Flere søkemuligheter

Fra 80-tallshus til passivhus

Publisert av: Per Anda / NAL Sist oppdatert 29.02.2016

Enebolig fra 80-tallet i Isterdalen i Rauma kommune er rehabilitert til passivhusstandard med vekt på oppgradering av eksisterende klimaskall. Prosjektet har stor overføringsverdi for lignende rehabiliteringsprosjekter.

Korte fakta

  • Arkitekt: Magne Bergseth sivilarkitekt MNAL | Streken as
  • Prosjektperiode: 2012 - 2014
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Lysgrønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Bygningen ligger i Isterdalen i Rauma kommune og er et eksempel på en tidstypisk enebolig fra 80-tallet. Ved overtagelse i 2012 ønsket de nye eierne å rehabilitere boligen til passivhusstandard uten å endre husets arkitektoniske karakter. Eksisterende yttervegger var dårlig isolert, og løsningen ble derfor å ”kle” huset utvendig med en ny ytterveggsskonstruksjon. For å kunne oppnå energimålet innebar prosjektet i hovedtrekk å: 
- tilleggsisolere hele huset fra utsiden, bortsett fra gulv mot grunn
- få kontroll på luftbevegelser i riktig rekkefølge (materialvalg - tetting - ventilasjon)
- benytte fornybare energikilder til oppvarming

Økonomi og finansiering

Å kostnadsberegne prosjektet var en større og mer tidkrevende utfordring enn hva man først antok. Samlede kostnader etter at egeninnsats og offentlige støttemidler er trukket fra, viser ca. 8000 kr/m2/BRA. Boligen er på 230 m2, og med utgangspunkt aktuelle referansebygg tilsvarer en slik rehabilitering omkring 1/3 av kostnaden ved å bygge et nytt passivhus av tilsvarende størrelse (ref. Birgit Risholt/SINTEFs rapport og NALs beskrivelse av passivhuset på Løvset i Melhus.

Når huset er ferdig skal det kunne spare inn 20-25 000 kWh i året. Nedbetalingen av investeringene ved en slik energirehabilitering vil med dagens prisnivå ha en meget lang tidsramme. Det er derfor byggherrens egen vurdering av økt komfort, miljøhensyn, verdiøkning, fremtidig vedlikehold og lignende som vil være avgjørende for om et slikt tiltak er lønnsomt.

Det er gitt støtte fra Husbanken og Enova, og sistnevnte har i tillegg bidratt med innledende rådgivning i prosjektet. Tiltaket er i tråd med Rauma kommunes energi- og klimaplan hvor målsettingen er økt miljøinnsats i eksisterende bygningsmasse. Dette innebærer i tillegg at prosjektet har fått unntak fra alle byggegebyrer.

Erfaringer

Mange hus fra 60- 80 tallet trenger rehabilitering og når det er aktuelt å skifte både ytterkledning, vinduer, taktekking og drenere kan løsningene som er vist i Isterdalen være gode alternativer. Ved rehabilitering står man foran relativt store kostnader og det kan være gode grunner til å gjøre litt ekstra når man først går i gang.

Når man skal etterisolere slike gamle hus opp til dagens isolasjonstykkelser, kan ny dampbrems med fordel legges utenpå eksisterande isolerte vegger og tak. Tidstypisk plastfolie fra husets byggeår er ofte av relativt dårlig kvalitet og utførelse, og en slik løsning innebærer at man kan slippe å reparere/bytte ut opprinnelig dampbrems. I dette tilfellet tillot denne løsningen at beboerne kunne bo i huset under hele ombyggingen.

Boligen ble trykktestet våren 2014. Etter noen utfordringer knyttet til murpipa og et kjellervindu oppnådde boligen et lekkasjetall på 0,394 som er et særdeles godt resultat for en eksisterende bolig. Kravet til passivhusstandard er 0,6, mens kravet i dagens tekniske forskrift er på 2,5. 

Nytt energieffektivt klimaskall

Status før rehabiliteringen:
- Yttertak: A-takstoler opprinnelig uisolert men senere innredet loft. 15 cm isolasjon i skråtak, lufting, taktro av bord, d-papp og stålpanner. 10 cm isolasjon i knevegg mot uisolerte kryperom.
- Yttervegger: 10 cm med asfaltplater og utlektet stående kledning.
- Kjellervegger: Uisolert 25 cm Leca. 5 cm tilleggsisolering innvendig i noen rom.
- Gulv mot grunn: 5 cm isolasjon under betongplate.
- Årlig energiforbruk: 30-40.000 kWh hensyntatt vedfyring (SINTEFs beregninger viser 60.000 kWh for et tilsvarende stort hus)

Tiltak for bygningskroppen/klimaskallet:
Gulv mot grunn:
Energiberegningene i SIMIEN viste at 20 cm tilleggsisolasjon av skumplast i kjellergulvet var tilstrekkelig utover den eksisterende isolasjon på 5 cm. Ettersom underetasjens takhøyde var tilstrekkelig, var det ikke nødvendig å hugge opp gulvet.

Kjellervegger/grunnmur:
For å unngå luftlekkasjer gjennom den delvis upussede lecaveggen ble det lagt en vindtett duk utenpå muren og kjellerveggene ble isolert med 15 cm Rockwool flex-isolasjon. Under terreng ble det valgt en mer trykksterk Rockwool-plate. Utenpå denne isolasjonen er det lagt 10 cm Rockwool drensplate under terreng og 10 cm trykkfast EPS isolasjon over terreng som underlag for armert fiberpuss. Til sammen 25 cm utvendig isolasjon. I tillegg ble veggene isolert innvendig med 70 mm mineralull mellom nytt stenderverk.

Øvrige yttervegger:
De eksisterende ytterveggene var for dårlig isolert og ble gjort om til innvendig konstruksjon på innsiden av dampbremsen (maksimalt 1/3 av total isolasjon i vegger og tak).

Dampbremsduk for første etasje er montert utenpå eksisterende asfaltplater. Denne overlapper vindtettingsduken fra grunnmuren i etasjeskillet og dampbremsen fra yttertaket. Utenpå dette er det lagt tilleggsisolering av 25 cm Rockwool Flex og ny liggende trekledning. Isolasjon og kledning er ført ned til overkant vindu i kjeller. Nye 3-lags energivinduer fra Nordvestvinduet.

Yttertak:
En skjerping av snølastforskriftene fra 1985 på 1,5 kN til dagens 4,5  samt at tilleggsisolering av taket vil føre til at snøen ikke smelter like fort, krevde en forsterking av takkonstruksjonen. Valgte løsning innebar å rive tekking, lekter og underlagspapp, legge ny dampbrems på eksisterende taktro og nye sperrer av I-bjelker på sviller ved raft og møne. Ny taktro av rupanel med vindtetting, lekting og ny tekking av Decra. 35 cm steinull-isolasjon ble blåst inn mellom de nye sperrene. Taket ble gjort ferdig før utvendig tilleggsisolering av ytterveggene.

Isterdalen_Passivhus_01 SONY DSC SONY DSC Isterdalen_Passivhus_04 Isterdalen_Passivhus_05 Isterdalen_Passivhus_06 SONY DSC SONY DSC Isterdalen_Passivhus_09 SONY DSC SONY DSC

Energieffektive tekniske systemer

Det oppvarmede arealet utenfor kneveggene er utnyttet som føringskanaler for det nye, balanserte ventilasjonsanlegget. Det er installert aggregat med roterende varmegjenvinner og tilrettelagt for ”inne-ute” brytere som setter boligen i ”hvilemodus” når man er ute.

Pipen ble vurdert revet, men blir stående for åpne for mulig fremtidig bruk av biobrensel.

Fremtidig varmeanlegg vil bli luft til vann-varmepumpe og vannbåren gulvvarme i sentrale rom.


ENERGI

Energimerke: A (Lysgrønn)

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Sogge, 6300 Åndalsnes
Sted/bydel: Isterdalen
Kommune: Rauma
Prosjektperiode: 2012 - 2014
Prosjekttype: Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon
Funksjon/Bygningstype: Enebolig/ rekkehus o.l.
Forskriftsnivå: TEK-10
Bygningskategori (TEK): Småhus
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Livia Mary Dickie
Arkitekt: Magne Bergseth sivilarkitekt MNAL | Streken as
Prosjektledelse (PL): Livia Mary Dickie
Rådgivere: Norconsult AS (RIB) | Norconsult AS (RIV) | Norconsult AS (RIE) | SINTEF Byggforsk v/ Dr.ing. Birgit Risholt (Spesialrådgiver Energi/FOU)
Hovedentreprenør: Byggmester Gridset AS | J.O. Moen AS
Byggeledelse: Livia Mary Dickie
Underentreprenører: Isotex miljø AS (innblåsing av isolasjon), Harald Sylte AS (rør), iElektro AS (varmepumpe)
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund i samarbeid med Husbanken.