Flere søkemuligheter

Justvik skole

Publisert av: Jeanette Hoff/NAL Sist oppdatert 31.07.2018

Passivhusskole med plass til 260 elever. Skolen er et OPS-prosjekt. (Offentlig-privat samarbeid). Dette innebærer at skolen skal eies og driftes av Veidekke i 25 år etter ferdigstillelse. Skolen er på 3600 m2 og prosjektet inkluderer riving av eksisterende skole og opparbeidelse av komplett uteområde.

Korte fakta

  • Arkitekt: Asplan Viak AS
  • Interiørarkitekt: Asplan Viak AS
  • Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
  • Prosjektperiode: 2015 - 2018
  • Arealforbruk: 3150 m2 (bruksareal BRA) fordelt på 270 elever.

Prosjektbeskrivelse

Tomtens kvaliteter i form av det skogkledde skrånende terrenget i bakkant med et begrenset flatt parti mot adkomsten til tomten har vært førende for utformingen av skoleanlegget. Landskapet og skogen i bakkant av tomta rammer inn skolen med bygg og bearbeidet utearealer. I overgangen mellom de flate delene av tomta og den skogkledde skråningen åpnes det rom for spennende aktiviteter; her er det etablert et «aktivitetsbånd».

Bygningskroppen legger seg som en rygg mot veien og skjermer skolegården fra biltrafikk og støy. Et lavere volum bretter seg forsiktig inn i uteområdet og skaper slik en serie uterom som utformes ulikt for ulike alderstrinn. Bygget og landskapet omslutter skolegården. Det dannes et trygt og beskyttet uterom fylt av spennende aktiviteter og mye sol, hvor de ulike elevgruppene får «sine» rom.

Intensjonen i prosjektet har vært å:

• Ivareta og dra nytte av landskapets særpreg
med nivåforskjeller, terreng og naturkvaliteter
som skog og vann.

• Skape en skole for elever og lærere hvor de kan
føle eierskap, trygghet og utvikle seg gjennom
aktiv læring.

• Skape en skole der lek og aktivitet kan
kombineres med læring.

• Legge til rette for at innbyggerne på Justvik skal
kunne samles både inne og ute. Amfiet ute i
skolegården og inne i samlingsarealet gir rom
for kulturelle arrangementer.

Organisering

Hovedinngang, personalinngang, varelevering og inngang til gymsalen ligger mot Ålefjærveien.
Hovedinngangen leder rett inn til skolens samlingsareal og hjerte, som er omkranset av bibliotek, kunst og håndverk, musikk i tillegg til mat og helse. God kontakt mellom de sentrale undervisningsfunksjonene og amfiet gjør samlingsarealet til en levende arena for læring, samtidig som det blir knutepunktet for de aktivitetene som skjer etter skoletid.

I prosjekteringen er det lagt stor vekt på arealeffektivitet, og det er lite rent trafikkareal i bygget. Heis og trapp er sentralt plassert inn mot amfiet.
Alle avdelingene har inngang på bakkeplan. Avdeling for 1.-2. trinn er lagt på 1. etasjeplan i tilknytning til SFO.  3.- 4. og 5.-7. trinn er lagt til 2. etasjeplan med egne trapper fra garderobene som leder direkte opp i avdelingene. Avdelingene er egne soner, med intern kommunikasjon fra egen inngang helt opp i avdelingen.

Spesialisert undervisningsareal

Samtlige undervisningsrom ligger i nærheten av samlingsarealet på 1. etasjeplan. Dette er skolens
hjerte og fellesarena med gode muligheter for samhandling på tvers av fagene.
Biblioteket ligger som en forlengelse av samlingsarealet med bøker lett tilgjengelig for fordypning.
Veggene ut mot samlingsarealet er i glass. Skillet mellom bibliotek og samlingsareal viskes bort og biblioteket blir en del av samlingsarealet. Amfiet strekker seg fra samlingsarealet og inn i
biblioteket og knytter rommene sammen, og det skapes gode sitteplasser i biblioteket. Rommene
knyttes på denne måten sammen og biblioteket oppleves som en del av samlingsarealet.
Etter skoletid vil dette området sammen med arealet for kroppsøving kunne fungere som en
sosial og kulturell arena for nærområdet. Samlingsarealet binder musikkrom, bibliotek og mat og helse sammen gjennom en åpen og «kunnskapstrapp».

Trinnareal

Ved utforming av de ulike avdelingene har vi lagt vekt på gode dagslysforhold og variasjon i romstørrelser og utforming. Trinnene er organisert rundt et sentralt rom med differensierte soner for ulike undervisningssituasjoner. Her ligger amfi for felles undervisningsøkter, og soner for selvstudie eller gruppe/stasjonsarbeid. Det er plass til rikelig med undervisningsmateriell av ulik karakter i skap og nisjer. Alle hjemmeområder og formidlingsarealer til de ulike trinnene ligger langs fasade og har godt med dagslys via store vindusåpninger. Varierende form og størrelse gir rom for ulike undervisningssituasjoner, både gjennom skrå veggflater og skrånende tak. Det er lagt opp til grupperom i hver avdeling som kan deles på tvers av trinnene i avdelingen.

Hver avdeling med sine trinnareal har tett nærhet til lærerarbeidsplasser for tilhørende trinn.
Avdeling for 1.-2. trinn er lagt på 1. etasjeplan i tilknytning til SFO. 3.-4. og 5.-7. trinn er lagt til 2. etasjeplan med egne trapper som leder direkte opp i avdelingene. Avdelingene er egne soner, med intern kommunikasjon fra egen inngang helt opp i avdelingen. Av hensyn til de elevene som er bevegelseshemmet har vi valgt å legge alle innganger og garderober på 1. etasjeplan. Denne plasseringen gir alle elevene likeverdig atkomstsituasjon, noe som er i tråd med gjeldende forskrifter og veiledninger for UU. Heisen er sentralt plassert i bygget for enkel vertikal kommunikasjon opp til avdelingene, for de som er avhengig av å benytte den. Hver avdeling har sin farge. Fargen fra inngangssonen gjentas i avdelingen på enkelte elementer for å
skape variasjon og identitet.

Arkitektonisk hovedgrep

Differensieringen i nivå er valgt for best mulig å ivareta de eksisterende kvalitetene i uteoppholdssonene, og unngå unødvendige terrenginngrep.
Gulv i 1.etasje mot Ålefjærveien legges på kote +27,5 moh. Gulv i 1.etasje inn mot skolegården legges på kote +29 moh. Fotballbane legges på kote 30,5. Skoleplassen er nærmest flat mot skråningen og «hylla». Størsteparten av hylla ligger på forholdsvis kote +30 moh.
Samlingsarealet/hjertet i skolen har god kontakt mot skolegården innenfor og vil oppleves som en
forlengelse av rommet. Kontakten mellom ute og inne er god. Store dører kan åpnes opp og man har direkte adkomst fra samlingsarealet og ut i skolegården. Det er generelt lagt opp til at alle rom skal ha stor kontakt mellom ute og inne. Høye vindusfelt sørger for godt dagslys langt inn i rommene.

Med inspirasjon i landskapet på tomta har vi valgt å jobbe med byggets skulpturelle kvaliteter. Bygget har en tung base, 1.etasje, som er forankret i bakken. 2.etasjen er gitt en lettere karakter og en form som åpner seg opp mot omgivelsene. Disse tankene gir føringer for valg av materialer. Det legges vekt på bruke naturlige og solide materialer i form av tre og betong. Dette er materialer som er varige og får en naturlig patina over tid.

Ytterste betongsjikt i første etasje utføres med overflater i lys betong med struktur, bordforskalet betong. Dette gir en robust og bestandig overflate. 2.etasje har fått en litt annen karakter. Den er utført i mørke betongelement, supplert med innslag av aluminiumspiler i forkant av betongelementene mot veien. Spilene er inspirert av skogen rundt, og det skrånende taket gjentar og spiller opp mot den bølgende åsen i bakkant.

Energi

Justvik skole er oppført som passivhus. En nyvinning er at det i anlegget benyttes CO2 – varmepumpe. Varmeanlegget forsynes fra vann/vann CO2 - varmepumpe (32 kW) med tilhørende energibrønnpark.
Brønnparken etableres utvendig på skoletomtens nord/østside.

Grønne arealer

Grøntarealer er utformet som rekreasjonsområde for ansatte ved CIENS, byggets naboer og for turgåere. Det har vært en utfordrende tomt å bygge på, men prosjektet har forsøkt å ta vare på den vegetasjon som har vært viktig å bevare.

Det vil bygges en dam for lokal håndtering av overvann og dermed redusert belastning på offentlig avløpsnett.

Det arbeides også med åpning av Gaustadbekken og etablering av tur- og gangstier som knyttes til eksisterende anlegg.

Naturlikt og støyskjerming

De nord- og østligdelene av tomta er ikke bare de mest solrike arealene, men også de beste lekeområdene for natur- og skogslek. Det har vært et mål å bevare dette området mest mulig naturlikt. Grepet ligger i å dyrke fram den karakteristiske skålforma terrengformasjonen, og gjøre «hylla» mer attraktiv og tilgjengelig ved å etablere et aktivitetsbånd med spennende aktiviteter langs hele båndet. Høydeforskjellen mellom skolen og «hylla» utnyttes også til ulik aktivitet- og oppholdsmuligheter. Dette gjør at grensene viskes ut, sonene overlapper nye situasjoner oppstår.
Skråningen mot nord danner sammen med bygget en beskyttende og skjermet skolegård. Bygget skjermer mot trafikk og støy mens oppholds- og lekeområdene i natur bevares.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 3150 m2 (bruksareal BRA) fordelt på 270 elever.
Bruttoareal (BTA): 3540 m²
Bruksareal (BRA): 3150 m²
Antall beboere/brukere: 260

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 448 m
Parkeringsplasser:
7,3 (pr. boenhet/arb.plass)
Sykkelparkeringsplasser: 34,3 (pr. 1000 m²)

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Kvernhusheia 2
Sted/bydel: Kristiansand
Kommune: Kristiansand
Prosjektperiode: 2015 - 2018
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Skole/undervisningsbygg
Forskriftsnivå: TEK-10
Bygningskategori (TEK): Skolebygning
Konkurranseform: Åpen prosjektkonkurranse
Entrepriseform: Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Arkitekt: Asplan Viak AS
Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
Interiørarkitekt: Asplan Viak AS
Rådgivere: Rambøll AS (RIB) | Rambøll AS (RIBr) | Rambøll AS (RIA)
Underentreprenører: Grunn- og utomhusarbeider: Kaspar Strømme l Betongelementer: Block Berge l Drift: Elite Service Partner l Betong- og tømrerarbeider: Veidekke Entreprenør l Taktekking: Icopall Aluminiumsfasader: H-Glass l Malerarbeider og gulvbelegg: Malermester Knutson l Systemvegger, himlinger, foldevegger, solskjerming: GHV l Blikkenslager: Ullstein l Mur og flis: Murmester Bjunes l Rørlegger: Halvard Thorsen l Ventilasjon: Agder Ventilasjon l Elektro: OneCo l Lås og beslag: Norlock l Heiser: Reber Schindler Heis l Idrettsutstyr: EGAS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.