Landscapes of communism

Kjartan Fløgstad og Owen Hatherley - Arkitektur i folkets tjeneste

Tekst Joakim Skajaa Sist oppdatert 20.11.2017
OAF inviterer til forelesning og samtale med Kjartan Fløgstad og Owen Hatherley. Begge drøfter i sine siste bøker arkitekturen i de tidligere sovjetstatene.

Torsdag den 23 November i Josefines gate 34 klokken 18:00.  

Arkitektur i folkets tjeneste?

Modernismen i den unge Sovjetrepublikken var grensesprengende og influerte arkitekturutviklingen globalt. Norske arkitekter dro fra 20-tallet på studietur både for å bli inspirert og knytte kontakter. Kjente arkitekter og planleggere var med i Sambandet Norge – Sovjetunionen, Harald Hals var sågar æresmedlem etter krigen. Når sluttet vi å interessere oss for kommunismens arkitektur og planlegging? Skapte Sovjetunionen og dens allierte bygg og byer som hadde verdier og fortjener oppmerksomhet, eller var Stalins sensur av konstruktivismen enden på en intens, men kort kreativ epoke?

I år er det kommet to bøker som med personlige, men ulike innfallsvinkler drøfter temaet. Owen Hartley har fått Observers «best book of Architecture»-pris for «Landscape of Communism» og Kjartan Fløgstad har fått svært gode kritikker for en sedvanlig godt skrevet «Trans Sovjet Ekspress» med en usedvanlig vakker grafisk utforming. OAF har inviterte begge til presentere sine refleksjoner over hvordan arkitektur og samfunn har utviklet seg i den kommunistiske sfære. Etter foredragene leder formann i OAF, Joakim Skajaa, ordskiftet mellom forfatterne og tar imot kommentarer fra salen.

Owen Hartley har skrevet en rekke bøker om arkitektur og byutvikling, bl.a. en skarp og underholdende gjennomgang av engelske byers skjebne i liberalismens og etter den privatiserte byutviklingens æra; «A Guide to the New Ruins of Great Britain» i 2010. Han skriver jevnlig i Dezeen, Building Design, The Guardian, Icon, the London Review of Books, og Socialist Review. Hans beskriver presentasjonen i OAF slik:

'this talk, drawing on the book Landscapes of Communism, will be on whether or not the 'Communist' states of Europe ever managed to create something genuinely different - if not necessarily better or worse - in the built environment from western Europe in the same period, focusing on housing estates, monumental structures, urban public transport and historical reconstruction'.

Kjartan Fløgstad har en lang og variert produksjon som skjønnlitterær forfatter og oversetter med romaner, noveller og dikt. Han har fått fortjent ry som en forfatter som har interessante refleksjoner å bidra med på arkitekturfronten, - og startet da også på arkitekturstudiet på NTH. Han har skrevet om arkitektur i ulike sammenhenger, ikke minst i bøkene «Snøhetta. Hus som vil me hysa» og  «Pyramiden. Portrett av ein forlaten utopi»  - som er en essayistisk reise til den sovjetiske idealbyen på Svalbard. Årets «Trans Sovjet Ekspress» med undertittel «Luftslott og revolusjonære ruinar er på mange måter en videreføring av den boken, til andre land og byer. Bokens perspektiv er preget både av hans reiser og forfatterskap hvor livet, tidene og kulturarven til industriarbeiderklassen har vært et gjennomgående tema, men også av hans tid som bosatt i Finnmark, tett på grensen til Russland.

--

Anne-Kristine Kronborg, som arbeider med en doktorgrad om mellomkrigstidens arkitektur i Norge, vil innlede på OAFs kveld om Sovjets arkitekturarv. Hun kan vise nylig digitaliserte bilder fra denne studieturen og stiller spørsmål ved hvor de arkitekter i modernismens første tid i Norge hentet inspirasjon.

Modernismens gjennombrudd i Norge tilskrives tradisjonelt en studietur som etablere norske arkitekter hadde til Holland i 1928. Men samme år reiser også en gruppe unge arkitekter og studenter til Sovjet. Introduksjonen til modernistisk arkitektur og en ny tilnærming til byggeoppgavene gjorde stort inntrykk og tilbake på NTH foreleste bl.a. Carsten Boysen for studentene om opplevelsene, og ledet etter hvert et skjellsettende studentopprør på høyskolen. Slik sett fikk inspirasjon fra Sovjet betydning på flere plan og fortjener antagelig å løftes fram i forståelsen av hvor norsk arkitektur i mellomkrigstiden hentet sine impulser.