Fagsjef i NAL og arkitekt MNAL, Camilla Moneta. Foto: NAL/Kjetil Husebø.

Regjeringens tapte muligheter

Tekst Camilla Moneta Sist oppdatert 05.12.2017
Vi nærmer oss 2020 hvor Norge skal ha innfridd klimaforliket med store utslippsreduksjoner, men hvordan skal vi klare det om staten ikke tar ansvar?

Debattinnlegg publisert i Dagbladet 4. desember 2017.

Byggsektoren står for nesten 40 prosent av det totale globale energiforbruket i verden. Både kompetansen, viljen og evnen til å oppnå enorme energibesparelser og dermed klimagassreduksjon finnes i byggebransjen. Men, bransjens mulighet til å gjøre tiltak betinger at bestiller av byggeprosjekter tar ansvar. Som bestiller av store offentlige byggeprosjekter svikter dessverre staten.

Staten, ved regjeringen, kunne satt mye strengere krav til alle nye statlige bygg. Men dessverre er avstanden stor mellom regjeringens holdning og handling. På den ene siden fremholdes alvoret i klimasaken og på den andre siden fraskriver regjeringen seg delvis ansvaret for å møte sine forpliktelser om tilstrekkelige og hurtige utslippskutt.

Regjeringskvartalet, med sine vage energimålsettinger, er ett eksempel på statens mangel på prinsippfast handling. Hvorfor påser ikke staten som byggherre at konkurranseprogram til statlige bygg utformes med de høyeste målsettingene for energieffektivitet og klimagassreduksjon? Gir kommunal- og moderniseringsdepartementet de nødvendige bevilgningene til Statsbygg, slik at høye ambisjoner kan gjennomføres i byggeprosjektene?

Hvorfor skulle ikke regjeringskvartalet eller andre statlige bygg representere det beste vi kan få til av klimavennlige og energismarte byggeri?

Det norske Powerhousesamarbeidet er ett eksempel på hva som er mulig, om man vil. Dette er et samarbeid om bygg som gjennom livsløpet skal produsere mer fornybar energi enn den bruker. Flere Powerhouseprosjekter er realisert eller i ferd med å bygges. Selv om målsettingen synes høy, er det både klimamessig og kommersielt klokt å legge seg på denne linja. EU har besluttet at innen 2020 skal alle nybygg produsere nesten like mye energi som de bruker.

FutureBuilt er et annet initiativ som har bidratt til realisering av mange byggprosjekter hvor det ved relativt enkle prinsipper har blitt oppnådd 50 prosent klimagassreduksjon.

Hvorfor legger ikke staten til rette for at statlige prosjekter kan møte Powerhousestandard eller i det minste kutte utslipp slik at det monner?

Også når det gjelder lokalisering av statlige bygg, viser regjeringen unnfallenhet. I stedet for å bygge i bynært, styrke byutvikling og holde utslippene nede, har vi den siste tiden sett at flere store sykehus og universiteter plasseres utenfor bysentrum. Og det selv om regjeringen i 2014 slo fast at: «Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer».

Det finnes enorme muligheter for utslippskutt, og byggebransjen er klar og villig til å bidra. Det vi trenger er politiske ledere som ser sitt ansvar og bestiller ambisiøse klima- og energibygg.

 

Camilla Moneta

Arkitekt MNAL og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL).