Flere søkemuligheter

Siljustøparken

Publisert av: Barbara Hasenmüller / NAL Sist oppdatert 18.08.2016

I Siljustølparken planlegges fire tomannsboliger med fokus på tre i alle deler av prosjektet. Husene har passivhusstandard og energianlegg med geobrønner.

Korte fakta

  • Arkitekt: IdealBygg AS
  • Prosjektperiode: 2010 - 2013
  • Arealforbruk: 400 m2, fordelt på to boenheter
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Mørk grønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Siljustølparken som ligger i et rolig og skjermet grøntområde nær Fana i Bergen, er preget av spredt småhusbebyggelse. Den inngår i en del av en større utviklingsplan for Fanaregionen der man ønsker å gjøre Lagunen Storsenter til et bydelssentrum og et knutepunkt for kollektivtrafikk samt fortetting. De fire tomannsboligene blir selveierboliger med opparbeidete hager og gode, skjermede, private uteoppholdssoner.

Byggene skal holde passivhusstandard og ha egne energianlegg og geobrønner hvor to og to boenheter deler et energianlegg som henter varme fra borehull på tomten. Arkitektene har troen på at ved  å velge mest mulig naturlige materialer og produkter med markedets beste miljøegenskaper, vil de kunne gi prosjektet og de ulike produktene en lang levetid.

Boligene bygges i massivtre, både i konstruksjon og innvendige detaljer. Det skal benyttes massivtre i yttervegger, etasjeskillere og tak, samt i avstivende innervegger. Yttervegger og kompakttak isoleres med en kombinasjon av trykkfast- og innblåst trefiberisolasjon. Utvendig kledning utføres i Kebony, som har en lang levetid, og er vedlikeholdsfritt.

Materialbruk

Boligene bygges i massivtre. Det skal benyttes massivtre i yttervegger, etasjeskillere og tak, samt enkelte avstivende innervegger. Yttervegger og kompakttak isoleres med trykkfast trefiberisolasjon. Øvrige hulrom isoleres med løs innblåst trefiberisolasjon.

Bruk av Kebony på utvendig kledning og naturlige materialer gir produkter med lang levetid og svært gode miljøegenskaper.

Innvendig benyttes heltre på gulv og til innerdører samt miljøvennlig malte økologiske fibergipsplater i himlinger og på vegger.

Beslag, renner og nedløp er planlagt i aluminium natur. Aluminium er i utgangspunktet svært energikrevende å fremstille. Aluminium er høyverdig i resirkuleringssammenheng. Med det menes at den krever lite ny tilførsel av energi for å omsmeltes til andre produkter i sitt neste liv. Aluminium natur er ikke eloksert eller belagt med plast, lakk, maling eller lignende. Dette gjør at resirkulering av produktet er enkel. Levetiden til aluminiumbeslag, renner og nedløp er lang. 

Fundamentene er ekstra godt isolert mot grunnen og gir minimalt varmetap. 

Energi

Boligene oppfyller passivhusstandard og skal leveres med 3-lags vinduer og dører med U-verdi > 0,7. Passivhusvinduer og dører med korkisolert karm og ramme. De isoleres med trebasert isolasjon.

Stort takoverlys med U-verdi 0,72 etter kuppelmetoden gir rikelig med dagslys inn i oppholdsarealet i toppetasjen. Kan også leveres med styring som gjør at beboerne kan programmere sin solskjerming, og åpne og lukke kuppelen til bestemte tider. Ved regnvær sørger en sensor for at den lukkes automatisk.

Hver boenhet utstyres med eget energianlegg, og to boenheter deler på ett felles borehull ved hjelp av doble kollektorslanger.

Energianlegget henter varme fra borehullet 80-100 meter ned i grunnen under boligen. Energianlegget sørger for kontinuerlig frisk temperert luft i alle rom, varmt tappevann og vannbåren gulvvarme i bad og inngangsparti. Radiatorer står for punktoppvarming i boligen forøvrig. Anlegget kan også kjøle huset dersom temperaturen på sommerstid kommer over ønsket nivå. Overskuddsvarmen blir da sendt ned i borehullet for regenerering. Ventilasjonsenheten gjenvinner 83-95% av varmen fra uteluften.

I utgangspunktet leveres energianlegget med en 300 l varmtvannstank. Denne er ikke forberedt for tilkobling av solvarmekrets. Ved å gå opp til 560 l - eller 820 l - beholder er solvarmekretsen og utstyr for styring av denne en del av systemet. Beregninger viser at borehullet vil gi en stabil og god nok mengde varme til anlegget. Stor tank gir jevnere temperatur i tanken og jevnt lavere gangtid og hastighet på sirkulasjonspumpen som sirkulerer jordvarmekretsen. Med dagens energipriser er det foreløpig ikke hensiktsmessig å montere solfangere på taket. Med hensikt til fremtidens situasjon forberedes boligene med kanaler for fremtidig montering av solfangeranlegg/evt solcelleanlegg på tak.

Klimatilpasning

Huset er orientert slik at det åpner seg mot syd og vest med alle store glassfelt plassert og dimensjonert for å ta inn passiv solvarme. Små og få glassfelt mot nord og øst. 

Boligene vender ryggen til herskende vindretning på stedet og danner lune soner på bakkeplan og takterrasser mot solen. Takterrassene får en baldakin og et seil som kan henges opp i denne. Biloppstillingsplass og sykkelparkering under huset, sammen med bi-innganger og boder.

Det opparbeides en felles park, Siljustølparken med lekesoner, vannspeil, beplantning og en blanding av faste og mykere overflater, som vil bli en skjermet sone og uteoppholdsareal for de 8 boenhetene.

Alt takvann føres frem til et overflate kanalsystem i parken med små grunne dammer som ledes ut i et lite bekkefar i tomtegrensen i enden av parken.

Hver bolig får utvendige takvannsnedløp som føres i lukkede rør gjennom hagene og frem til ”parken”. For hvert hus vil det være et lite basseng der vannet kommer frem til parken. Når det regner, vil disse bassengene fylles opp og renne over. Overvannet fra hver basseng vil bli ledet som sildrebekker med småkulper igjennom parkdraget og ned til enden av parken hvor vannet møter det eksisterende bekkedraget i grensen av Siljustølparken.

Prinsippskisse Takvann

Arealbruk

De fire tomtene i Siljustølparken var i utgangspunktet regulert til spredt småhusbebyggelse (eneboliger) men er omregulert til tomannsboliger. Tomtene varierer i størrelse fra ca 800-1100 m2. TU var satt til 20% BYA. Tomtene utnyttes nå maksimalt til 25% BYA. Denne fortettingen har blitt tatt godt imot i Bergen Kommune. Videre er tomtekostnadene fordelt på flere enheter som direkte leder til rimeligere boliger.

Boligene vil variere i størrelse fra ca 145-225 m2. Alle boligene er individuelle, i form og størrelse, men deler felles prinsipper i arkitektur og konstruksjon.

Boligene har kompakte og åpne planløsninger som flyter sammen uten gangarealer, og uten at dette går ut over hensynet til universell utforming.

Transport i byggefasen

Prosjektet tilstreber å benytte lokale materialer der dette er mulig. Vinduer, dører, limtre og hvit trelast forøvrig hentes på Vestlandet.

Massivtre elementene er hentet fra KLH i Østerrike, en ledende produsent med en bærekraftig produksjon og ressursforvaltning. Trefiberisolasjonen produseres og transporteres fra Sverige, Danmark eller Tyskland.

Det er planlagt å  samkjøre transporten av massivtre og trefiberisolasjon slik at ledig kapasitet på semitrailerene fylles helt opp.

Transport i bruk

Det er gjennomført arkitektkonkurranse som skal lede til et overordnet utbyggingsplan for området. Kulturinstitusjoner skal på plass, boliger bygges, parkanlegg og rekreasjonsarealer, samt hotell og kurs-og konferansesenter er noen av de nye elementene. En meget viktig del av konseptet er at bilen skal underordnes kollektivtrafikksatsningen. Parkering blir avgiftsbelagt allerede 2013, og bybanen begynner å gå med passasjerer fra mai-juni 2013.

Reguleringsplanen har et krav om 2 parkeringsplasser per boenhet. I Bergen kommune er det imidlertid slik at man må ha 1,4 parkeringsplasser per 100 m2 bolig. Dette kravet gjelder foran reguleringsplanens bestemmelser hvis planen er av eldre dato. Bergen Kommunes kommunedelplan vil, når den er ferdig behandlet hos departementet, gi mildere krav.

Det legges ikke opp til egen hurtigladestasjon ved boligene, men alle parkeringsplassene er overbygget og vil ha stikkontakter for normal ladning av elbil. Sykkelparkeringen er også overbygget. Parkeringsplassene skal utformes som flerbruksarealer (alternativ til biloppstillingsplass f.eks. grillplass, bordtennis o.s.v.).
Det finnes en gangvei på 1,2 kilometer til bybanestopp. Avstanden til det høyfrekventerte busstoppet er 200 - 300 m.

Universell utforming

Boligene bygges på flate tomter med trinnfri adkomst fra parkering, parken og hage. Boligene er forberedt for heis.
Universell utforming er ivaretatt i hele parken. Det finnes ingen terskler eller stigninger og hele arealet nåes med rullestol og barnevogn. Overflatene i gangsoner og samlingsplasser er faste og uten glatte materialer. Det legges grus, gress, grunne vannbasseng og tilplantete soner i parken. Det skal være tydelige kontrastfarger og kontrastmaterialer i overgang mellom faste dekker og omkringliggende soner.



AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 400 m2, fordelt på to boenheter
Bruttoareal (BTA): 400 m²
Bruksareal (BRA): 325 m²
Oppvarmet bruksareal: 325 m²
Antall beboere/brukere: 10
Glassandel av bruksareal: 20 %
Kompakthetsfaktor: 753m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

ENERGI

Energimerke: A (Mørk grønn)
Energiforbruk: Prosjektert iht. Passivhusstand i NS3700.
Energikilder: Vannbåren oppvarming basert på varmepumpe fra geobrønner. Anlegget er forberedt for installasjon av solfangere

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 1200 m
Avstand høyfrekvent koll.knutepkt: 1200 m
Parkeringsplasser: 10 (pr. 1000 m²)
2 (pr. boenhet/arb.plass)
Sykkelparkeringsplasser: 20 (pr. 1000 m²)
7 (pr. boenhet/arb.plass)

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Siljustølvegen, 5239 Rådal
Sted/bydel: Fana
Kommune: Bergen
Prosjektperiode: 2010 - 2013
Status: Forprosjekt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Boligområder/ boliganlegg , Enebolig/ rekkehus o.l.
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: Tre og by , Framtidens byer
Entrepriseform: Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Teka Eiendom AS
Arkitekt: IdealBygg AS
Landskapsarkitekt: IdealBygg AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund i forbindelse med innovasjonprogrammet Tre og By

Dette innholdet er en del av Tre og by

TOB_H

Dette innholdet er en del av Framtidens byer

framtidens_logo