Flere søkemuligheter

Kongsgårdmoen skole

Publisert av: Iselin Ekman og Jeanette Hoff/NAL Sist oppdatert 14.06.2018

Kongsgårdmoen barneskole viser at passivhus kan ha en kompleks form, varierte rom og gode materialkvaliteter uten å gå på bekostning av høye miljøambisjoner

Korte fakta

  • Arkitekt: Enerhaugen Arkitektkontor AS
  • Interiørarkitekt: Enerhaugen Arkitektkontor AS | Ingrid Løvstad Interiørarkitekt MNIL.
  • Prosjektperiode: 2013 - 2015
  • Arealforbruk: 4606 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 420 elever.
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Lysgrønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Kongsgårdmoen skole, en 1-7. barneskole for 420 elever i Kongsberg er prosjektert og bygget i den første perioden av passivhus skoler i Norge.

Da prosjekteringen av skolen startet, foregikk det en diskusjon i arkitektfagmiljøet om at passivhus måtte være utformet som «bokser» – veldig kompakte og dype bygninger for å tilfredsstille kravene til passivhus. Arkitektene ønsket å vise at det gikk an å utforme en passivhusskole som samtidig kunne ivareta kravene til dagslys. Skolen er et eksempel på at et passivhus med en kompleks form, varierte rom og gode materialkvaliteter behøver ikke å koste ekstra.

Den eksisterende skolen var i bruk mens den nye skolen ble bygd og ble deretter revet i sin helhet når nybygget stod ferdig. Nybygget er plassert nord på skoletomta mot adkomstvei, med armer som omfavner den nye skolegården mot sør. Bygningskroppen trappes ned mot barnas lekeområder og knytter seg på eksisterende terreng som en videreføring av landskapet. Bygningen får på denne måten en høy grad av intimitet og imøtekommer barnas skala. Oversiktlighet, stedets karakter og ønsket om å skape gode og lyse rom for lek og læring på barns premisser har vært utgangspunktet for arbeidet.

Skolen er bygget som passivhus og har et gjennomgående fokus på miljø og bærekraft. Fasaden er mer lukket mot nord og har en større åpning i samlingsrommet mot sør. Et utkraget tak gir overdekket uteareal og skjerming, og fungerer samtidig som passiv solavskjerming. Det ble valgt lokale og vedlikeholdsfrie materialer (f.eks sedum og malmfuru) som gir bra energibalanse. Det ble i tillegg installert et spesielt justerbart LED belysningssystem som skal støtte forskjellige læringssituasjoner.

Prosess

Etter å ha vunnet en begrenset plan- og designkonkurranse i 2013 ble prosjektet videreutviklet i et tradisjonelt forprosjekt med KKE som byggherre. De ble avholdet en relativt detaljert brukerprosess med lærergruppen, workshop og elevinvolvering for å kartlegge deres behov og ønsker til skolen.

Fra byggherresiden var det ikke definert flere miljømål enn at skolen skulle bygges som passivhus. Materialiteter og grep ift dette ble definert av arkitekten selv i konkurranseforslaget.

Prosjektet ble utlyst som totalentreprise hvor ARK ble tiltransportert TE. Alle andre konsulenter ble byttet ut.

Utmerkelser

Kongsberg Kommunes Arkitekturpris 2015

Økonomi og finansiering

Kontraktssum entreprenør: 123 MNOK.
Totalkostnad: 142 MNOK eks mva
Opprinnelig totalbudsjett på 208 MNOK inkl. mv. Prosjektet ble levert med et sluttresultat på ca. 178 MNOK inkl. mva til avtalt tid og kvalitet

Prosjektet har mottatt ENOVA støtte for passivhus og lavenergibygg på 1.2 MNOK.

Erfaringer

Samarbeidet med totalententreprenøren og deres holdning til prosjektet er avgjørende for arkitektonisk kvalitet på sluttproduktet. Kongsgårdmoen skole er et veldig godt eksempel på dette. Entreprenøren har vært opptatt av å velge gode løsninger og leverte høy kvalitet. De har mange egne ansatte som er meget opptatt av det de skal levere. Skorve har vært veldig løsningsorienterte, nøye i detaljene og opptatt av å levere et godt produkt.

Allerede i tidlig fase ble det innledet et tett samarbeid med IARK slik at arkitekten fikk gjennomført konseptet med fastmontert og integrert møblering i form av sittenisjer, monter og skap i vrimlearealene foran klasserommene. Samme interiørarkitekt fikk også oppdraget for løst inventar, som sikret en helhetlig løsning for farger og inventar

Konseptet om skolen i landskapet og som en del av landskapet ble dessverre ikke helt gjennomført på utearealene. Her var byggherreinitierte valg av vedlikeholdsfri asfaltdekke på store deler av skolegården viktigere enn naturlige overflater og materialer også ute på skolegården.

Utelæringsarenaer som uteklasserom på taket i 2.etasje og uteamfi har fått en del begrensinger pga. av sikkerhet mot fall og ønske om begrenset tilgang. I ettertid viser det seg at det er vanskelig å få til tiltenkt ideell bruk av arealene.

Energi

Det ble lagt stort fokus på å bygge skolen som passivhus med få kuldebroer og lav luftveksel. For å få gode kuldebroverdier ligger ytterveggen på utsiden av dekkekonstruksjonene, og selve bæresystemet av søyler og dragere ligger komplett på innsiden av veggen. At hele isolasjon ligger på utsiden av dekket gir en sikker «tetthetsgaranti». Energiberegninger i detaljprosjekteringen viste at vi kunne redusere isolasjon i yttervegg med 5cm ned til 25 cm. Det bla lagt høyt fokus på utførelse av tetting rundt alle konstruksjoner og åpninger som har ført til et veldig lavt luftvekslingstall. Trykkhetsmålinger i ettertid målte 0,3 mot passivhuskravet på 0,6.

Varmepumper med kjøling på sirkulasjon, slik at det kalde vannet blir brukt til frikjøling og ventilasjonsbatterier. Mesteparten av energien både til oppvarming og kjøling kommer fra ni brønner på 250 meter. Det blir minimalt av strømbruk til både oppvarming og kjøling. I tillegg bruker LED-belysning lite strøm.

Konstruksjon og materialbruk

Konseptet om at bygget er en del av landskapet rundt seg blir støttet av materialvalgene for fasader og tak. Organiske overflater gir naturlig og vennlig preg til bygget. Hele taket til skolen, totalt 2500m2, er utført som ekstensivt grønntak i sedum levert fra et lokalt foretak i Østfold. Sedumtaket er et viktig bidrag for håndtering av nedbør, støv og forurensing og reduserer oppvarming av bygget. Det gir også rom og næring for mange humler og bier.

Hele fasaden er kledt med malmfuru som er et lokalt norsk produkt med kort transportveier og som ikke trenger ytterliggere behandling.

En del innervegger og gulvet i samlingsrommet er i betong og fungerer som termisk masse. Slitesterke materialer innvendig f.eks. høytrykkslaminat, tre og betong og valg av gode tekniske løsninger reduserer framtidige vedlikeholdskostnader.

Klimatilpasning

2500m2 sedumtak bidra til fordrøyning og overvannshåndtering og begrenser og regulerer vannmengden i avløp.

Grønne levende tak reduserer byggets overflate temperatur. Fordampning av vann fra planter og substrat tar opp en betydelig del av solenergien som stråler inn. Grønt tak har stor termisk masse som lagrer energi og forsinker oppvarming / avkjøling fra takflatene.
(kilde: Vitalvekst)

Areal og transport

Skolen ligger et stykke unna Kongsberg sentrum og mange av elvene går, sykler eller bruker skolebuss (skyss). Det er etablert bussholdeplass og to HC-parkeringsplasser ved nordsiden av skolebygget og skolegården. Parkeringsplasser for lærer samt en Kiss&Ride løsning er etablert på nabotomten. Elevene som kommer til fots eller med sykkel nærmer seg fra forskjellige retninger til skolegården med sine desentraliserte innganger og adkomst til skoletomten er plassert ihht dette. Halvparten av sykkelparkeringsplassene er lagt under tak.

Universell utforming

Det har vært fokus på veifinning og identitet i prosjektet. Byggets hovedinngang i nord og desentraliserte elevinnganger fra skolegården er markert med hver sin farge. Disse fargene fortsetter i hvert trinnområdene på dører, gulvbelegg og fast og løst inventar. Det er jobbet med tydelig skilting i de forskjellige læringsområdene. Strukturen til bygget med trinnområde i fløyene og samlingsrom som sentrum for hovedfløyen med felles læringsarealer og administrasjon og lærerarbeidsplasser gir oversiktlig organisering og struktur og gjør det enkelt å finne seg til rette i bygget.

Andre miljøtiltak

I tillegg til å lege vekt på grunne rom og dermed gode dagslysforhold også inne i rommet ble det installert et spesielt belysningssystem som kalles Human Centric Lighting (menneskeorientert belysning).

«Skolen har installert lysarmaturer med justerbar fargetemperatur, såkalte «tuneable white»-armaturer med LED-lyskilder som kan justeres fra kaldhvitt til varmhvitt lys. Alle klasserommene er utstyrt med denne løsningen, noe som gjør dette til den mest omfattende Human Centric Lighting LED-installasjon hittil.

Armaturene har lysdioder som skifter farge i henhold til forhåndsdefinerte og/eller manuelle innstillinger. Fargegjengivelsen er svært høy (Ra> 90), mye høyere enn minstekravene til skolebelysning. Det gjør fargelegging, lesing og skriving enklere og mer behagelig. Fargejusteringen styres av læreren ved hjelp av et veggmontert brukerpanel»
Kilde: Glamox

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 4606 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 420 elever.
Bruksareal (BRA): 5165 m²
Oppvarmet bruksareal: 4606 m²
Antall beboere/brukere: 420
Glassandel av bruksareal: 13,4 %
Kompakthetsfaktor: 0,276m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

ENERGI

Energimerke: A (Lysgrønn)
Energiforbruk: Målt forbruk (levert): 55 kWh/m2/år. Netto energibehov: 17 kWh/m2 år. Levert energi: 53 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
Energikilder: Varmepumpe vann-vann (Oppvarming og varmtvann 85%), Elektrokjel for vannbåren varme (Spisslast)
Beregnet netto energibehov:
17 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi:
53 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Målt energiforbruk: 55 kWh/m²/år

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

NS3701:2012

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 10,3 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 7,1 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 10,1 kWh/m²/år
Vifter: 9,3 kWh/m²/år
Pumper: 1,8 kWh/m²/år
Belysning: 9,1 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 8,8 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 2,8 kWh/m²/år
LEVERT ENERGI
Direkte elektrisitet: 48,4 kWh/m²/år
Elektrisitet til varmepumpesystemer: 6,7 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,09 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,07 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,16 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,74 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,02 (W/m²K)
Tetthetsprøving (målt): 0,3 (n50) [1/h]
Spesifikk vifteeffekt: 1,5 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 84 %

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 5600 m
Avstand høyfrekvent koll.knutepkt: 170 m

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 123 MNOK

Prosjektet har også mottatt ENOVA støtte for passivhus og lavenergibygg på 1.2 MNOK

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Fleischers vei 4, 3615 Kongsberg
Sted/bydel: Kongsberg
Kommune: Kongsberg
Prosjektperiode: 2013 - 2015
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Skole/undervisningsbygg
Forskriftsnivå: TEK-10
Bygningskategori (TEK): Skolebygning
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Konkurranseform: Begrenset plan-og designkonkurranse
Entrepriseform: Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Arkitekt: Enerhaugen Arkitektkontor AS
Interiørarkitekt: Enerhaugen Arkitektkontor AS | Ingrid Løvstad Interiørarkitekt MNIL.
Prosjektledelse (PL): Sweco Norge AS
Universell utforming: Enerhaugen Arkitektkontor AS
Rådgivere: Asplan Viak (RIB) | Asplan Viak (RIBfy) | Asplan Viak (RIBr) | Asplan Viak (RIA)
Byggeledelse: Sweco Norge AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.