Flere søkemuligheter

Miljøforskningsbygg med miljøprofil

  Sist oppdatert 16.12.2013

I det samlokaliserte CIENS-bygget i Forskningsparken på Blindern (Oslo), har byggets egen miljøprofil vært viktig. Det er lagt mye arbeid i å finne gode miljøløsninger med særlig vekt på energitiltak og miljøvennlig materialbruk.

Korte fakta

  • Arkitekt: Niels Torp AS Arkitekter MNAL
  • Landskapsarkitekt: Gullik Gulliksen AS
  • Prosjektperiode: 2004 - 2006
  • Arealforbruk: 15127 m2 (brutto BTA)
    fordelt på ca. 550 arb.plasser

Prosjektbeskrivelse

Høsten 2006 stod byggetrinn III på Forskningsparken, Miljøforskningssenteret CIENS, klar for innflytning. CIENS er et strategisk forskningssamarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Bygningsmassen består av tre bygg koblet sammen gjennom to felles kjelleretasjer. Til sammen huser Miljøforskningssentret kontorlokaler, møterom og laboratorier for i alt 140 ulike firmaer.

Målsettingen med senteret er å skape et av verdens ledende kraftsenter innen forskning på miljø og bærekraftig utvikling. For at arkitekturen skulle harmonere med senterets visjon, hadde prosjektet fra starten av planleggingsfasen fokus på bruk av fornybare energikilder, lavt energiforbruk og miljøvennlig materialbruk.

Eksisterende bygningsmasse i Forskningsparken har en målt energibruk på 280 kWh/m2 per år. CIENS har et teoretisk årlig energibehov på 120 kWh/ m2, noe som tilsvarer en reduksjon på hele 160 kWh/m2 per år.

Finansiering og merkostnader

Prosjektet ble støttet av Enova gjennom programmet for forbildeprosjekter.

Merkostnadene for energitiltakene kom på totalt ca. 1360 kr/m2.

Energi

Bygget er utformet for kun å bruke 120 kWh/m2 år. Det er halvparten så mye energi som norske kontorbygg gjennomsnittlig bruker. For å oppnå dette er det valgt en rekke bevisste løsninger:

Det er boret en tre grunnvannsbrønner. Grunnvannet nyttes i en varmepumpe / kjølemaskin som dekker 65% av oppvarmingsbehovet og 90% av kjølebehovet. Gunstige forhold i grunnen (en 20 meter bred oppsprukket Syenitt berggang passerer Forskningsparken og fører store mengder vann fra Nordmarka og ut i Oslofjorden) fører til stabile temperaturforhold og god kapasitet hele oppvarmings- og kjølesesongen. Varmepumpen vil være grunnlast i systemet, med fjernvarme som neste last når varmepumpen ikke klarer å levere tilstrekkelig effekt eller temperatur.

Som spisslast for bygget er det valgt en oljekjel som er tilrettelagt for fyring med bioolje (rapsolje)

Energibærer til tappevann, oppvarming og ventilasjonsbatteri er vannbårent

Hele bygget har balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virknings- grad på minimum 70%. I laboratorielokalene er det platevarmeveksler med noe lavere virkningsgrad, noe som var nødvendig for å unngå at gasser siver ut i bygget. Elektrisitetsbehovet til viftedrift er lavt, med målte SFP-faktorer i ventilasjonsanleggene på under 2 kWs/m3.

Beliggenhet og orientering gjør at bygget ligger godt til rette for utnyttelse av passiv solenergi. En stor andel av vinduene er syd- vendt og solvarmen lagres i eksponert betong. Det er automatisk utvendig solavskjerming på alle solvendte fasader for å unngå varmeoverskudd fra sola i sommerhalvåret.

Som et pilot- og demonstrasjonsanlegg er det montert 120 m2 solceller på taket . Dette tiltaket er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag, men utprøving og forskning på solceller vil bidra til å øke markedsmulighetene på sikt.

Andre tiltak:
- Behovsprøvd ventilasjon og belysning ved hjelp av bevegelsessensorer
- Det er valgt sanitærinstallasjoner som gir lavt vannforbruk
- Energieffektivt utstyr
- Bevisst bruk av lavemitterende materialer
- Godt isolerte vinduer med lav U-verdi 1,2 W/m2 K
- Lysarmaturer med høy virkningsgrad
- I entreen ved hovedinngangen er det plassert en tv/tavle som viser energibruken i bygget, og fra hvilken energikilde. Dette for å engasjere både besøkende og ansatte til å reflektere over miljøet.

Den største energibesparelsen i prosjektet skyldes varmepumpen og den naturlige kjølingen da tilgang på energi fra grunnen fører til høye virkningsgrader på disse installasjonene. Hele energisentralen har en kostnad som anslagsvis ligger 10 millioner kroner høyere enn et mer konvensjonelt system (med kun fjernvarme som oppvarmingskilde og kun kjølemaskin som kilde for kjøling).

I forhold til dette konvensjonelle systemet sparer CIENS årlig ca. 450 000 kWh. Energisentralen skal imidlertid også tilkobles eksisterende bygningsmasse, og en vil da komme opp i en årlig besparelse på ca. 1 000 000 kWh/år. Avhengig av bl.a. energipris vil denne merinvesteringen betale seg inn på ca. 10 år.

solcellepanel_foto_Bjornnes varmepumpe_foto_faafeng_niva-kvadrat

Konstruksjoner og materialbruk

Alle materialer i bygget er vurdert ut fra sine miljøegenskaper og det er lagt vekt på å velge miljøvennlige materialer uten innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Byggeprosjektet har deltatt som pilotprosjekt for å teste ut et nytt verktøy for miljøriktige produktvalg - ECOproduct - og har etterspurt miljøinformasjon for alle bygningsprodukter.

Man har etterstrebet lavt energitap i inngangssoner o.l. Tunge konstruksjoner er eksponert for best mulig termisk treghet. Fasadene består hovedsakelig av tre, glass og tegl.

trefasade_foto_wormnes

Avfall og avløp

Avfallsminimering og avfallssortering på byggeplass har vært viktige mål. Det er oppnådd en sorteringsgrad på 73 %. Trange plassforhold har vært en viktig årsak til at man ikke oppnådde enda høyere sorteringsgrad.

Det er bygget et avfallsrom med tanke på en miljøvennlig avfallshåndtering av driftsavfallet. Det er et mål at 100 % av driftsavfallet skal sorteres. Farlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte og resten skal energi- eller materialgjenvinnes. Matavfall komposteres i eget kjølerom.

Grønne arealer

Grøntarealer er utformet som rekreasjonsområde for ansatte ved CIENS, byggets naboer og for turgåere. Det har vært en utfordrende tomt å bygge på, men prosjektet har forsøkt å ta vare på den vegetasjon som har vært viktig å bevare.

Det vil bygges en dam for lokal håndtering av overvann og dermed redusert belastning på offentlig avløpsnett.

Det arbeides også med åpning av Gaustadbekken og etablering av tur- og gangstier som knyttes til eksisterende anlegg.

Areal og transport

Det er lagt vekt på å tilrettelegge for mindre bilbruk. Bygget har få parkeringsplasser, men god sykkelparkering og det er kort avstand til kollektivtransport.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 15127 m2 (brutto BTA)
fordelt på ca. 550 arb.plasser
Bruttoareal (BTA): 15127 m²

ENERGI

Energiforbruk: Netto energibehov: 149 kWh/m2 år. Levert energi: 100 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima).

Energikilder: Varmepumpe vann-vann, Fjern-/nærvarmeanlegg (Back-up), Bio-kjel (Spisslast), Solceller - elektrisitet,
Beregnet netto energibehov: 149 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 100 kWh/m²/år (NS3031)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 28 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 22 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 5 kWh/m²/år
Vifter: 17 kWh/m²/år
Belysning: 23 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 31 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 24 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,15 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,25 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,22 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 1,1 (W/m²K)
Spesifikk vifteeffekt: 2 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 70 %

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: ca. 16 500 kr/m2 (alle kostn. ekskl. tomtekostn)
Merkostnader Energi: 1360 kr/m²

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Gaustadalléen 21, Oslo
Sted/bydel: Forskningsparken
Kommune: Oslo
Prosjektperiode: 2004 - 2006
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg , Universitet/ høyskolebygg

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Miljøforskningssenteret ANS
Arkitekt: Niels Torp AS Arkitekter MNAL
Landskapsarkitekt: Gullik Gulliksen AS
Prosjektledelse (PL): Skansen AS
Miljørådgiver: Hambra
Rådgivere: Rambøll AS (RIB) | Rambøll AS (RIV) | Rambøll AS (RIE) | Rambøll AS (RIBr) | Rambøll AS (RIA)
Hovedentreprenør: NCC Construction AS | Dokken AS
Underentreprenører: Hako Elektro AS, Mercur VVS AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Miljøforskning i nytt miljøbygg, Ciens, 2006
Foto: Alexander Savert

Prosjektoppslaget er utarbeidet av NAL og oppdatert med informasjon fra sluttrapport fra Enova.