Faksimile fra Aftenposten.no

Skal barnet sove i kommodeskuffen?

Tekst Camilla Moneta, fagsjef i NAL. Sist oppdatert 04.06.2018
I den kjente Monty Python sketsjen ”the four Yorkshiremen” diskuteres det hvem som hadde de verste boforholdene i oppveksten: «House? You were lucky to have a HOUSE! We used to live in one room, all hundred and twenty-six of us, no furniture. Og det stopper ikke der: “We lived for three months in a brown paper bag in a septic tank”. Vi ler fordi det treffer noe som er nært oss. Boligen vår.

Debattinnlegg publisert i Aftenposten 14. mai 2018.

"Boligkvalitet er sterkt knyttet til folkehelse. Den ensartede boligutvikling vi ser i mange fortettingsprosjekter i dag, er i ferd med å undergrave grunnlaget for sunne boliger. Riktig nok ikke så ille som i sketsjen over, men både for den enkelte beboer og for samfunnets helsebudsjetter, ville det lønnet seg om boligutviklingen tok hensyn til at vi skal trives og ha god helse lengst mulig.

Trivsel og livskvalitet er blitt integrerte deler av helsebegrepet. Verdens helseorganisasjon (WHO)

omtaler helse som en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære. Folkehelseloven i Norge har som oppgave å fremme befolkningens helse og trivsel.

Markedsstyrt boligutvikling i feil retning

De mange små, mørke og klønete leilighetene som bygges i dag (Aftenposten 20. 04.18 og 04.05.18), fremmer ikke trivsel. Forskingslitteraturen er ganske entydig hva som er viktig for selvopplevd helse og trivsel. God tilgang til natur og grønne områder, solfylte arealer og skjerming mot støy er noen faktorer. I tillegg er det viktig at boligen legger til rette for både privatliv og fellesskap. Men i dag ser vi stadig oftere at tomteutnyttelsen øker på bekostning av disse kvalitetene. Siden 1980-tallet har vi hatt en markedsstyrt boligutvikling, og Husbankens betydning og innflytelse for folk flest er borte. Hvordan forvaltes kunnskap om bolig og helse opparbeidet gjennom de siste hundre årene?

I mellomkrigsårene var boligsituasjonen i Oslo prekær. Mange bodde trangt, så trangt at småbarn sov i kommodeskuffer. I samme tidsrom vokste modernismens ideer fram, og dermed fokuset på helsebringende faktorer som lys, rom, luft og grønne områder.

Etter 2. verdenskrig var det et uttalt samfunnsmål å bygge mange og gode boliger. Staten, kommunene, boligkooperasjonen, private utbyggere og arkitekter utviklet anstendig og sunne boliger for folk flest. De fleste av disse boligprosjektene står seg utmerket i dag, og har varige kvaliteter som tåler endring i livsstil og samfunnsutvikling.

I etterkrigstiden bestemte staten ved Husbanken at en familieleilighet på tre rom og kjøkken skulle være på minimum 75 m2. Boutgiftene skulle ikke overstige 20% av en gjennomsnittlig industriarbeiderinntekt. I dag bygges treroms familieleiligheter ned i 50 m2 med myndighetenes velsignelse. Familieleiligheter uten eget kjøkken, uten innvendig bodplass, soverom man knapt får snudd seg i, dagslys fra kun èn side og lav takhøyde er den nye standarden. Vaskekjellere og tørkeloft? Borte for lengst. 

I 1996 kostet en bolig på 50m2 i Oslo to ganger gjennomsnittlig årsinntekt. I 2018 må man ut med sju ganger inntekten for den samme leiligheten.

Forholdene i markedet gjør sitt til at vi er villige til å betale 3,3 millioner for en ettromsleilighet (30 m2, 2016, Fornebu). Planløsningen viser dobbeltseng parallelt med kjøkkenbenken, og en toseters sofa ved sengeenden. Satt på spissen, vil et barn som fødes her også måtte sove i kommodeskuffen. Men også i de større leilighetene ment til familier, der et lite stuekjøkken er det eneste rommet å være i på dagtid, blir det lite rom for privatliv. I verste fall er trangboddhet både sosialt stigmatiserende og en stressfaktor som kan gi både psykiske og fysiske helseplager.

Argumentasjonen fra utbyggere er ofte at disse enkle, små leilighetene er et resultat av rasjonalisering for å redusere byggekostnader. Hvem får gleden av det? Statistisk sentralbyrå viser at boligprisene har seksdoblet seg siste 25 år, mens byggekostnadene til sammenlikning er tredoblet.

Kommunene og utbyggerne må ta mer ansvar

Det er først og fremst kommunene som forvaltningsorgan som har ansvaret for folkehelsearbeidet, slik det er nedfelt i kommunehelseloven. Kommunene må i større grad kreve at helse og trivsel inngår i byggeprosjekter. Utbyggere må stimuleres til å strekke seg utover minimumskrav i teknisk forskrift.

Utbyggere unnskylder seg gjerne med at de bygger det markedet etterspør. Men vet vi at markedet etterspørre de riktige tingene? Den visjonære grunnleggeren av Ford Motor Company, Henry Ford, hadde tankevekkende kommentar til dette når det gjaldt biler: «Hvis jeg hadde spurt hva folk ønsker seg, hadde de svart raskere hester».

 

Camilla Moneta

Arkitekt MNAL, Fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL).