Flere søkemuligheter

En studentby for framtiden

Publisert av: Anders Selstrøm Moe / NAL Sist oppdatert 27.09.2017

Moholt 50|50 er et ambisiøst bydelsprosjekt. Her vil både studenter, naboer og besøkende kunne oppleve god arkitektur, interessant teknologi, rekreasjon, leke- og treningsarealer samt viktige servicefunksjoner. Miljøvennlige materialer, energivennlige bygg, bærekraftig energiforsyning og fremtidsrettet avfallsløsning, er noen kvaliteter som gjør dette prosjektet til et «miljøprosjekt for fremtiden».

Korte fakta

  • Arkitekt: MDH Arkitekter SA
  • Landskapsarkitekt: MASU Planning
  • Prosjektperiode: 2012 - 2017
  • Arealforbruk: Eksisterende 63 000 m2 + nytt 25 200 m2 = 88 200 m2 BTA
    Områdets areal: 145 mål

  • Miljøambisjon: Energimerke A (Lysgrønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) ser tilbake på over 50 års aktivitet på Moholt, og mener at tiden er kommet for å løfte blikket framover mot de neste 50 årene med fornyelse og fortetting, derav navnet Moholt 50|50.

Sit er en velferdsorganisasjon for studenter, og drives non- profitt. Alt overskudd som genereres går tilbake til studentene i form av utvidelse og utvikling av velferdstilbudene ved studiestedene. Organisasjonen har fokus på miljø og bærekraft, og har ambisjoner om å ligge i forkant med fokus på helhetlige og fremtidsrettede miljøløsninger.

I konkurranseforslaget «Tun og Tårn» skrev MDH Arkitekter at Moholt studentby skulle oppleves parkmessig, samtidig som urbane elementer skulle bidra til å gjøre stedet til en møteplass for hele nærområdet. Denne visjonen har stått sentralt for prosjektet.

Moholt studentby, som ble oppført i perioden 1964- 74, er den største studentbyen tilknyttet Sit med ca. 2200 studenter (før fortettingen gjennom prosjektet Moholt 50|50). Den eksisterende bebyggelse består i hovedsak av tre- etasjes teglbygninger med hybler og leiligheter, samt to barnehager. Hele området er på ca. 145 000 m2, og har et totalt BTA på ca. 63 000 m2.

Byggestart for prosjektet var 17. mars 2015 med planlagt ferdigstillelse i løpet av 2017.
I alt inneholder prosjektet 632 nye hybelenheter, en barnehage for 171 barn, et bydelsbibliotek/ aktivitetshus, servicefunksjoner som legesenter, frisør, treningssenter, fellesvaskeri, et areal dedikert til studentfrivilligheten, en matbutikk med tilbud til det store flerkulturelle miljøet som er på Moholt og en allmenning som knytter sammen alt til et helthetlig anlegg.

Prosess

I november 2012 inviterte Sit til en arkitektkonkurranse (Wild Card) der åpen dialog mellom de inviterte og oppdragsgiver underveis var en av målsetninger. Sit ønsket å åpne opp også for unge og kreative arkitektfirma i konkurransen om de beste ideene for det nye Moholt.

For å skape engasjement og involvering i prosjektet ble det avholdt en workshop i oppstarten av konkurransen i januar 2013. Tilstede var studentpolitikere, beboere, Trondheim kommune, NTNU, HiST, Husbanken, Enova, TOBB, Bunnpris, StudiebyEN, naboer, Sit- ansatte samt de fire prekvalifiserte wildcard- kontorene. I forkant av workshopen ble det sendt ut en nettbasert spørreundersøkelse til alle deltakerne med fokus på studentrelaterte trender. På denne måten ble deltakerne involvert og forberedt på hva som skulle skje i workshopen. Innspill fra denne fasen ble inkludert som en del i konkurranseprogrammet.

Konkurranseprogrammet var basert på å lage Moholt 50|50 til en «attraktiv, spennende og robust studentby». Ett av effektmålene var definert som gjennomførbarhet: «Prosjektet skal realiseres på en rasjonell og nøktern måte, det skal ivareta universell utforming, bærekraftig utvikling og godt bomiljø, som er i henhold til Husbankens viktigste fokusområder.» Ett viktig resultatmål var: «Utmeisling av et første byggetrinn- som kan bli generatoren i den videre utviklingen av området, og som har et omfang og innhold som er rasjonelt og realiserbart innen 2-5 år.»        
 
I juni 2013 ble MDH Arkitekter/ Arne Henriksen Arkitekter fra Oslo sammen med landskapsarkitektkontoret MASU Planning fra København kåret som vinnere av konkurransen. Teamet ble engasjert til det videre arbeidet med Moholt 50|50. I konkurranseforslaget la arkitektene til rette for at byggetrinn 1 skulle kunne gjennomføres på den ubebygde p-plassen uten at eksisterende bygg måtte rives. Dette var meget positivt sett ut fra et miljøperspektiv og en sentral grunn til at prosjektet ble valgt.

Se mer om konkurransen og juryens rapport på:
http://www.arkitektur.no/moholt-konkurransen-er-avgjort

Miljøfokus

Massivtre og økt fokus på bærekraft

Det var først høsten 2013 at fokus på alternative bærekonstruksjoner ble aktualisert. Dette skjedde etter at firmaet iTRE AS og Trebruk AS presenterte et massivtre- konsept som mulig alternativ for bærekonstruksjoner for både barnehagen og studentboligtårnene. Ved bruk av massivtre ville prosjektet få en klart bedre miljøprofil enn med tradisjonelt stål og betong, det ville kunne realiseres raskere, samt at det viste seg å være konkurransedyktig på pris.

Den økte bærekraften i prosjektet, med et betydelig lavere CO2- fotavtrykk, var i tråd med Sit sin miljøsatsing og strategier. Med dette som utgangspunkt søkte Sit om deltagelse i Framtidens Bygg for prosjektet Moholt 50|50, som ble godkjent som et «Pilotprosjekt Område», hvor hovedfokus var en bærekraftig fremtid rettet mot: transport, energi i bygg, forbruk og avfall, klimatilpasning, bymiljø og arkitektur.

Konsept og arkitektur

Arkitektene har lagt vekt på det kollektive og sosiale ved utformingen av prosjektet. Teksten under er deres egen beskrivelse i et finsk tidsskrift: 

“The Moholt student village was built between 1960- 70, with cube shaped redbrick houses of four floors with collective living- in which four tenants are sharing a bathroom and a kitchen. Fifty years later the student organization wanted to densify the student village and announced a competition for the project. True to the ideals of the student organization- offering both private space for individual needs and collective space for promoting collaboration, social responsibility and tolerance, the winning project proposed tower like constructions where every floor is a student collective. This collective consists of 15 units with individual bathrooms. The habitants of the units share a kitchen, dining/ living room, entrance hall and a guest toilet. The ground floors of all towers offer spaces for more publicly oriented services of the student organization and commercial spaces. In addition to the student housing towers the masterplan consists of a kindergarten and a library with spaces for student activities.”

Den store parkeringsplassen på Moholt er fjernet og erstattet med boliger, servicefunksjoner og sykkelparkering. I tillegg ligger den nye Moholt allmenningen rett ved en av Trondheims mest trafikkerte kollektivårer som er planlagt ytterlige effektivisert med et «superbusstrasé». Det nye området er i hovedsak tilrettelagt for gående og syklende, et viktig miljøtiltak som vil gjøre det lettere å velge andre transportmidler enn bilen.

Byggene har fått en karakteristisk arkitektur. Studentboligtårnene har en spesiell Y- form som er med på å danne interessante utearealer på allmenningen og gode, varierte planløsninger i bokollektivene. Den stående ytterkledningen av «Kebony» er lagt med et mønster der ideen er hentet fra norske stavkirker som understreker landets lange tradisjoner for trebyggeri. Variert vindusplassering og varierende vindusstørrelser samt sprang i fasaden og solavskjerming i utvalgte farger bidrar til visuell rikdom.

Barnehagen er nøye tilpasset et fallende terreng og har god tilgjengelighet til utearealene fra flere plan. Arealene både i første og andre etasjen har direkte og enkel tilgang til lekeområdene ute. Det er lagt vekt på gode dagslysforhold med rikelig utsikt for voksne og barn. Inspirerende rom med variasjoner i høyder og utforming er tilpasset aktivitetene. Fargespillet på  noen av treveggene er nøye uttenkt og utført slik at fargene er påført i forskjellig metthet. Bygget er utformet med tanke på en beskyttet plassering av uteområdet for vind og vær samtidig som gode solforhold sikres. Rause utearealer med varierende møblering og belegning samt store grønnflater gir barna rikelig med stimulasjon og impulser. 

Byggeprosess - fra samspillsfase til gjennomføring

Etter at Veidekke Entreprenør AS var valgt som totalentreprenør, ble det gjennomført en samspillsfase på ca. 4 måneder ved hjelp av Veidekkes modell med «Involverende planlegging i prosjektering» (IPP). Dette innebar at alle interessenter som byggherreorganisasjon, arkitekter, rådgivere, entreprenører og en del leverandører jobbet strukturert sammen for å nå Sit sine målsettinger for delprosjektene og utbyggingen samlet. En stor utviklingsjobb skulle gjøres på kort tid og det ble viktig å kunne kommunisere godt for å sikre fremdrift og riktige beslutninger.

Samspillsperioden ble krevende da prosjektet gjennomgikk vesentlige endringer: Antall studentboliger ble økt fra 465 hybelenheter til 632, tårnene fikk 9 etasjer i stedet for 8 og barnehagen ble tegnet helt på nytt for å oppnå tilfredsstillende prosjektkostnader. Samspillsfasen ga muligheter for effektivisering.

Massivtreelementene hadde lang bestillingstid og måtte følgelig prosjekteres og bestilles tidlig i prosessen. Elementene skulle bli levert så komplette som mulig med blant annet hulltaking for alle tekniske føringer og presise åpninger for dører og vinduer. Muligheter for produksjonseffektivisering ble utviklet fortløpende og arbeid som kunne automatiseres på fabrikk ga forenklinger på byggeplass. Fremgangsmåten ved å prosjektere med nøyaktig geometri og bruk av BIM, garanterer få byggeplassavvik og høy kvalitet. 

Studentboligene har 40 like etasjer i et byggesystem av massivtre i vegger, dekker og tak. Her var det muligheter for å rasjonalisere gjennomføringen. Veidekke har utviklet en modell som heter «Involverende Planlegging» (IP) som normalt benyttes i produksjonen. I dette prosjektet ble det valgt en utvikling av modellen med en metode hentet fra bilindustrien, som kalles for «Porsche takt». Dette innebar at de forskjellige faggruppene i produksjonen planla hele fremdriften sammen, basert på at hver og en er likeverdig for at produksjonen skal flyte perfekt. Det ble utviklet en plan hvor man hadde ukentlige milepeler for hver etasje, analogt med arbeidsstasjoner i en bilfabrikk. Modellen har vist seg å være en svært god metode for effektiv produksjon av studentboliger med mye repetisjon.

Byggene ble produsert med en historisk høy hastighet, noe som skyldes en kombinasjon av mange faktorer, men at massivtrekonstruksjonen har en stor del av æren er det liten tvil om. Et studenttårn der 8 etasjer er i massivtre ble reist på 5 uker. Samlet byggetid fra MT- montasje til ferdigstilling ble ca. 7 mnd. Det ville sannsynligvis bli brukt 3- 4 måneder lengre tid med et bygg i stål og betong.

For bygningsarbeiderne ble dette prosjektet en svært god opplevelse. Fraværet av støy og støv fra boring i betong var noe alle var fornøyd med. Lukt og atmosfære opplevdes også positivt og annerledes. 

Veidekke mener at massivtre er ett av byggematerialene bransjen må ta tak i og videreutvikle for å få økt volum, først og fremst fordi det har så gode miljøegenskaper i forhold til materialene det benyttes mest av i dag. Massivtre kan ikke erstatte alt stål og betong, men det kan være et veldig godt alternativ i mange prosjekter. Nå handler det om å utvikle løsninger i forhold til konstruksjonsprinsipper samt lyd og brann, slik at massivtre med sine klimavennlige løsninger kan bli en reell konkurrent til stål og betong i de fleste prosjekter.

Økonomi og finansiering

Moholt allmenning

  • 7000 m2 allmenning/ torg som vever sammen nye og eksisterende Moholt samt barnehage. Utgangspunkt for stier og tilgang til opphold i det grønne                   
  • Det nye «hjerte» for hele studentbyen og aktivitetsplass for alle på studentbyen samt besøkende.
  • Utendørstreningsapparater, buldrestein, urban møblering og belegning, beplantning og grøntarealer.
  • Rundt 600 sykkelplasser for beboere.
  • HC- parkering for besøkende på bakkeplan og p- kjeller med ca. 30 plasser for næringsarealene.

 
Studentboliger med servicefunksjoner

  • 5 studentboligtårn i 9 etasjer for 632 studenter
  • BTA ca. 21 800 m2 inkl. næringsarealer på bakkenivå. Næringsarealene inneholder: Legesenter, treningssenter, fellesvaskeri, frisør, aktivitetsrom og butikk
  • Massivtre (ca. 5300 m3) fra 2.- 9. etasje, kjeller og første etasje i betong
  • Kebony ytterkledning
  • Passivhusstandard
  • CO2- reduksjon for materialer i forhold til TEK10: 57%
  • Energimerke: Grønn A
  • Enovatilskudd til passivhis: ca. 5 MNOK
  • Totalinvestering: 506 MNOK inkl. mva kostnadsgrense pr hybelenhet (HE): kr. 800 000,-
  • Finansiering pr. hybelenhet: kr. 300 000,- i tilskudd/ kr. 500 000,- i Husbanklån 

Barnehage

  • Én bygning i tre etasjer for 171 barn
  • Uteområde på ca. 5 800 m2
  • BTA bygg ca. 2 400 m2
  • Massivtre, ca. 700 m3
  • Kebony ytterkledning
  • Passivhusstandard
  • CO2 reduksjon for materialer i forhold til TEK10: 47%
  • Energimerke: Grønn A
  • Enovatilskudd for passivhus: Ca. 1 MNOK
  • Totalkostnad ca. 104 MNOK inkl mva
  • Finansiering: ca. 80% husbanklån og ca. 20% egenkapital

 
Bydelsbibliotek og aktivitetshus (byggestart 2017)

  • Én bygning i 2 etasjer
  • BTA ca. 1 000 m2
  • Massivtre ca. 300 m3
  • Kebony ytterkledning

  • Passivhusstandard
  • Energimerke: Grønn A
  • Finansiering: Lån og egenkapital. Utleie til Trondheim kommune og kafédriver

Samarbeidspartnere

I prosjektet har Sit etablert samarbeid med mange partnere, både regionalt og nasjonalt:

iTRE AS, Trebruk AS, Innovasjon Norge, Husbanken, Enova, Trebyen Trondheim, Trondheim kommune, Sintef, NTNU, Framtidens bygg, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord- og Sør Trøndelag, Tredriveren for Nord- og Sør Trøndelag.        

Miljøfokus

I Sit sin virksomhetsstrategi for studentboliger står det at alle bygg skal ha mål om lave energikostnader, og at nybygg og drift av eksisterende bygg skal ha fokus på miljøvennlige løsninger. Sit har et ambisjonsnivå om å ligge i forkant, ikke bare på effektiv bruk av energi, men også når det gjelder energibrukens påvirkning på det ytre miljø. Det skal fokuseres på helhetlige og framtidsrettede bruk av teknologier, materialer og arkitektur.

I prosjektet har det vært stort fokus på miljøvennlige materialer, energieffektive bygg og arealeffektivitet. Studentboligene, barnehagen og bibliotek/aktivitetshus har passivhusstandard med støtte fra Enova.

Termisk energi leveres til prosjektet gjennom et geovarmeanlegg. Anlegget består av 23 geobrønner på ca. 270 m dybde, varmegjenvinning fra ventilasjonsluften, avløpsgjenvinning og solfangeranlegg. Geovarmeanlegget har kapasitet til å forsyne de eksisterende byggene med termisk varme til varmt forbruksvann. I tillegg er det montert solfangere på taket av barnehagen for lading av geobrønnene. Dette anlegget har fått avgjørende støtte fra Enova.

Et av tiltakene for å redusere utslipp fra materialbruk var å bytte ut alt vinylbelegget på hyblene med linoleum.

Prosjektet har oppnådd miljømålene som ble satt i samarbeid med Framtidens bygg, der det mest sentrale var minst 50% reduksjon av CO2 utslippet i forhold til et TEK10-referansebygg.

Studentboligene har en reduksjon på ca 57% og barnehagen ca 47%. Vektet i forhold til BTA blir reduksjonen på ca 56%. Dette omfatter kun materialer, ikke transport og energi.

Når det gjelder CO2 utslipp i forbindelse med energibruk, er dette redusert med over 50% i forhold til prosjekter bygget etter TEK10-krav og med fjernvarme som termisk forsyning.

Alle bygg er oppført med massivtre som bæresystem. Dette er en endring fra fra opprinnelig konsept i arkitektkonkurransen.  Endringene er gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge.

Det bygges stasjonært søppelsuganlegg som reduserer transportbehovet inne i området.

Det har vært fokus på hvordan man best kan tilrettelegge for gående, syklende og kollektiv transport, både innenfor og til og fra området. Motivet for transportplanleggingen har vært både den miljømessige og den bymiljømessige gevinsten man oppnår. Godt strukturerte gangveier med sentralt plasserte servicefunksjoner vil gjøre studentbyen til en attraktiv og sosial bydel. Moholt vil forhåpentligvis bli et naturlig samlingssted for så vel studenter som den øvrige befolkning i bydelen.
 

Transport

I den gamle studentbyen var det en stor asfaltert plass avsatt til parkering for mer enn 200 biler (ca 9.000 m2). Det er dette arealet som nå bygges ut for å fortette studentbyen, byggetrinn 1, som er gjennomført uten at andre bygninger måtte rives.

Det er ikke lagt opp til nye p-plasser for de 632 studentene som flytter inn i studentboligene. Det er etablert en p-kjeller med plass for ca 30 biler som tilbud for HC-parkering for beboere, samt gjesteparkering for næringsarealene. Det er avsatt en sykkeloppstillingsplass pr student.

Sit har utarbeidet en mobilitetsstrategi med tanke på at livet for studentene ikke skulle bli særlig vanskeligere selv om parkeringsmulighetene ble innskrenket. Det er nå lagt godt til rette for gående, syklende. Flere sentrale funksjoner er lagt til Allmenningen og det er kort vei til busstopp hvor det er god kollektivdekning, muligens med en ny superbusstrasé.

Studentbyen ligger ca 3 km fra sentrum og ca 1,5 km til NTNU-Gløshaugen. Det har vært samarbeid med Trondheim kommune om å utbedre sykkel og gangvegene til de viktigste målene for studentene, slik at disse skal være gode og attraktive. Gang- og sykkelvegen til Gløshaugen er allerede utbedret.

Det har vært diskusjoner vedr CO2 utslipp for transport av massivtre fra Østerrike og til Trondheim. Følgende transporttyper er utført:

  • ca 67% av massivtreet er blitt transportert med tog fra Østerrike til Trondheim
  • ca 33% er massivtreet er fraktet med bil
     

PARKERINGSKJELLER

  • 34 p-plaser iht. krav fra Trondheim kommune
  • lading for el-biler
  • HC-parkering for beboere; direkte tilgang til 2 av boligtårnene

Moholt fra lufta før Moholt fra lufta etter

Energi

Moholt ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, men har fått tilbud om å koble prosjektet til fjernvarmenettet. Sit har likevel valgt å bygge et eget geovarmeanlegg (nærvarmesentral). Dette bla med bakgrunn i at det er kort avstand ned til grunnfjellet og at eget anlegg er mer miljøvennlig og mer lønnsomt enn fjernvarme.

Geovarmeanlegget dekker behovet for termisk energi som krav i TEK. Det er boret 23 geobrønner med dybder fra 250 til 300 meter.

Anlegget gir muligheter for å akkumulere energi i energibrønner og store varmtvannstanker i perioder med overskudd, og bruke energien i perioder med større behov.

Totalt energibehov for prosjektet er på ca 2,7 GWh/år som dekkes med termisk energi på 1 GWh/år og elektrisitet med ca 1,7 GWh/år.

Det gjenvinnes varme fra ventilasjonsluften i byggene samt fra avløpsvannet. Denne energien tilbakeføres til brønnene hele året, noe mindre om vinteren enn om sommeren. Det er også etablert et solfangeranlegg som er med på å lade geobrønnene. 

Termisk energi brukes til oppvarming av ventilasjonsluften samt varmt forbruksvann. Romoppvarmingen dekkes av elektriske panelovner da dette behovet er lite fordi byggene er bygget etter passivhusstandarden.

Overskuddsenergi fra geovarmeanlegget tilføres gammel bebyggelse gjennom forvarming av varmt forbruksvann. Tanken bak dette er at varmesentralen skal ha mest mulig optimale driftsforhold.

Enova har gitt tilskudd til gjennomføring av geovarmanlegget inkl. innovative tiltak som temperaturregulering via solavskjerming, solfangere, gjenvinning av ventilasjonsluft og gjenvinning av energi fra avløpsvannet til lading geobrønnene.

Studentboligene vil få energimerke A, mens barnehagen vil få energimerke B.

GEOVARMEANLEGG

  • Geovarmesentral; bygges i glass/ aluminium og plasseres på Moholt Allmenningen – tilgjengelig for kompetanseheving for ansatte, studenter, entreprenører, rådgivere m. fl.
  • 23 geobrønner med en dybde på 270 m i snitt
  • Produserer ca 1 GWh/år vha. varmepumper
  • Miljøvennlig energi med lave klimagassutslipp pr kWh
  • Termisk energiforsyning til alle nybygg til ventilasjon og varmt tappevann noen av de eksisterende bygg (varmt tappevann) – kan utvides til hele Moholt (varmt tappevann)
  • Overskuddsvarme tas fra byggene om sommeren og lader brønnene -  økt kvalitet på inneklima
  • Total merkostnad ca 17 mill kr
  • Enovatilskudd ca 8 mill kr

SOLFANGERE TIL LADING AV GEOBRØNNER

  • På taket i barnehagen monteres det solfangere
  • Areal på solfangere; ca 70 m2
  • Produsert energi : ca 50 000 kWh/år med en effekt på ca 50 kW

GJENVINNING AV VARME FRA AVLØPSNETTET

  • Monteres på avløpsnettet fra nybyggene
  • Energi gjenvunnet: 200-300 000 kWh/år

LEGIONELLA-SIKRING type Apurgo

  • Muliggjør svært lave temperaturer i byggene med termisk distribusjonsnett.
  • Miljøvennlig løsning for bekjempelse av bakterievekst og legionella.
  • Unngår bruk av kostbare og miljøskadelige kjemikalier
  • Reduserer energiforbruket og miljøet ved at temperaturen kan senkes i varmtvanns-systemet
  • Reduserer drifts- og vedlikeholdskostnader
  • Unngår kostnader og tid på rensing og vedlikehold av rør, vann- og dusjanlegg
  • Slipper å stenge bygninger og vannanlegg ved rensing av anlegget

Energi Geovarmesentralen på Moholt Energi Prinsippskisse gjenvinning av gråvann Energi Solfangere montert på taket på barnehagen

Materialer

Moholt 50|50 er Europas største massivtreprosjekt med et forbruk på ca 6300 m3 massivtre, og det har gått med ca 23 000 trær til produksjon av massivtre-elementene. Ved produksjon av massivtre går ca 60% av trevirket til byggemateriale, mens 40% av trevirket går til papir- og papp-produksjon og energi.

Materialbruk har vært et viktig fokus i prosjektet. Teksten under er hentet fra arkitektens beskrivelse i et finsk tidsskrift:

“The structural framework of all buildings, apart from the underground spaces and ground floors spaces of the student towers which are cast in concrete, are built in prefabricated CLT elements. The kindergarten and library are full CLT constructions.
The prefabricated elements ensure a fast and precise assembly of the structural framework on site. Details exposing the joints between CLT elements are considerably more precise than in standard building processes. The wooden surfaces of the elements are exposed where possible. Plasterboard, screed and insulation are used in some of the ceilings and walls to obtain structures in accordance to fire and sound regulations. Some of the interior wooden surfaces, e.g. the inside of the staircases, are painted with a fireprotecting transparent wood stain.
The façades are clad with Kebony treated pine wood panels. Kebony is a sustainable softwood, environmentally processed with a bio-based liquid. The Kebony claddings on the ground floor are treated with a fireprotecting wood stain, whereas the rest of the Kebony façade is left untreated to become naturally weathered. Like regular CLT wood structures have the characteristics of shrinkage in tangential and radial direction. The façade cladding system of the student towers is designed to give it a telescopic characteristic absorbing the shrinkage of the floor elements without creating tensions in the cladding.
The project is built with passive house energy standards. The aim of the construction is to halve the CO2 production in comparison to traditional construction methods.”  

MASSIVTRE
Massivtre har bl.a. følgende egenskaper:

  • Bærekraftig, miljøvennlig og fornybart ressurs
  • Binder ca 1,7 tonn CO2 pr. tonn trevirke   
  • Meget lave utslipp av CO2 ved bearbeiding/tilvirking av massivtre
  • Høy grad av fleksibilitet og enkelt å bearbeide
  • Meget kort byggetid
  • Konkurransedyktig med stål og betong på pris
  • Gode brannegenskaper – forkuller og brenner forutsigbart, ca 1 mm pr minutt
  • Lav egenvekt ca 450 kg/m3, medfører reduserte fundamenter
  • Godt inneklima på byggeplass; redusert støy og støv sammenlignet med betong
  • Godt inneklima i bruksperioden 

Studentsamskipnaden på Ås som i 2012 hadde bygget to 8 etasjers høye bygg med massivtre som bærende konstruksjon, har vært et forbilde for Sit. Massivtre er også benyttet i heissjakter, innvendige trapperom og innvendige trapper.

Med sine 9 etasjer, vil studentboligtårnene på Moholt være de høyeste massivtrebyggene i Norden (trehøyhuset i Bergen er et hybrid system med et betongdekke for hver fjerde etasje).

Ved å bygge i massivtre, som er lettere enn stål og betong, kreves det en annen type fundamentering og vindavstivning. Fundamenteringen er enklere enn for bygg i betong pga vekten.  I studentboligtårnene er kjeller og første etasje i armert betong, de øvrige åtte etasjene er i massivtre. I barnehagen er kjeller/sokkel i armert betong, ellers er bygget i massivtre. Massivtreveggene forankres til betongkonstruksjonen med stålplater som sveises/ skrues. Vindavstivningen er utført i form av stålplater som går over etasjeskillene. Vindavstivningen splittes mellom hver etasjeskille for å gi rom for krymp i treverket.

Sit har benyttet massivtrekompetansen hos iTRE AS i både i prosjekteringsfasen og i gjennomføringen av prosjektet. Denne prosessen har vært støttet av Innovasjon Norge.

Som en del av kompetansehevingen innen massivtre, ble de påmeldte totalentreprenørene i forkant av anbudsfasen med på en felles teoretisk gjennomgang samt invitert til byggeplassbesøk både i Ås og på Remmen i Halden. I tillegg fikk totalentreprenørene møte og bli kjent med de aktuelle produsentene/leverandørene av massivtre.

Det å bygge husene i massivtre har gitt redusert byggetid. Fundamenteringen er redusert som følg av lettere bygg sammenlignet med stål/ betong.  Prefabrikkerte vegg- og dekkeelementer er godt egnet for modulbasert byggemetode. Studentbolig-tårnene, som er identiske fra 2-9 etasje, har fått en meget rasjonell bygging og god framdrift.

Brannvesenet ønsket massivtrekonstruksjoner velkommen, spesielt fordi massivtre forkuller og brenner forutsigbart, ca 1 mm/minutt, og opprettholdelse av statisk styrke er dermed forutsigbar.

Lydkrav er utfrodrende når det gjelder massivtre, spesielt sammen med ønsket om mest mulig synlige overflater i massivtre. Det har vært behov for å kle noen vegger med gips både på grunn av brann og lydkrav.

Tre er et hygroskopisk materiale, og kan både ta opp og frigi fukt. Ytterveggene har ikke plastfolie som fuktsperre. Det gjenstår fortsatt å dokumentere hvilken effekt eksponerte treoverflater har på inneklimaet. Flere undersøkelser tyder på at fuktbalansen er viktigere enn temperaturbalansen for opplevd inneklima.

Byggherren uttaler at de anser massivtre-prosjekter som konkurransedyktige på pris sammenlignet med står/betong.

Massivtre barnehage under bygging Massivtre tårn under bygging

Avfall

Avfallsmengde fra byggeplass

  • Sortering av avfall på byggeplassen var pr juli 2016 på 92,0 %
  • Kravet er på 85 %

BYGG FOR STASJONÆRT SØPPELSUGANLEGG

  • Enetasjes bygning
  • BTA ca. 300 m2
  • Ikke-oppvarmet – enkel konstruksjon
  • Kildesortering restavfall og papir
  • Dekker alle nybygg samt noen av de eksisterende – kan utvides til hele Moholt
  • Reduserer transport for henting av søppel inne i boligområdet

Klimatilpasning

Moholtområdet har i dag et felles avløpssystem, dvs. at kloakk og takvann/drensvann går i samme rør. For nybyggområder gjennomføres separatsystemet, dvs kloakk i eget rør og takvann/drensvann i eget rør.

Det er etablert et fordrøyningsanlegg som rommer ca 160 m3 for å avlaste rørnettets begrensede kapasitet i tilfellet styrtregn.

For å kartlegge sol og vindforhold på Moholt, ble det laget en modell for sol-skygge- og vindsimuleing. Denne simuleringen ble særlig benyttet til å planlegge gode uterom. Vindsimuleringen ved barnehagen på et tidlig stadium viste uønsket vindforhold som medførte en omdisponering av utearealene.

Det ble vurdert å simulere komfortsoner og ekstremvær med tanke på klimaframskrivninger for Trondheim, men dette ble ikke gjennomført. På tross av at det er allmenn aksept om at klimaet er i endring, så tas dette ikke inn i klimasimuleringer i dag.

 

MOHOLT KLIMA

Klimagassregnskap

Det er laget et forenklet klimagassregnskap for området i henhold til Framtidens bygg sine maler og målsetningen er en halvering av klimagassavtrykket i forhold til et referanseprosjekt utført etter standard praksiss og i henhold til TEK10.

Her er funnene så langt fordelt på områdene Materialbruk, Energi og Transport.

1. MATERIALER
Det er laget et forenklet klimagassregnskap for boligene og barnehagen. Det er fokusert på materialbruk; massivtre i konstruksjonene og kebony i ytterkledning medfører meget positive resultater for byggenes fotavtrykk. 

Studentboligene:
CO2 utslippene er beregnet for materialbruk i forhold til et TEK10-prosjekt i betong.  Reduksjonen er på ca 57%

Barnehagen:
CO2 utslippene er beregnet for materialbruk i forhold til et TEK10-prosjekt i betong. Reduksjonen er på ca 47%

2. ENERGI
Med de tiltakene som er gjennomført i dette prosjektet, vil hele området få et meget lavt spesifikt energiforbruk. Der er store reduksjoner i energiforbruket og dermed reduksjon i CO2 utslippene på grunn av følgende:
* passivhusstandard på alle bygg
* fornybar energi via geovarmeanlegget
* varmegjenvinning fra ventilasjonsluften og fra avløpsnettet
* fornybar energi via solfangere
omlegging til fornybar energi til varmt forbruksvann på deler av den gamle bebyggelsen
legionella-anlegg; kan senke temperaturen i varmesystemet og slippe rensing
økt fokus på drift av alle tekniske anlegg 

3. TRANSPORT

Bilbruk lokalt
Det er store kutt i CO2 utslippene på transportsiden pga. redusert bilbruk for studentene som bor på Moholt da det ikke er nye p-plasser for de nye boligene.
 

Transport av massivtre
Når det gjelder transport av massivtre fra Østerrike, har ca 67 % blitt transportert med tog fra Østerrike til Trondheim, de resterende 33 % er fraktet med bil. Frakt av massivtre vil ha relativt liten innvirkning på det totale bildet for CO2 utslippet for prosjektet. Klimagassregnskapet viser at valget av massivtre framfor betong har langt større betydning.

 

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: Eksisterende 63 000 m2 + nytt 25 200 m2 = 88 200 m2 BTA
Områdets areal: 145 mål

Bruttoareal (BTA): 88200 m²

ENERGI

Energimerke: A (Lysgrønn)

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Moholt Allé/Moholt allmenning
Sted/bydel: Moholt studentby
Kommune: Trondheim
Prosjektperiode: 2012 - 2017
Status: Detaljprosjekt
Prosjekttype: Regulering , Nybygg / Tilbygg , Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon
Funksjon/Bygningstype: Boligområder/ boliganlegg , Barnehager , Kulturbygg/ -anlegg
Forskriftsnivå: TEK-10
Bygningskategori (TEK): Boligblokk
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: Framtidens Bygg , Trebyen Trondheim
Konkurranseform: Begrenset prosjektkonkurranse
Entrepriseform: Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT)
Arkitekt: MDH Arkitekter SA
Landskapsarkitekt: MASU Planning
Rådgivere: iTre AS (rådgivere, anbud massivtre), Tempero Energitjenester AS (energi og innemiljø), Karl Knudsen AS prosjektrådgivning, SHA, (byggherreombud)
Hovedentreprenør: Veidekke entreprenør AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

PUBLISERT

Prosjektet som er med i Framtidens bygg som et av Trondheims to områdeprosjekter er profilert bla på HolzBau konferansen i Trondheim i november 2014, på Nordisk studentboligkonferanse i mars 2015, Trearkitektur-konferansen i Oslo i juni 2015 og Enova-konferansen i 2016.

Prosjektet er også omtalt i blant annet:
• boken om Framtidens Bygg
• boken om Trebyen Trondheim
• boken om prosjekter fra Innovasjon Norge

Det er inngått et samarbeid med Trebyen Trondheim, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør Trøndelag og Innovasjon Norge om å profilere Moholt 50|50 som et ambisiøst energi- og miljøprosjekt. Her inngår også muligheter for å bruke geovarmesentralen til både demonstrasjoner og opplæringsformål.

Befaringer på Moholt 50|50

Det er gjennomført en rekke befaringer på Moholt 50I50 sammen med eksterne representanter/firma. Ta kontakt med prosjektledelsen i Sit ved interesse.


Moholt 50|50 i media

• https://www.fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/Nyheter/Moholt-5050-et-miljoprosjekt-for-fremtiden/
• http://www.innovasjonnorge.no/no/landbruk/Tjenester/Tre/40forbilder/moholt-5050/
• http://www.kystskogbruket.no/artikkel.cfm?ID_art=823
• http://byavisa.no/2016/03/16/dobler-antall-studentboliger/
• http://www.trae.dk/artikel/verdens-stoerste-massivtraesbyggeri/
• http://www.adressa.no/pluss/article11571612.ece
• http://www.bygg.no/article/1283558
• http://www.adressa.no/pluss/article11571612.ece
• http://www.byggfakta.no/massivtre-og-rockwool-steinull-i-moholt-studentby-94282/nyhet.html
• http://forumholzbau-nordic.com/assets/bilder/Presentations/Bunkholt_10_years_of_CLT_expansion.pdf
• http://trenytt.no/nøkkelord/moholt-5050
• http://www.skogeier.no/artikkel.cfm?id_art=236
• http://www.altinget.dk/by/rssitem.aspx?id=1292090
• http://www.holzbauinfo.com/apps_DEU_HTML.php?areaCode=3&viewCode=3&compID=c4a8c371e0d3e0119b4b005056a11c97&projID=6d999e0b-35a3-e511-a8a3-005056a11c97&map=
• http://veidekke.no/prosjekter/article19204.ece
• http://www.arkitektur.no/moholt-5050
• http://byggmesteren.as/2014/12/01/massiv-studentby-pa-moholt/
• http://dusken.no/artikkel/23631/moholts-framtid/
• http://veidekke.com/no/borsmeldinger/article14725.ece
• http://dusken.no/artikkel/26099/nye-studentboliger-pa-moholt/

VEDLEGG


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund som del av Framtidens bygg i Framtidens byer - pilotprosjektsatsning med mål om halvering av klimagassutslippene. Dette prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge / Trebasert Innovasjonsprogram.

Dette innholdet er en del av Framtidens Bygg

logo_framtidensbygg