Haukeland Sjukehus Holdeplass Bergen

Samspillet mellom landskap, arkitektur, akustikk og lysdesign er utformet for å demme opp for det potensielle ubehaget det kan være å oppholde og bevege seg 30 meter ned under bakken. Vi har vektlagt noen viktige aspekter vi mener er avgjørende for den trygge opplevelsen:

→ Oversikt: at man kan se langt og være forberedt på uønskede hendelser så tidlig som mulig. Volumene er utformet slik at man har god oversikt med mulighet for å snu og gå ut igjen flere steder før man kommer ned til selve plattformen.

→ Orientering: at reisen ned under bakken ikke er forvirrende, slik at man mister retningssansen. Det viktigste grepet har vært at man går inn og ned i stasjonen i samme retning som man ankommer holdeplassen og da med minst mulige retningsforandringer underveis.

→ Enkle volumer: at man til enhver tid har god oversikt og forutsigbarhet uten blindsoner. Det skal ikke være uoversiktlige kroker og gjemmesteder for uønsket opphold.

→ Dagslys og lyssetting: at lyset spiller på lag med arkitekturen og understreker at dagslyset, som stråler inn gjennom glassfasaden på toppen av sjaktene, er den viktigste veiviser mot utgangene opp til overflaten. Belysningen er brukt aktivt som et verktøy for veifinning, hvor den reisende beveger seg mot godt lyssatte overflater ved å lede øyet gjennom et rom og mot den neste destinasjonen. Lysnivå og fargetemperatur har blitt tilpasset for å skape den riktige kontrasten mellom områdene. I noen arealer er belysningen ujevn for å gjøre det lettere for de reisende å lese avstand når de beveger seg gjennom ferdselsåren. Det har vært jobbet tett tverrfaglig fra tidlig fase av prosjektet, og inntil siste innjustering av armaturer.

→ Akustikk: at den akustiske opplevelsen er så god at støy og etterklang ikke er sjenerende, til tross for store volumer og en kraftig skinnegående støykilde. Akustikk er en ofte forsømt faktor når det gjelder opplevd sikkerhet og velvære i større offentlige rom. I et anlegg nesten utelukkende støpt i betong, har dette vært spesielt krevende. Bortsett fra der betongen er visuelt eksponert mot publikum, er nesten alle materialoverflater designet med lyddempende egenskaper. Sammen med akustiske ingeniører har vi klart å skape et lydbilde som oppleves dempet og behagelig. Her er det overraskende lett å føre en samtale, uansett hvor i anlegget man er.

Holdeplassen og plattformhallen er utsmykket med et stort, stjernespekket «teppe» av fargerike betongheller. Stjernemotivet gjentas i fem mindre utsmykningsfelt som man passerer på vei til og fra plattformen. Kunstverket, som er utformet av tekstilkunstner Inger Johanne Rasmussen, tilfører farger, karakter og er et «anker» på den travle holdeplassen under bakken.

Landskapet har fått en helhetlig utforming, med romlige sammenhenger, visuelle kvaliteter og sanselige opplevelser i form av årstidsvariasjon, utsikt, forseggjorte detaljer og høy kvalitet på materialer. De store, ærverdige lindetrærne som er flyttet tilbake, gir området historisk tidsdybde, identitet og særpreg. Bøkehekkene og natursteinsmurene tar opp materialbruken i området rundt. Det frodige utearealet gir et samspill med landskapet, og visuell forbindelse og kobling mellom grøntområdene på Ulriken og villahagene i øst, og Møllendal kirkegård i vest.