Fra venstre: Ellen Solbrække, ordfører i Rakkestad kommune, Nikolai Astrup og Åsmund Aukrust, begge Stortingets energi- og miljøkomité. Foto: NAL

Ti råd for den klimavennlige bygdebyen

Tekst Perann Sylvia Stokke Sist oppdatert 04.11.2015
Ti utvalgte småkommuner har siden 2012 deltatt i det nasjonale forbildeprogrammet Framtidens bygder i regi av Norske arkitekters landsforbund, ZERO og TreFokus. På årets Zerokonferanse overrakte ordførerne fra Framtidens bygder sine råd og erfaringer til stortingspolitikerne.

Her er de ti rådene:

  • Stedsutviklingen bør skje i aktivt samspill mellom kommune, næringsliv og innbyggere
  • Politikerne må ha en klar visjon
  • Klima- og miljømålene må tallfestes og være målbare
  • Befolkningsveksten må skje i sentrum, ikke utenfor
  • Viktige hverdagsfunksjoner bør samlokaliseres
  • Sykkel og gange må prioriteres høyest
  • Eksisterende bygg bør oppgraderes og gjenbrukes i stedet for å bygge nytt
  • Bygg i tre eller andre klimavennlige materialer
  • Sats på lokal, fornybar energiproduksjon
  • Bytt ut fossil energi i bygg og bilpark

De nye klimavennlige bygdebyene har flere fellestrekk. Politikerne har klare visjoner, og arbeidet med stedsutvikling skjer i aktivt samspill mellom kommune, næringsliv og innbyggere. Det satses tungt på utviklingen i sentrum, og det er også her befolkningsveksten skjer. Når flere folk bor tett på både skole, jobb og det de trenger i hverdagen, får også bilen en mindre sentral rolle. Brekstad, Fosnavåg og Iveland er tre av de gode eksemplene på de klimavennlige bygdebyene som nå vokser frem.

- Det som nå skjer er et tydelig brudd med tidligere planlegging og utbygging. Både kommunen og næringslivet ser nå verdien av å styre utviklingen mot sentrum, både med tanke på boligbygging og lokalisering av næring, handel og de viktige hverdagsfunksjonene, sier prosjektleder Alf Waage i Norske arkitekters landsforbund.

Et av målene med Framtidens bygder er å endre praksis for hvordan norske småkommuner i dag driver by- og stedsutvikling. Trenden er fortsatt det man kaller byspredning, og dette gjelder for både små og store steder. Byspredningen skjer til tross for overordnede nasjonale mål og vår kunnskap om alle de negative konsekvensene knyttet til dette, både i forhold til klima og samfunnsøkonomi. Det behøves gode eksempler på kommuner og tettsteder som går i mot trenden med byspredning.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå startet arbeidet med å utforme en ny politikk for by og stedsutvikling. I 2017 kommer stortingsmeldingen om Bærekraftige byer og sterke distrikter.

- Ved å lære av pilotprosjektene i Framtidens bygder kan vi si mye om hvilke grep som gir effekt. Dette er viktig lærdom både for andre kommuner, men ikke minst for politikerne og byråkratene som skal utforme ny politikk og virkemidler som skal sikre en bærekraftig by- og stedsutvikling, avslutter Waage.