På Nesodden har arkitektene Heidrun og Michael Lommertz bygget et hus til seg og sin familie. Huset er oppført som en fortetting i et eksisterende boligområde.
Korte fakta
-
Arkitekt:
Heidrun Lommertz og Michael Lommertz, sivilarkitekt MNAL
-
Interiørarkitekt:
Heidrun Lommertz og Michael Lommertz, sivilarkitekt MNAL
-
Prosjektperiode:
2013 - 2015
-
Arealforbruk:
192 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 5 beboere.
-
Miljøambisjon:
Energimerke A (Gul) ,
Passivhusstandard (NS3700/3701)
-
Prosjektbeskrivelse
Eneboligen ligger på Helvik på Nesodden. Totalt oppvarmet areal (BRA) er på 193 m² . Det er lagt vekt på naturlige materialvalg, som for eksempel limfritt massivtre, trefiberisolasjon, linoleum og økologisk maling. Bygget ble ferdigstilt i midten av februar 2015.
Prosess
Prosjektet har blitt til i tett samarbeid mellom ARK, RIB og leverandør av massivtre. Målet var å utnytte massivtreelementenes egenskaper på en best mulig måte. Dette gjelder både fukt- og temperaturbufring. Samtidig var det viktig å garantere høy lufttetthet med hensyn til passivhusstandarden. Valget ble derfor en konstruksjon der den innerste delen, selve massivtreveggen, er diffusjonsåpen mot inneluften. Slik kan fuktighet bufres i veggen. Utsiden av massivtreveggen har fått dampbrems for å sikre tetthet i konstruksjonen. Utenpå dampbremsen er det montert myk og hard trefiberisolasjon og deretter vindsperre. Huset er kledd med en luftet kledning i ubehandlet malmfurupanel. Både målinger av lufttetthet og luftfuktighet viser veldig gode resultater.
Økonomi/merkostnader og finansering
Huset har en kvadratmeterpris på 25.800 NOK eks. mva. Merkostnadene for å oppføre huset i passivhusstandar er beregnet til å være rundt 1.075 NOK eks. mva. per kvadratmeter.
Tomtekostnader, samt kostnader for garasje og opparbeidelse av utomhusområder kommer i tillegg. Byggherren har fått støtte fra Enova til planleggingen av huset.
Erfaringer
Etter å ha bodd i huset noen måneder, erfarer byggherren og arkitekten at energiforbruket er lavere enn forventet. Huset har et svært godt inneklima. Dette gjelder spesielt husets evne til å regulere temperatur og relativ luftfuktighet.
-
ekstra isolering
/
I Norge er den gjennomsnittlige utetemperaturen over året lavere enn den komforttemperaturen som er ønsket inne. Det er derfor en stor energigevinst å hente i å øke U-verdien på alle omsluttende overflater i et bygg og derigjennom sørge for lavere energitap til omgivelsene.
-
energibesparende utstyr
/
-
termisk masse
/
Eksponerte, tunge konstruksjoner har evnen til å lagre termisk energi over tid og derigjennom utjevne temperaturen i bygget gjennom døgnet. Dette kan ha stor innvirkning på en bygnings energibruk og brukernes opplevelse av komfort. Materialenes egnethet som termisk masse avhenger av at materialets varmekapasitet og evne til å lede, oppta og avgi varme harmonerer med døgnrytmen. For eksempel er murverk, betong og leire godt egnet som termisk masse.
-
tett bygningskropp
/
Et tiltak for å spare energi på luftfukting, oppvarming og kjøling er å sørge for en tett bygningskropp, slik at uteklima og inneklima i en bygning er godt adskilt. En tett bygningskropp er en forutsetning for passivhuset der en ønsker en å kunne få til temperaturutveksling mellom luft som går inn i bygget og luft som går ut av bygget.
-
vannbåren oppvarming
/
-
varmegjenvinning
/
-
varmepumpe
En varmepumpe er en maskin som på en spesielt effektiv måte benytter høyverdig energi (elektrisitet) til å frembringe lavverdig energi (varme/kjøling). Varmepumpen benytter seg av trykk til å skape temperaturendring. Varmepumper benyttes til å redusere energibruk til oppvarming og kjøling.
Eneboligen har balansert ventilasjon med entalpivarmeveksler med 84% varmegjenvinning. Huset varmes opp med vannbåren varme. Vannet varmes opp med en luft til vann varmepumpe og 800 l buffertank tilrettelagt for solpaneler. Oppvarmingen skjer via gulvvarme i badene og lavtemperaturradiatorer i noen rom. Det elektriske anlegget er et KNX-anlegg med bl.a. sentral på/av-styring. Alt belysning er LED.
-
lokale materialer
/
-
miljøvennlig overflatebehandling
/
Miljøfaktorer ved overflatebehandling handler om at behandlingen gir lite skadelige emisjoner til omgivelsene og at produksjonen av produktet ikke er miljøskadelig. Miljøvennlig overflatebehandling kan også handle om å ivareta de positive miljøeffektene av materialet som behandles, slik som de fuktregulerende egenskapene i tre. Informasjon om giftstoffer i materialer kan for eksempel finnes på Astma- og allergiforbundets nettsider.
-
naturnære materialer
/
Materialer som i liten grad er bearbeidet fra råvare i naturen til ferdig byggeprodukt kalles naturnært. Bearbeidingen foregår med teknologi som er enkel og lett tilgjengelig. For eksempel er trevirke, grus, grov naturstein, leirplater og lett brent tegl naturnære materialer.
-
slitesterke materialer
Utskifting av materialer på grunn av slitasje har høye kostnader både i et økonomisk og miljømessig perspektiv. Behovet for utskiftning kan utsettes ved å sørge for å velge slitesterke materialer. Tiltaket har størst effekt i de områdene i et bygg der bruksintensiteten er særlig høy.
Husets konstruksjoner er utført i limfritt massivtre, som er levert av Suttner Massivholz. Ytterveggene består av elementer på 185 mm tykkelse, dekkeelementene har en tykkelse på 200 mm. Både yttervegger og tak er isolert med trefiberisolasjon. Det er brukt 280 mm isolasjon på ytterveggene og 430 mm på yttertaket. Vinduene er passivhusvinduer med en U-verdi på 0,66. Målt og dokumentert lekkasjetall er på 0,29.
Huset ligger gunstig plassert i forhold til eksisterende løsninger for kollektivtrafikk.
-
fremkommelighet
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
Første etasje er universelt utformet.
-
lavemitterende materialer
/
Mengden og typen avgassing – eller emisjoner - varierer og har betydning luftkvaliteten i en bygning. Avgassing fra byggprodukter kan bidra til utvikling av sykdom som allergi og astma og annen overfølsomhet, og kan også bidra til økte helseplager for personer som allerede har disse sykdommene. Informasjon om avgassing fra materialer kan for eksempel finnes på Astma- og allergiforbundets nettsider. Å velge lavemitterende materialer kan gi energigevinster ved senket ventilasjonsbehov.
-
fuktregulerende materialer
/
-
mekanisk ventilasjon
Mekanisk ventilasjon fungerer stort sett på samme måte som naturlig ventilasjon men den naturlige luftutskiftningen assisteres ved avtrekksvifter. Mekanisk ventilasjon gir en større kontroll over luftutskiftningen enn naturlig ventilasjon som gjerne varierer mye med vær, vind og årstider.
Det har vært et høyt fokus på valg av miljøvennlige materialer.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.
Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.