisnivå 31.08.14)
  • Utmerkelser: Arkitekturprisen - nominert , Kategorivinner av Innovasjonsprisen for universell utforming 2014

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet omfatter idrettsanlegg og utendørs fasiliteter som også er åpne for publikum. Revitalisering av NSBs fire gamle verkstedhaller som del av fellesanlegget i skolen er med å gi prosjektet identitet. 

Byggets funksjonskonsept består i at alle fellesarealer er samlet på de to nederste planene i den nyoppførte strukturen, mens kantine, bibliotek, studenthus og idrettsanlegg befinner seg i de gamle verkstedhallene. Mellom og rundt hallene ligger den metallkledde hovedstrukturen i bygningen. I denne finner man undervisningslokalene samt administrasjonsfunksjoner.

Statsbyggs miljømål for Høgskolen er videreført gjennom integrert energidesign. Planløsning, dimensjonering og detaljering, er laget for at anlegget skal være så ressursvennlig og varig som mulig. Økonomisering av areal er vektlagt – antall m2 per student er forholdsvis lavt. Føringsveier for teknikk og plassering av tekniske rom er en del av helhetsdesignet.

Bygningen slynger seg rundt seg selv og har derfor stort innvendig volum i forhold til fasadeflate. Fordi bygningens fløyer er brede kan fasadene ha store vinduer. Vinduene står så lavt det er mulig i veggen slik at dagslyset kan falle langt inn i rommet og redusere behovet for kunstig belysning. Bygget er utstyrt med energiteknikk som lagrer energioverskudd både gjennom døgnet og året. Tilsammen gjør dette at bygningen oppnår alle sine energimål.

Det har vært en intensjon å skape et bygg som skaper en kobling på flere nivåer, både historisk, mellom by og høgskole, tverrfaglig og gjennom form og energitenkning gjennom integrert energidesign.

Prosess

Prosjektet er et resultat en arkitektkonkurranse avholdt av Statsbygg i 2003/2004, og kom som en følge av Høgskolens arbeid for å få gjennomført en sammenslåing av lokalitetene helt tilbake til 1992. Prosjektet er blitt planlagt, prosjektert og utført gjennom tett samarbeid og koordinering av alle involverte aktører; Statsbygg, prosjekteringsteam, brukerutvalg, kunstutvalg, byggeledere og entreprenører.

HLM arkitektur AS har i samarbeid med Cubo Arkitekter A/S (DK) vært arkitekter for prosjektet. Asplan Viak AS har vært landskapsarkitekt i prosjektet.

Universell Utforming

Høgskolen er et godt gjennomarbeidet foregangsprosjekt innen undervisningsbygg, med en bevist strategi når det kommer til universell utforming. Kravene til universell utforming er vel integrert i de arkitektoniske grepene, og ivaretar interessene og behovene til både studenter, ansatte og besøkende.

Fellesarealene er både funksjonelle og visuelt innbydende. Elementer, spor og konstruksjoner fra eldre tider er ivaretatt, og fungerer godt i samspill med ny arkitektur og bruk. De forskjellige rommene og salene er varierte gjennom behandlingen av volumer, materialer og konstruksjoner. Resultatet er en avslappet og uformell atmosfære. Akustikken og lydbildet er spesielt godt løst, selv med svært mange studenter til stede, også i store rom som den store felleskantinen, biblioteket og vrimlearealene, 

En ryddig og begrenset bruk av ledelinjer markere de viktigste retningene i anlegget, uten å bli masete. Informasjons- og orienteringtavlene i resepsjonsområdet er fargekodet. Hele anlegget er terskelfritt, med kontrastfylte elementer og godt lys.

Et godt utvalg av varierte møbler og komponenter av høy kvalitet gjør at studentene kan sitte, gå, ligge, mingle og jobbe som de vil. Institusjonspreget er borte, og skolen kan allerede vise til en markant økning av elevenes oppholdstid på skolen. Det er tatt hensyn til ulike sosiale preferanser og evner, noe som er nyskapende på en høyskole. Anleggets universelle utforming er godt integrert og tilrettelagt for kognitive behov, og innbyr alle til å bruke skolen aktivt også utenom vanlig skoletid. Høgskolen i Bergen viser god universell utforming med stort brukerfokus i praksis, hvor det drives et kontinuerlig arbeid for å sikre oppfølging av dette. 

Høgskolen i Bergen ble i 2014 kategorivinner av Innovasjonsprisen for universell utforming, i kategorien møbel og interiør.  

Økonomi

Kostnadsramme på prosjektet var på 2 240 MNOK (prisnivå 31.08.14)

Energi

Høgskolen ble utformet med integrert energi design. I prosjektkonkurransen deltok ingeniører og arkitekter. Utformingen la vekt på at byggets utforming, volum og overflate ble optimalisert i forhold til energimålene. Det er arbeidet med at dagslyset skal komme langt inn i bygningskroppen og fordeles på så mange kontorer som mulig. Atriene i plan 3 og 4 skaffer lys inn til cellekontorene. Lave brystningshøyder på vinduene gjør at alle rom holder forskriftsmessige dagslys krav. Fugene «lufter» ut med lys fra to himmelretninger.

Varmeanlegget består av tre varmepumper med naturlig kjølemedium og en brønnpark på 81 borehull på 220 m dybde. Brønnene er 220 meter dype, Brønnene er plasserte i rektangulær formasjon med 7,2 meters mellomrom for å skape ett varmelager i berggrunnen. Temperaturen i grunnen er stabil gjennom hele året og har en naturlig temperatur på om lag 8-9 grader. Ideen med å bruke et varmelager i grunnen er å ta vare på varmen om sommeren og bruke den om vinteren når det er varmebehov. Dette fungerer som et termisk sesonglager.

Under bakken er verdens største kuldetanker for oppbevaring av kulde etablert. Her er fire store tanker på til sammen 250 kubikkmeter som er fylt med 472 000 kjempestore kjøleelementer, tilsvarende de en bruker i kjølebagen når en drar på picnic. Forskjellen er bare at væsken inne i disse fryser ved pluss 10 grader. Det betyr at det i varme perioder kan produseres kulde gjennom hele natten for bruk når behovet er størst. Det igjen betyr at det er behov for betydelig mindre effekt på kjølemaskinene, som igjen betyr mindre energiforbruk.

Kjølebehovet er omregnet i gjennomsnittlige kjøleskap – 4000. Ved bruk av kuldebrønnene trengs det nå bare energi nok til å holde 190 kjøleskap kalde! Ikke bare sparer dette miljøet på lang sikt, men det er beregnet at skolen vil spare ca en million kroner i strøm pr år.

Det benyttes fjernvarme som spisslast.

Skjermbilde 2014-09-08 kl. 14.45.24 Skjermbilde 2014-09-08 kl. 14.45.42

Areal og transport

Høgskolen satser på at alle studenter og ansatte skal ankomme bilfritt.
Skolen legger opp til at de fleste studenter vil ankomme området på bybanen, som har et eget stopp for Høgskolen, eller på sykkel. Det er oppført omtrent 1000 parkeringsplasser for sykler, mens det er avsatt 100 parkeringsplasser for bil.

DSC_5827

Konstruksjon og materialbruk

I utformingen av Høgskolebyggets klimaskall er det vektlagt detaljer som tåler vestlandsklima. Det er også valgt robuste og slitesterke materialer for å sikre et varig funksjon og visuelt uttrykk.

Materialene og fargebruken viser konseptets hovedoppdeling. Fasadene på fellesarealer er bygget opp av tegl i mørk brun tegl og i mellomrommene er det aluminiums glassfelt med mørk grå farge. Eksisterende teglbygg er tilbyggget med tre yttervegger i forstørret vestlandskledning. "Metallslangen" er kledd med sjøvannsbestandig aluminium. Denne har to fasadesjikt. Det ytre sjiktet, gavler i retning øst og vest, har fått en kunstnerisk bearbeiding av tekstilkunster Anne Gry Løland. I sjiktet innenfor er alle vindusfeltene og solavskjermingen oppdelt i et mønster som tar opp i seg en mulig fleksibilitet og en skalering som reduserer flatenes størrelse.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 51000 m2 (brutto BTA) fordelt på 4400 studenter, 600 ansatte.
Bruttoareal (BTA): 47350 m²
Antall beboere/brukere: 7190

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 2240,5 MNOK (kostnadsramme prisnivå 31.08.14)

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Inndalsveien 28, 5063 Bergen
Sted/bydel: Kronstad
Kommune: Bergen
Prosjektperiode: 2003 - 2014
Status: Ferdigstilt, Fredet / vernet
Prosjekttype: Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon , By-/ stedsutvikling
Funksjon/Bygningstype: Universitet/ høyskolebygg
Forskriftsnivå: TEK-97
Utmerkelser: Arkitekturprisen - nominert , Kategorivinner av Innovasjonsprisen for universell utforming 2014

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Statsbygg
Arkitekt: hlm arkitektur AS | Cubo Arkitekter A/S (DK)
Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
Prosjektledelse (PL): Erstad & Lekven Bergen as
Rådgivere: Sweco Norge AS (RIB) | Sweco Norge AS (RIV) | Sweco Norge AS (RIE) | COWI AS (RIBr) | Multiconsult AS (RIA) | Sweco Norge AS (Geo)
Byggeledelse: OPAK AS
Underentreprenører: 20 stk byggherrestyrte sideentrepriser
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

HLM Arkitektur ved Gudrun Molden
Statsbygg presentasjon av Høgskolen i Bergen
Statsbygg HIB nyhetsbrev 01/2013


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund

Del av Arkitekturguiden