Flere søkemuligheter

En av Oslos eldste bygninger restaurert med fin hånd.

Publisert av: Geirmund Barsnes Sist oppdatert 27.09.2017

Anlegget, som er en av Oslos eldste bygninger, ble møysommelig vurdert og analysert før det omfattende restaureringsarbeidet kunne begynne. Fokuset har ligget på å bevare den gamle og verneverdige bygningens kvaliteter og særpreg, samtidig som å tilpasse den til dagens standard og forskrifter. Fasadens enkle, rustikke preg skiller seg ut i forhold til de omkringliggende bygningene. Innvendig består bygningen av godt proporsjonerte rom i ulike størrelser, fra de små og intime til større saler.

Korte fakta

  • Arkitekt: Asplan Viak AS
  • Interiørarkitekt: Asplan Viak AS
  • Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
  • Prosjektperiode: 2012 - 2014
  • Arealforbruk: 2400 m2 (brutto BTA) fordelt på 50 årsverk.
  • Miljøambisjon: Energimerke: G (Mørk grønn)

Prosjektbeskrivelse

Kongens gate 1 ligger i Kvadraturens sydlige del ved Bankplassen, og består av et firefløyet anlegg i mur rundt et indre gårdsrom. Anlegget er Kristianias eldste påviste og deler av det er datert helt tilbake til 1625. Bygningene representerer en historisk utvikling fra 1600-tallet frem til i dag: Historien som borgerlig kjøpmannsgård på 1600-tallet, Waisenhus på 1800-tallet, og kontor for Mustad fra 1900-tallet er fortsatt lesbar i bygningene. Det var viktig for arkitekten å ta vare på denne historiefortellingen. Anlegget er under vurdering for automatisk fredning, og både eksteriør og interiør ble behandlet som totalfredet.

Arkitektonisk sett er Kongens gate 1 et meget karakteristisk anlegg. Bygningsmassen har fasade mot både Kongens gate, Revierstredet og Nedre Slottsgate. Den er i bare to etasjer, kun én etasje ved garasjen ut mot nedre Slottsgate, samtidig som det er uvanlig bratte tak over det hele. Fasadens enkle, rustikke preg skiller seg ut sett i forhold til de omkringliggende bygningene. Innvendig består bygningen av godt proporsjonerte rom i ulike størrelser fra de små og intime til større saler. Alle er organisert på rekker langs ytterfasadene og med samlende korridorer som innbygde svalganger mot et svært sjenerøst og solfylt indre hagerom. Anlegget preges av soliditet, ro og arkitektonisk varighet. Stilmessig fremstår bygningen ved en sammensetning av ulike epoker, men med et klart hovedpreg fra Arnebergs ombygging på 1920-tallet.

Siden anlegget var under fredning mens prosjekteringen pågikk, ble det betraktet som allerede fredet. Problemstillingen rundt fredning gav muligheten for å bruke denne statusen for alt det den var verdt, der man med hjelp av god støtte og samarbeid med Byantikvaren kunne sikte mot arkitektoniske løsninger som var kvalitetsmessig forsvarlige og relevante for et bygg av denne art. Rehabiliteringen har i stor grad bestått av å rense ut, skrelle av ikke-relevante lag, for så å skånsomt tilpasse bygningen til moderne kontorbruk. Dørene er restaurert og gjenbrukt og gerikter er gjenskapt. Material- og fargevalg er styrt av en intensjon om glidende overganger mellom nytt og gammelt, selv om nye tilførte elementer står i tydelig kontrast til det gamle.

Prosess

Asplan Viak inngikk en leieavtale med Kongens gate 1 AS i mai 2012, med beregnet innflytting for Asplan Viaks Oslokontor januar 2014. Samtidig ble det inngått en kontrakt for prosjektering av den påkrevde rehabiliteringen, for å tilpasse bygget til moderne kontorbruk. Asplan Viak har deltatt bredt i prosjektet, med fagkompetanse innen arkitektur, interiørarkitektur, landskapsarkitektur, vann/ventilasjon/sanitær-konstruksjon og brannsikkerhet. I tillegg er Asplan Viaks kulturminnekompetanse benyttet som rådgiver i prosessen.

Byggearbeidene var organisert som delte entrepriser, styrt av en prosjektledelse som også fungerte som byggherrerepresentant. Denne entreprisestrukturen hadde i følge arkitekten klare fordeler, en totalentreprise ville neppe fungert like bra. Arkitekten påpeker at dette samtidig var en krevende prosess der kvaliteter ble forhandlet frem underveis mellom prosjektledelsen og arkitekten. Innspill og tilpasning fra leietakers brukerperspektiv har også vært svært viktig.

Utførelser og kostnader ble definert etter en kravspesifikasjon, et forprosjekt og en målsum. Ved oppstart av byggearbeidene var prosjektet fremdeles lite oversiktlig. En rekke overflater og elementer måtte rives før man kunne sette i gang selve prosjektet. Prosjekteringen måtte av denne grunn følge tett på byggearbeidene under hele rive- og byggeperioden. Arkitekten forteller at løsninger ble diskutert og kjempet for fortløpende. Huset krevde skreddersøm ved hver dør, hver vegg, hver gulvlist, gerikt osv., der nye flater og elementer måtte avveies og tilpasses på stedet i hvert enkelt tilfelle. Elementer som glassgangen, ny trapp, heis og toalettvolumer var særlig krevende å tilpasse inn i en svært skjev bygningsstruktur. Tross løpende, og til dels harde diskusjoner med prosjektledelsen, ble samspillet mellom arkitekt/interiørarkitekt og byggeledelse svært viktig og fungerte bra, ikke minst på grunn av en svært kompetent og motivert byggeleder.

Økonomi

Budsjettet for prosjektet var totalt på 46,5 millioner kroner.

Erfaringer

Arkitekten, som også er bruker av bygget, erfarer at selv en bygning i fredningsklasse viser seg å kunne bli brukt godt og effektivt etter dagens krav. Gjennom moderne, men skånsomt tilpasset infrastruktur, er det mulig å oppnå en vital bruk av flere hundre år gammel arkitektur. Erfaringen ved Kongens gate 1 underbygger argumentet om at det beste vern er gjennom bruk. Samtidig ser vi at gjenbruk av byens arkitektur også er en bærekraftig strategi. Ved energiøkonomiserende strømbruk for belysning og ved bruk av fjernvarme for oppvarming, kan bruk av selv et gammelt bygg forsvares energimessig, også der man beholder de gamle bygningsfysiske løsningene.

Den viktigste erfaringen arkitekten gjorde seg i Kongens gate, var allikevel å se hvordan gamle kvaliteter er holdbare som opplevelsesverdier. Dette er verdier som det knapt er mulig å finansiere i dag, og som det i dette prosjektet ble anledning til å anvende inn i prosjektet sammen med de nye investeringene. Slik bruk av ressurser viser at moderne liv også kan anvende gamle verdier; byene våre består først og fremst av eldre arkitektur som skal vare og anvendes lenge. Arkitekten erfarer at kontoret i dag har fått en bevissthet om ressursbruk og bærekraft der de ser at verdiforvaltning i kulturell forstand kan inkluderes.

Energi

Bygningsmasse fra så langt tilbake som 1625, er rehabilitert og gjenbrukt. Bygget er etterisolert der det teknisk- og bygningsfysisk har vært mulig, det vil si mellom 2.etasje og kaldloft.
Oppvarming og varmtvann er basert på fjernvarme, og alle mulige energisparetiltak i forhold til for eksempel belysning er gjennomført. Lys styres av bevegelse samt dagslysforhold.

Konstruksjon og materialbruk

Prosjektet er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Tilførte materialer er i hovedsak i interiører – da som materialer av høy kvalitet – messing, heltre, skinn. De få nye veggene som er satt opp er trestendervegger kledd med gipsplater.

Areal og transport

Bygget ligger midt i kvadraturen – det er kort vei til t-bane (Stortinget) buss og trikk samt Oslo S. Ingen parkering er tilknyttet bygningen.

Universell utforming

Universelt tilpassede løsninger har vært gjennomført i den grad det har vært mulig. Siden bygningen har en ikke ubetydelig variasjon av nivåer, både med mange ulike gulvplan og med en rekke antikvariske dører som til dels har svært høye terskler, har man måttet finne tillempete løsninger. Et nødvendig grep var å definere bakporten som rullestoltilkomst. Ved denne portromsadkomsten fungerer den nye glassgangen som rampetilgang mellom adkomsten og de to langfløyene i første etasje. I tillegg er det støpt ramper over gamle trinn i langkorridorene i første etasje. Sammen med en ny heis, samt en oppbrettpar plattformheis mellom to nivåer i andre etasje, har man oppnådd rullestoltilgjengelighet i de fleste arealene. Dernest var det de høye dørtersklene som gav bevegelseshinder. De fleste av disse er tillempet med adderte kiler i eik der dette var mulig.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 2400 m2 (brutto BTA) fordelt på 50 årsverk.
Bruttoareal (BTA): 2400 m²
Antall beboere/brukere: 50

ENERGI

Energimerke: G (Mørk grønn)
Energiforbruk: Målt forbruk (levert): 472 kWh/m2/år. Levert energi: 683 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima).
Energikilder: Fjern-/nærvarmeanlegg, Lukket vedovn o.l.
radiatorer forsynt med vann fra fjernvarme er hovedoppvarmingskilden. 2 ildsteder (peisovner) supplerer.
Beregnet levert energi: 683 kWh/m²/år (NS3031)
Målt energiforbruk: 472 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,21 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,12 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 3,56 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 2,15 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,06 (W/m²K)

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 50 m
Avstand høyfrekvent koll.knutepkt: 150 m

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 46,5 MNOK

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Kongens gate 1, 0153 Oslo
Sted/bydel: Kvadraturen
Kommune: Oslo
Prosjektperiode: 2012 - 2014
Status: Ferdigstilt, Fredet / vernet
Prosjekttype: Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon , Nybygg / Tilbygg , Interiør
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg , Hager, gårdsrom, uteanlegg på tak
Forskriftsnivå: TEK-07
Bygningskategori (TEK): Kontorbygning
Konkurranseform: Direkte engasjement
Entrepriseform: Delte entrepriser

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Kongens gate 1 AS
Arkitekt: Asplan Viak AS
Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
Interiørarkitekt: Asplan Viak AS
Opprinnelig arkitekt: Arnstein Arneberg
Prosjektledelse (PL): CM Prosjekt AS
Universell utforming: Asplan Viak AS
Rådgivere: Asplan Viak (RIB) | Asplan Viak (RIV) | Foyn Consult AS (RIE) | Asplan Viak (RIBfy) | Asplan Viak (RIBr) | Brekke & Strand Akustikk AS (RIA) | Kulturminnevern: Asplan Viak AS
Hovedentreprenør: Moderne Byggfornyelse AS
Byggeledelse: CM Prosjekt AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.