Flere søkemuligheter

Kontorbygg i passivhusstandard med dekker av massivtre

Publisert av: Per Anda / NAL Sist oppdatert 04.08.2016

Da de ansatte ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim skulle flytte til nytt kontorbygg var det naturlig å realisere nybygget som miljøforbilde. Det nye kontorbygget oppfyller både kravene til passivhusstandard og er bygget i en klimavennlig konstruksjon i massivtre.

Korte fakta

  • Arkitekt: Pir II AS
  • Interiørarkitekt: Pir II AS | Cox Strategisk design AS
  • Landskapsarkitekt: Agraff AS
  • Prosjektperiode: 2008 - 2014
  • Arealforbruk: 7 768 m2 (oppvarmet BRA)
  • Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
  • Utmerkelser: Arkitekturprisen - nominert

Prosjektbeskrivelse

Tomten ligger på det laveste Gløshaugplatået, sør for Realfagsbygget og vest for Bygningsteknisk avdeling (Lerkendalsbygget) på Gløshaugen i Trondheim. Mot vest grenser tomten mot et eksisterende boligområde, og i sør ligger jernbanespor og Lerkendal gård.

Byggets programmerte arealer er fordelt i en sokkeletasje (”basen”) som fyller hele tomta, og et tilbaketrukket og slankere 4 etasjers (”kontorboks”) volum oppå denne.

Basen er utformet som et terrengplatå som markerer avslutningen på Gløshaugbebyggelsen. Denne  er utformet som et stilisert stykke natur; en isbré eller et svaberg. Betongbasen huser grovere laboratorier og støttearealer. Taket av basen er det offentlige gulvet med hovedinngang, kantine, bibliotek og takhage. En sprekk i breen er utnyttet til å forbinde den offentlige 1. etasjen med et møtesenter i sokkelen.

Kontorblokka innordner seg i Gløshaugbebyggelsens planstruktur. Blokkas utforming med hovedretning nord-sør finner vi igjen fra Realfagsbyggets lameller og kjemiblokkene. Kontorblokka er trukket tilbake til tomtas østre byggegrense, slik at basen med sin lave høyde og landskapsmessige uttrykk skaper en god overgang til boligområdet. Kontorblokkas fasader er gitt en differensiert behandling, mot Gløshaugenområdet i nord og øst er fasadene stramme, mens mot boligområdet og Lerkendal går i vest og sør er de gitt en mykere og mer leken utforming.

De store sprangene i sør- og vestfasaden er blitt døpt "spjonger". Disse er med på å skape variasjon i fasaden, samtidig som de gir rom for balkonger og halvklimatiserte rom med fleksibelt bruksområde. Spjongene er også del av et større arbeid med fasadene for å unngå utvendige persienne, og sørge for at kontorlokalene har dagslys og utsyn hele dagen.

Bygget er designet med fokus på varierte, gode rom med varige kvaliteter. Det er lagt vekt på utstrakt bruk av ubehandlete naturmaterialer som over tid vil få en naturlig og vakker patina. Betong, tre og kobber dominerer det utvendige uttrykket. Innvendig har bygget en bærende konstruksjoner av stål og betong, med dekker av massivtre i kontorblokka. Interiøret er preget av lyst tre, i kombinasjon med fargerike fotografier av NINAs arbeid på glassvegger mot cellekontor og møterom.

Konstruksjoner og materialbruk

I kontoretasjene er det benyttet dekker av massivtre. Det er første gang et kontorbygg av denne størrelsen er bygget med så mye massivtre i Norge.  Det er benyttet i overkant av 4 800 stk 170mm tykke 1,2x4,8m standard krysslimte massivtreelementer. I dekket under teknisk rom er tykkelsen på elementene 180mm. Massivtreet i himling står eksponert og ubehandlet, noe som blant annet bidrar til temperatur og fuktregulering av inneluften.

Det er valgt et søyle/drager-system av stål med elementer av massivtre. Dette medfører kuldebroutfordringer som er enklere å håndere enn med betongdekker. Bærende stålsøyler er inntrukket, delvis for å unngå kuldebroer. Sokkel og trappekjerner er utført i plasstøpt betong.

Alle vegger av bindingsverk fra 2.-5.etg er bygd opp av 250mm limtrestendere med 50mm innvendig påforing. Denne påforingen fungerer også som lydabsorberende isolasjon bak spaltepanel i kontoretasjen. Vegger av bindingsverk i 1.etg er 450mm i-profil med 50mm innvendig påforing. Det har vært arbeidet med å oppnå en ytterveggskonstruksjon med lavere luftlekkasje enn kravene i passivhusstandarden, blant annet med en dobbel vindsperre. Taket består av massivtre med trykkfast isolasjon og kompakt takoppbygging.

Fordi bygget er fullsprinklet og seksjonert, har det vært mulig å utføre unormalt store deler av interiøret i tre til tross for utfordringer forbundet med brannkrav. Innervegger består av tradisjonelle stålstenderverk delvis kledd med gips og en stor andel trebaserte plater.

Største delen av bygningen er utvendig kledd med miljøvennlig impregnert (furfylert) trekledning (kebony). Det er i tillegg benyttet noe kobber, fibersementplater (frontex) og eksponert betong.

Byggingen har foregått under telt for å sikre mot fuktinntregning i konstruksjon. Entreprenør har hatt fokus på tetthet, og gjennomført flere trykktester underveis. Arkitektens prosjekterte vindusdetaljering ble for eksempel trykktestet i fullskala på byggeplass for å sikre utførelsen. 

Det er vektlagt fleksibilitet i bygget gjennom valg av et opplektet datagulv. Møterom og cellekontorvegger er systemvegger som er bygd fra datagulv til himling som relativt enkelt kan demonteres/flyttes/suppleres/endres etter hvert som byggherrens organisasjon endrer seg.

NINA_DES2012_PirII_ùN_08 NINA_DES2012_PirII_ùN_09 NINA_DES2012_PirII_ùN_15 NINA_DES2012_PirII_ùN_16

Energi

Bygningskroppen er kompakt og har begrensede vindusarealer. For å sikre gode lysforhold dypt inn i bygningskroppen har en stor andel av vinduene full romhøyde, og en rekke mindre vinduer er plassert høyt oppe ved himling. De små vinduene er også koblet mot ventilasjonsanlegg og automatikk slik at de ved behov kan åpnes for naturlig kryssventilasjon av kontoretasjene. Det er 21,5% vindusareal av bruksareal og vinduer er jevnt distribuert over fasaden. Glasstak over konferansesenteret i sokkeletasje bidrar til gode dagslysforhold og vil minske behovet for kunstig belysning.

Vinduene er av typen trelags glass med energibelegg, argonfylling og isolert karm og ramme som overholder en u-verdi på 0,7. U-verdi for glasstak er 1,2 som er et krav for å sikre tilstrekkelig snøsmelting. Øvrige takflater har u-verdi på 0,10. Glasstaket gjør imidlertid at vektet U-verdi for hele nybyggets tak er 0,15, som er noe høyere enn minstekravet i passivhusstandarden (krav 0,12). De fleste vinduene kan åpnes for vindusvask og naturlig utlufting.

Det er arbeidet med ulike alternativer for solavskjerming på de deler av bygget der det er størst risiko for overoppheting på varme dager med mye sol. Utvikling av fast solskjerming har vært en tverrfaglig prosess mellom arkitekt og energirådgiver hvor det er utført solberegninger for å finne et godt kompromiss mellom solskjerming og tilgang på dagslys og utsyn. Det ble valgt fast solskjerming supplert med utvendige persienner på noen utvalgte vinduer (mindre enn 30 stk totalt ved overtakelse). Nesten alle vinduer på sør/vest-fasader er forberedt for ettermontasje av utvendige persienner (utsparing for innfelling er utført og det er også lagt opp trekkerør for strøm/automatikk).

Det er forutsatt balansert mekanisk ventilasjon med høyeffektiv roterende varmegjenvinner med årsgjennomsnittlig virkningsgrad på 83% (bedre enn kravene i passivhusstandarden), og romslig dimensjonert kapasitet i ventilasjonskanalene for å ivareta lavest mulig spesifikk vifteeffekt (SFP) på 1,50. Det er også tilrettelagt for automatisk naturlig ventilasjon med krysslufting av kontorarealer. Stor grad av personlig medvirkning på eget kontormiljø ved mulighet for å lufte lokalt ved behov. Lavemitterende materialer bidrar til at ventilasjonsmengdene utenom driftstiden kan reduseres til lavere enn normalt, noe som bidrar til energibesparelse i ventilasjonsanlegget.

Det er forutsatt nattsenking av temperaturen og at bygget skal klare seg uten kjøling dagtid. Det er beregnet at naturlig utlufting skal være mer enn tilfredstillende. Det er installert energieffektiv belysning med tilstedeværelsessensorer.

Det er installert vannbåren oppvarming med radiatorer og nedfelte konvektorer i gulv. Ettersom det finnes fjernvarme i området er bygget koblet til Trondheims fjernvarmenett som besørger oppvarming og tappevann. Øvrig energibruk i bygget er elektrisk.

Årlig oppvarmingsbehov for kontorbygget er beregnet til kun å utgjøre 104 000 kWh årlig (13,4 kWh/m2) som tilsvarer samme det totale energiforbruket til fire gjennomsnittlige norske eneboliger.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 7 768 m2 (oppvarmet BRA)
Bruttoareal (BTA): 8374 m²
Bruksareal (BRA): 7768 m²
Oppvarmet bruksareal: 7768 m²
Glassandel av bruksareal: 21,5 %
Kompakthetsfaktor: 0,23m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

ENERGI

Energiforbruk: Netto energibehov: 71 kWh/m2 år. Levert energibehov: 71 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3031, ihht prosjektrapport 42 og standard klima)
Energikilder: Fjernvarme/nærvarmeanlegg (hoved)
Beregnet netto energibehov: 71 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 71 kWh/m²/år (NS3031)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

Prosjektrapport 42 med Oslo-klima

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 7,7 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 5,7 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 5 kWh/m²/år
Vifter: 11,9 kWh/m²/år
Pumper: 0,5 kWh/m²/år
Belysning: 15,7 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 18,8 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 5,4 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,15 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,07 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,14 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,7 (W/m²K)
Spesifikk vifteeffekt: 1,5 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 83 %

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Høgskoleringen, 7030 Trondheim
Sted/bydel: Gløshaugen
Kommune: Trondheim
Prosjektperiode: 2008 - 2014
Status: Detaljprosjekt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg , Laboratoriebygg
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Utmerkelser: Arkitekturprisen - nominert
Konkurranseform: Begrenset idekonkurranse
Entrepriseform: Hoved-/generalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Arkitekt: Pir II AS
Landskapsarkitekt: Agraff AS
Interiørarkitekt: Pir II AS | Cox Strategisk design AS
Prosjektledelse (PL): Rambøll AS
Spesialrådgiver energi: Rambøll AS
Rådgivere: Rambøll AS (RIB) | COWI AS (RIV) | Prosjektutvikling Midt-Norge AS (RIE) | Rambøll AS (RIBfy) | Rambøll AS (RIBr) | COWI AS (RIA)
Hovedentreprenør: HENT AS
Byggeledelse: Rambøll AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Registreringsskjema for Ecobox Prosjektdatabase - PIRII arkitekter (des 2012)
NINA Energirapport - Rambøll

Prosjektpresentasjonen er utarbeidet av Norske arkitekters landsforbund (NAL) som del av prosjekt for Innovasjon Norge og Husbanken. Arkitektens prosjektpresentasjonen er supplert med informasjon fra prosjektsøknad til Enova.