Flere søkemuligheter

Norddal

Publisert av: Iselin Ekman / NAL Sist oppdatert 10.09.2014

Verdsarvbustaden er et samarbeidsprosjekt hvor ambisjonen er å forene tanken om en alternativ bærekraftig bygdeutvikling med ønsket om å realisere et byggeprosjekt med lavt energiforbruk og økt bruk av tre.

Korte fakta

  • Prosjektperiode: 2011 - 2013

Prosjektbeskrivelse

Norddal er navnet på en bygd og en kommune i Møre og Romsdal fylke. Til tross for at det administrative sentret ligger i Sylte i Valldal, er det Norddal som har gitt navn til kommunen på grunn av sin historiske betydning som lokalt samlingssted blant fjordbygdene. Kommunen er en del av verdensarvområdet Vestnorske Fjordlandskap. Utgangspunktet for verdensarvstatusen er områdets naturverdier, men i utvelgelsen er det også lagt vekt på det unike samspillet mellom menneske og natur i området gjennom tidene. Styrking og videreføring av en livskraftig bosetting der disse verdiene blir ivaretatt har derfor vært et viktig premiss for den videre utviklingen i bygda.

Norddal har ca. 200 innbyggere og i alt 12 aktive gårdsbruk. Bygda har ikke et entydig sentrum, men består i stedet av et sammenhengende område med ulike møteplasser og attraksjoner. Som mange andre småsteder har Norddal de siste årene hatt en nedgang i antall innbyggere. Nesten halvparten av alle boligene på stedet brukes i dag som hytter og fritidseiendommer. Til tross for fraflytting er det likevel et sterkt lokalt engasjement og en ambisjon om at Norddal skal representere en alternativ, bærekraftig bygdeutvikling med utgangspunkt i tankene fra verdensarvområdet.

Bakgrunnen for arkitektkonkurransen Verdsarvbustaden var en kobling mellom et lokalt initiativ med representanter fra blant annet Stiftelsen Paktarstova og The Happy End Norddal, og et ønske om å følge opp forprosjektet Bærekraftige Bygg 2012 (BB2012) i regi av Møre- og Romsdal Arkitektforening. Verdsarv og bygdeutvikling var opprinnelig et prosjekt initiert av verdsarvadministrasjonen, med støtte fra daværende KRD. Målet med prosjektet var vektlegge en stedsutvikling som ikke baserte seg på tanken om en urbanisering av bygda, men i stedet bygget videre på Norddals egenart og la til rette for en alternativ, bærekraftig livsstil og et lavt forbruksmønster. Initiativet til BB2012 sprang ut fra et ønske om å skape en arena for et byggeprosjekt med lavt energiforbruk og økt bruk av tre, mens The Happy End Norddal er et lokalt initiativ som består av en sammenslutning av i alt 12 mindre virksomheter som alle tar utgangspunkt i lokale råvarer og ressurser. 

Forut for konkurransen ble det arrangert et lokalt verksted over to dager for bygdas innbyggere og inviterte deltagere fra den aktuelle målgruppen av tilflyttere. Denne workshopen gav føringer og premisser for utarbeidelsen av konkurranseprogrammet. Gjennom det lokale verkstedet ble seks aktuelle tomtealternativer utpekt. Disse ble valgt med utgangspunkt i kriterier som eiendomstilhørighet og eierinteresser, ressurser, planstatus, kulturhistorie og verneinteresser, sikkerhet og sårbarhet. Ut fra disse alternativene ble det bestemt at Dale ville være den mest egnede lokaliseringen for Verdsarvbustaden. Området ligger sentralt i bygda og omfatter både dyrkbar mark og bratte skogkledde skråninger. 

Høsten 2012 ble konkurransen utlyst. I utlysningen var det et krav at hvert lag skulle være tverrfaglig sammensatt og lokal tilknytning til området ble vektlagt. Føringene i verdensarvområdet, med fokus på å sikre både natur- og kulturverdier, lå som et grunnpremiss i konkurranseprogrammet. Verdsarvbustaden hadde en todelt målsetting:

  • Bærekraftig boform: bygdeutvikling med utgangspunkt i lokale forhold i Norddal der man fokuserer på å tiltrekke seg tilflyttere som i størst mulig grad ønsker en livsstil som harmonerer med bygdas identitet.
  • Bærekraftige bygg: Bruk av lokale, kortreiste materialer med hovedvekt på bruk av tre der det er forsvarlig.

I alt 18 søkere meldte sin interesse og tre grupper ble prekvalifisert til å delta. Konkurransen ble gjennomført som en hybrid mellom tradisjonell arkitektkonkurranse og kurs i prosjektering av miljøvennlig byggeri. Prosessen ble innledet med et to dagers fagseminar i regi av Gaia Arkitekter hvor de tre arkitektgruppene, fagutvalget og arrangørene deltok.

Vinnerprosjektet Verdsarv Dalsbygda av Tuvalu Arkitekter tar utgangspunkt i en nytolkning av klyngetunprinsippet der boligene plasseres langs terrengkotene og fellesarealer, forbindelseslinjer og dyrket mark binder bygningene sammen på terrengets premisser. Bebyggelsen er en videreføring av eksisterende skala i området og danner gjennom sin plassering en rygg mot fremherskende vindretning slik at det skapes lune uteplasser mot nordvest der det er utsikt mot fjorden.

Boligene er bygget opp rundt et prinsipp om en sentral kjerne som fordeler varme i rommene samtidig som den fungerer som romdeler, samler tekniske installasjoner og har en konstruktiv funksjon. Varmeveggen består av to elementer; en steinvegg som fungerer  som varmereservoar og sidevegger i massivtre. Innenfor dette systemet kan deler av massivtreveggene åpnes, hvilket skaper ulike soner og varmereguleringsmuligheter. Sjiktet mellom kjerne og yttervegg benyttes både som gangsoner og innehar romfunksjoner, noe som er med på å gjøre boligen arealeffektiv. I tråd med delings- og fellesskapsprinsippet er felles oppholdsareal prioritert, mens soverom er utformet som nisjer i konstruksjonen.

Boligene er utformet etter et modulsystem, der grunnmodulen er den minste og mest arealeffektive. Denne kan fungere som bolig for unge eller andre med begrenset økonomisk kapasitet, og kan ved et senere behov utvides mot sørvest. Kjelleretasjen er tenkt utført som rålokale og kan brukes i takt med sesongrytmen og behov for den enkelte beboer. Boligens interne løsning er fleksibel i forhold til bruk og det legges opp til at deler av arealet i 2. etasje enkelt skal kan deles opp i mindre rom om ønskelig. 

Prosess

I etterkant av konkurransen ble det arrangert et avslutningsseminar i Norddal med presentasjon og utstilling av de tre prosjektene. Tanken var at vinnerprosjektet skulle overføres  til et lokalt utbyggerselskap som ville stå ansvarlig for utbygging og at arkitektene skulle engasjeres til å utarbeide en områderegulering og videreutvikle konkurranseutkastet med tanke på realisering. I denne fasen var det også tanken at man skulle se på muligheten for utbygging på andre aktuelle tomter i bygda. Dette er ikke blitt gjennomført og prosjektet ligger i dag på is i påvente av finansiering. 

Verdsarvbustaden er i dag videreført som et delprosjekt under en ny satsning, Grønn bygd, som er en forgrening av prosjektet Grønn fjord. Fokuset i satsningen dreier seg i hovedsak om å tilrettelegge for en bærekraftig livsstil og man ønsker å bruke ideer og tanker fra alle tre innleverte konkurranseprosjektene som utgangspunkt for en videre dialog med lokalbefolkningen.

Erfaringer

I etterkant er det blitt påpekt at den helhetlige tilnærming til bærekraftbegrepet som ligger nedfelt i verdsarvstatusen og tanken om en tverrfaglig forståelse av samspillet mellom menneske og natur, bleknet noe i prosessen med arkitektkonkurransen. Blant annet var det et uttalt ønske om å involvere en geolog ettersom tomten man valgte som utgangspunkt for konkurransen bestod av bratt og ulendt terreng som var viktig å utnytte for å unngå at plasseringen av nybygg okkuperte verdifull dyrkbar mark. Dette ble ikke fulgt opp og det var derfor vanskelig å sikre at utnyttelsen av dette området var praktisk gjennomførbart.

Klimatilpasning

Vinnerforslaget legger opp til en nytolkning av klyngetunet der boligenes plassering tilpasses terrenget. Gjennom sin plassering danner bygningene en rygg mot fremherskende vindretning fra sørøst slik at det skapes lune uteplasser mot nordvest med utsikt mot fjorden. Inngang og uteplasser er lagt mot sørøst for å skape enkel tilkobling til terrenget. 

Boligarealet er lagt til de to øverste etasjene. Ved store snømengder er det tatt høyde for at kjelleretasjen mer eller mindre kan dekkes av snø, mens kun noe snøryddingsarbeid er nødvendig for å holde boligdelen ” i drift”.

Energi

Boligenhetene er utformet som kompakte bygningsvolumer med et minimalt behov for terrenginngrep, lite fotavtrykk og arealeffektive planløsninger.

Oppvarmingsbehov er tenkt dekket av fjellvarme eller grunnvarme som hentes opp og fordeles fra felleshus. Energien herfra utnyttes til gulvvarme og tappevann. I tillegg installeres en vedovn i tilknytning til den gjennomgående olivinveggen i hver bolig. 

Solfangere vurderes som lite hensiktsmessig i prosjektet med hensyn til realistisk utbytte av solvarme på stedet sett i forhold til investeringskostnader. Skulle det derimot komme nye og forbedrede produkter på markedet, vil den sørvestvendte fasaden være godt egent både med tanke på himmelretning og takvinkel. Vannføringer fra solfangerne vil ta føres fra tak  gjennom kjerne, til teknisk rom i kjeller.

Konstruksjon og materialbruk

Konstruksjon:
Hovedkonstruksjon er foreslått utført av heltrerammer i gran, som er en lokal tresort det er god tilgang på. Rammer legges i innerkant av ytterveggeskonstruksjonen slik at de er synlig i interiøret. Bjelkelag, topp- og bunnsviller er også tenkt utført i gran. Prekuttede massivtreskiver og steinvegg utgjør sekundærkonstruksjon og bidrar til å avstive konstruksjonen i to retninger.

Konstruksjonssystemet er fleksibelt på en måte som gjør at enhetene enkelt kan utvides ved en senere anledning gjennom bruk av lokale ressurser og egeninnsats.

Systemet utnytter terrengfallet ved at rammene strekker seg fra øverste til nederste punkt ved fasaden mot nordøst.

Materialbruk:
Utvendig kledning består av ubehandlet osp på vegger og tak, mens innervegger foreslås utført i massivtre av gran. 

Grunnmuren er foreslått utført i betong med olivin og natursand som tilslagsmateriale. 

Varmeveggen fungerer som varmereservoar i boligene og foreslås muret opp av olivin.

Integrert benk i tilknytning til skråvegg utføres i gran på stedet.

Ved en videreutvikling av prosjektet foreslås det at løsninger både i forhold til detaljering og en eventuell produksjon av massivtreelementer utvikles i samarbeid med lokale aktører der man utnytter den tilgjengelige kunnskapen og ressursene som finnes på stedet, og kobler dette sammen med utforskning av muligheter innen ny teknologi.

Arealeffektivitet

Boligene er utformet med alle hovedfunksjoner samlet på ett plan og kan enkelt brukes som bolig for en person med nedsatt funksjonsevne ved å legge til en sovenisje i 1. etasje. 2 etasje vil da ikke være tilgjengelig. Trinnfri adkomst til boligene kan tilpasses terreng.

Felleshus er tilgjengelig fra opparbeidet grusvei fra nord-øst. Utover dette er det kun lagt opp til få og nødvendige terrenginngrep for å ivareta landskapet rundt.


PROSJEKTDETALJER

Kommune: Norddal
Prosjektperiode: 2011 - 2013
Prosjekttype: By-/ stedsutvikling
Forbildeprogram: Framtidens bygder
Konkurranseform: Begrenset plan-og designkonkurranse
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.

Dette innholdet er en del av Framtidens bygder

Framtidens_bygder_logo_gjennomsiktig