Flere søkemuligheter

Rehabilitering og transformasjon av eksisterende kvartalsstruktur til lavenergibygg.

Publisert av: NAL Sist oppdatert 10.08.2016

Rådhuskvartalet i Kristiansand omfatter oppføring av nybygg for sammenbygging av ett kvartal, samt rehabilitering av delvis verneverdig bebyggelse rundt Øvre torg i Kristiansand. Den ærverdige teglfasaden til Kristiansands rådhus skjuler nå et moderne og klimasmart kontormiljø og er et eksempel på man kan møte framtidens behov uten å bryte med fortiden.

Korte fakta

  • Arkitekt: HRTB Arkitekter AS MNAL
  • Interiørarkitekt: Andersen & Flåte AS
  • Landskapsarkitekt: Rambøll Norge AS
  • Prosjektperiode: 2007 - 2014
  • Arealforbruk: 13 071 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 473 brukere.
  • Miljøambisjon: Energimerke B (Mørk grønn) , Lavenergibygg (NS3701)

Prosjektbeskrivelse

Kristiansand Eiendom har gjennomført en rehabilitering av Rådhuskvartalet på Øvre torg i kvadraturen i Kristiansand sentrum og bygget opp et nytt administrasjonssenter for kommunen.

Prosjektets overordnede mål har vært å etablere et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for å samle og effektivisere administrasjonen og bedre tilgjengeligheten for innbyggerne i Kristiansand kommune.

Rådhuskvartalets kulturminneverdi har lenge vært akseptert, og deler av kvartalet var regulert til bevaring. Det var en overordnet forutsetning at Brannstasjonen med Branntårnet og de øvrige fasadene mot Øvre torv ble bevart. Etablering av gjennomgående underetasje i hele kvartalet nødvendiggjorde utgraving og refundamentering av eksisterende konstruksjoner, avstivning av Branntårnet og sikring av fasadene mot Øvre torv, samt fundamentering for nytt konstruksjonssystem.

Prosjektet omfatter transformasjon av bygninger både fra begynnelsen av 1900-tallet og ”Fevenn”-bygget fra 1970-tallet, samt nybygg langs Tollbodgaten og i kvartalets indre der deler av bygningene er revet og erstattet med nybygg. Prosjektet er utviklet i et konstruktivt samspill med Byantikvaren i Kristiansand og Fylkeskonservatoren i Vest-Agder.

Hovedinngangen fra Øvre Torg ligger i Brannvakta og leder inn til kvartalets gårdsrom som er transformert til et overdekket, offentlig atrium med åpne gallerier, et åpent amfi som leder ned til møteromspoolen i underetasjen og det historiefortellende Branntårnet.

Rådhuskvartalet rommer om lag 430 arbeidsplasser, og det er lagt stor vekt på å oppnå gode arbeidsforhold som både kan tilfredsstille dagens og morgendagens behov og krav.

Kommunens datasentral er etablert i det nye kvartalet.

9 600 av de totalt 15 200 (inkl. åpen areal) kvadratmeterne er nybygg. De resterende 5 600 kvadratmeterne er rehabilitering av det gamle Fædrelandsvennen-bygget.

Prosess

Kristiansand kommune hadde store deler av sin administrasjon samlet i Rådhuskvartalet, som har vært et senter for kommunens administrasjon over lang tid. Lokalene fremstod imidlertid som lite egnet, med dårlig inneklima, ikke tilpasset universell utforming og lite arealeffektivt.

I 2007 inngikk kommunens eiendomsselskap Kristiansand Eiendom kontrakt med arbeidsfellesskapet Kruse Strømme, bestående av Kruse Smith Entreprenør AS og Kaspar Strømme AS.

Byggeprosjektet er gjennomført etter en samspillsmodell hvor entreprenører og rådgivere er kontrahert etter utlyst offentlig anbudskonkurranse. Totalt areal for Rådhuskvartalet er 14 300 m2 BTA.

Kontorbygget var planlagt ferdigstilt i desember 2013, og ble tatt i bruk i februar 2014.

Åpningsseremonien 01 Åpningsseremonien 02 Åpningsseremonien 03

Økonomi

Den totale byggekostnaden er beregnet til ca. 387 MNOK eks. mva.
Merkostnaden for økt energistandard i forhold til kravene i TEK 10, er beregnet til 16,3 MNOK.

Prosjektet fikk 5,8 MNOK i støtte fra Enova.

Erfaringer

Byggeprosjektet har oppnådd 50,01 % reduksjon av klimagassutslipp i forhold til referansebygget. Klimagassregnskapet omfatter materialbruk, stasjonær energi i bruk og transport i bruk. Selv om prosjektet nådde 50 %-grensen for reduksjon ville en tidligere oppstart av klimagassregnskapet kunne påvirket materialvalgene ytterligere og gitt enda større reduksjoner for materialdelen, da denne modulen ga den minste reduksjonen sammenlignet med transport og energi.

Energi

Bygget har i alt 16 ventilasjonssystemer. Oppdelingen er valgt ut fra driftstid, fasadeorientering og bruksområde, slik at ventilasjon best mulig kan tilpasses behovet. Ventilasjon av arealene har høy grad av behovsstyring. Det er valgt gjennomprøvde og robuste løsninger som virker. Virkningsgrad for varmegjenvinner er 83 %, og spesifikk vifteeffekt: SFP < 2,0 kW/(m3/s).

Varmebehovet dekkes i sin helhet av vannbåren varme. Grunnlasten er basert på gjenvunnet varme fra kommunens datasentral. Datasentralen kjøles med levert fjernkjøling (sjøvann fra byfjorden), men kjølemaskiner overtar når det er behov for varme i bygget, og kondensatorvarmen vil dekke varmebehovet. Det legges også frem undersentral for fjernvarme.

Alle hovedforbrukere av energi har separat energimåling som er overført til kommunens energioppfølgingssystem (EOS).

Det er lagt opp til gode styresystemer for lys som regulerer i forhold til tilstedeværelse og dagslys. Moderne energieffektive armaturer, med innslag av LED, er anvendt.

Reduksjon i klimagassutslipp fra energibruk er 54,11 % for fasen «som bygget» i forhold til referansebygget.

Konstruksjon og materialbruk

Fasader:

De verneverdige fasadene mot Øvre torg består av frilagt tegl i Brannvakta og både pusset og frilagt tegl i Rådhusgata 20a og b. Det ble sendt prøver av teglstein til SINTEF i Trondheim for testing av frostsikkerhet. Undersøkelsene viste at det var ulik kvalitet på teglsteinen på de ulike byggene; i Brannvakta var teglsteinen frostbestandig, mens dette ikke var tilfellet i Rådhusgata 20A og B. Dette medførte ulik isoleringstykkelse i innvendig påforing for de forskjellige byggene: 150mm isolasjon i Brannvakta og 50mm isolasjon i Rådhusgata 20a og b. Det ble brukt diffusjonssperre med variabel fuktgjennomgang på innside av isolasjon. Ved vindussmygene ble det valgt 10 mm isolasjon med ekstremt lav varmeledningsevne, Aerogel "Spaceloft» (se link under Bibliografi).

Innvendig side av eksisterende teglfasader ble refuget med ny kalkmørtel før innvendig påforing ble satt opp. Utvendig måtte store deler av den eksisterende pussen skiftes ut.

De teglflisbelagte betongelementene i fasaden i gamle Fædrelandsvennen-bygget ble etterisolert og kledd med granittsteinplater.

I de nye fasadene mot Tollbodgata er det brukt tegl, med vindussmyg i granitt.

Det har vært et tett samarbeid mellom bygningsfysikker, arkitekt og rådgiver for energi for å finne sikre løsninger for etterisolering av fasader og å eliminere kuldebroer og oppnå god lufttetthet. Kuldebroer er redusert ved å isolere betongkonstruksjonene og gjennomføringer i fasader er unngått i størst mulig grad. Det er benyttet mansjetter i gjennomføringer. Det er anvendt dobbel vindtetting med overlapp hvor alle skjøter tapes.

For oppfyllelse av minstekravet til U-verdier er det utarbeidet løsninger så langt det er mulig og forenlig med antikvariske hensyn. Med de valgte løsningene, er gjennomsnittlig

U-verdi fasader = 0,21 W/m2K, som er noe høyere enn minstekravet (0,18 W/m2K). Dette er kompensert gjennom andre tiltak der det er valgt gode løsninger og lav U-verdi.

Gjennomsnittlig U-verdi for takvinduer i skråtak og vinduer/ytterdører i fasade er U= 1,20 W/m2K. Tak er isolert med 350 mm isolasjon.

Branntårn:

Det 25 meter høye branntårnet ble oppført i 1894 og veier 565 tonn. For å sikre at tårnet ikke ville velte i løpet av byggeperioden, ble det gamle steinfundamentet forsterket med betong og gjennomgående ståldragere, som igjen hvilte på stålkjernepæler. For å ha kontroll på setninger ble det etablert jekker på hver pæl. Under byggetiden ble det også etablert en stålramme rundt tårnet for å ta opp horisontalkrefter.

Tårnet står nå på 16 stålkjernepæler som går 30 meter ned til fjell. Pælene er behold synlig og tilgjengelig, slik at det er mulig for de besøkende å se hvordan tårnet bæres fra undersiden.

Ytterligere tiltak:

I nybygget er det plasstøpt betong (lavkarbon) i dekker, vegger, søyler og brystninger. Innvendig i det sentrale atriet er det synlig betongoverflater kombinert med glassfronter med eikeomramning inn mot de åpne galleriene. Gulvet i plan 1 og plan U er slipt betong, mens det ligger industriparkett av eik på galleriene og i hovedtrapp.

Takkonstruksjonen er i stål og tre.

Konstruksjon og gjenbruk:

Det er brukt lavkarbonbetong for å bidra til klimagassreduksjon. Gjenbruk av konstruksjoner og fasader bidrar ytterligere til redusert klimagassutslipp fra materialbruk. Reduksjon i klimagassutslipp fra materialbruk er 34,3 % for fasen «som bygget» i forhold til referansebygget.

Sorteringsgraden på avfall er på hele 94%. Rivingsarbeider er med på å gjøre tallet såpass høyt, men dersom rivingsavfall holdes utenfor regnestykket blir likevel sorteringsgraden på hele 87 %.

Areal og transport

Rådhuskvartalet ligger midt i Kristiansand sentrum og har kollektivtilbud i umiddelbar nærhet. Det er tilrettelagt for sykkelparkering i og utenfor bygget med i alt ca 230 plasser. Kommunen har el- og hybridbiler for tjenestebruk, og har innkjøpt flere el-sykler til disposisjon for ansatte. Det er også tilrettelagt med garderober og dusjer for syklister.

Sykkelkjeller 1 Sykkelkjeller 2 EL sykkel

Universell utforming

Rådhuskvartalet er planlagt og tilrettelagt ut i fra kravene om universell utforming i TEK 10. Utvendig er det flatt terreng rundt hele kvartalet. Eksisterende gulvnivå i Brannvakta med trinnfri overgang til Øvre torg la premissene for kvartalets gulvnivå i plan 1.

Tilgjengelighet til alle nivå tross ulike etasjehøyder i nybygg og det rehabiliterte Fædrelandsvennen-bygget (Rådhusgata 16), ble løst gjennom plassering  og utforming av hovedtrapp og heiser.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 13 071 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 473 brukere.
Bruttoareal (BTA): 15200 m²
Bruksareal (BRA): 13314 m²
Oppvarmet bruksareal: 13071 m²
Antall beboere/brukere: 473
Glassandel av bruksareal: 11 %
Kompakthetsfaktor: 0,156m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjektert Ferdigstilt I drift
Energibruk 20 10 9 -
Materialbruk 4 4 3 -
Transport 28 14 14 -
Beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr. m² pr år
klimagassregnskap.no versjon 4

ENERGI

Energimerke: B (Mørk grønn)
Energiforbruk: Netto energibehov: 87 kWh/m2 år. Levert energi: 82 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
Energikilder: Fjern-/nærvarmeanlegg (dekker 80 % av energibehovet til rom, ventilasjon og tappevann), Varmepumpe vann-vann (dekker resterende oppvarmingsbehov. )
Fjernkjøling (komfortkjøling) dekker 100 % av kjølebehov
Beregnet netto energibehov:
87 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi:
82 kWh/m²/år (NS3700/3701)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

Beregninger iht NS 3701

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 8,8 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 5,7 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 5 kWh/m²/år
Vifter: 16,7 kWh/m²/år
Pumper: 1,7 kWh/m²/år
Belysning: 12,5 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 18,8 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 8,9 kWh/m²/år
LEVERT ENERGI
Direkte elektrisitet: 49,7 kWh/m²/år
Elektrisitet til varmepumpesystemer: 1,7 kWh/m²/år
Fjernvarme: 17,8 kWh/m²/år
Annen energivare: 4,1 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,12 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,09 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,21 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 1,2 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,04 (W/m²K)
Tetthetsprøving (målt): 0,42 (n50) [1/h]
Spesifikk vifteeffekt: 2 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 84 %

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 50 m
Avstand høyfrekvent koll.knutepkt: 50 m

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: Virkelig kostnad, inkl. diverse tilleggsarbeider og prisstigning, blir på ca 387 mill.
Kvadratmeterpris (kun bygg): 29607 kr/m²
Merkostnader Energi: 1247 kr/m²
Prosjektstøtte Enova: 5800000 kr

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Rådhusgaten, 4611 Kristiansand
Sted/bydel: Kristiansand sentrum
Kommune: Kristiansand
Prosjektperiode: 2007 - 2014
Status: Ferdigstilt, Fredet / vernet
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg , Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg
Forskriftsnivå: TEK-10
Bygningskategori (TEK): Kontorbygning
Miljøambisjon: Lavenergibygg (NS3701)
Forbildeprogram: Framtidens Bygg
Konkurranseform: Åpen anbudskonkurranse
Entrepriseform: Levetids-/samspillsentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Kristiansand kommune v/Kristiansand Eiendom
Arkitekt: HRTB Arkitekter AS MNAL
Landskapsarkitekt: Rambøll Norge AS
Interiørarkitekt: Andersen & Flåte AS
Prosjektledelse (PL): Kristiansand kommune v/Kristiansand Eiendom
Miljørådgiver: Rambøll AS
Spesialrådgiver energi: Rambøll AS
Universell utforming: HRTB Arkitekter AS MNAL
Rådgivere: Rambøll AS (RIB) | Rambøll AS (RIV) | Rambøll AS (RIE) | Rambøll AS (RIBfy) | Rambøll AS (RIBr) | Sinus AS (RIA) | Rambøll (PGL, RISYS, LCC, RFDV, SØK)
Hovedentreprenør: Arbeidsfellesskapet Kruse Strømme DA
Byggeledelse: Arbeidsfellesskapet Kruse Strømme DA
Underentreprenører: Caverion (ventilasjon og elektro), Halvard Thorsen (rør)
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund som del av Framtidens bygg i Framtidens byer - pilotprosjektsatsning med mål om halvering av klimagassutslippene.

Dette innholdet er en del av Framtidens Bygg

logo_framtidensbygg