Flere søkemuligheter

Nytt kirkebygg med bred tilnærming til bærekraftbegrepet

Publisert av: Iselin Ekman / NAL Sist oppdatert 10.08.2016

Nye Våler kirke er utformet ut fra en bred forståelse av bærekraftbegrepet, der både lavt energiforbruk, arkitektonisk kvalitet og lokal tilhørighet er viktige elementer. Prosjektet er vinner av Statens byggeskikkpris for 2016.

Korte fakta

  • Arkitekt: Sivilarkitet Espen Surnevik AS
  • Prosjektperiode: 2012 - 2015
  • Arealforbruk: 855 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 350 brukere.
  • Miljøambisjon: Energimerke: A (Lysgrønn)
  • Kostnader: 42,39 MNOK
  • Utmerkelser: Årets bygg , Arkitekturprisen - nominert , Statens byggeskikkpris

Prosjektbeskrivelse

Våler kirke ligger i Våler i Solør i Hedmark fylke. I 2009 ble den gamle kirken totalskadd i en brann. Våler kirkelige fellesråd besluttet derfor å avholde en åpen plan- og designkonkurranse om utformingen av det nye kirkebygget. Av 239 utkast, ble forslaget ”En med to av tre” kåret til vinner. Nye Våler kirke ble ferdigstilt og innviet i 2015.

Som en ny kirke, i en ny tid med nye utfordringer, er Våler kirke utformet ut fra en tanke om å ivareta skaperverket som den nettopp er laget for å hylle og feire. I Våler kirke er bærekraftbegrepet fortolket i en mye bredere forstand, der det ut over å oppfylle de tekniske kravene, i like stor grad vært et mål å utforme et bygg som lokalbefolkningen kan bli glad i, hegne om og ta vare på i fremtiden.

Våler kirke er et forsøk på å skape varige verdier i et lokalsamfunn. Bygget er utformet for å være resursøkonomisk i en stor kontekst og samtidig skape tilhørighet i det samfunnet det skal tjene.

Våler kirke var et av 20 nominerte prosjekter til Arkitekturprisen 2015  

Prosess

Tilnærming til et bærekraftig kirkeprosjekt i Våler ble innledet veldig bredt. Diskusjonen ble ført i en åpen dialog mellom alle aktører i prosjektet, fra byggherre til planleggere og utførende entreprenører.

I bærekraftdebatten rundt byggverk har tradisjonelt sett de empiriske miljøtiltakene vært sentrale. I Våler kirke har det vært naturlig å gi bærekraft-filosofien i prosjektet en tilleggsdimensjon. Prosessen frem mot et ferdig miljøprogram i prosjektet kan derfor deles i to deler:

1. Bærekraft gjennom målbare og tekniske tiltak som energibruk og forskrifter.
2. Bærekraft gjennom ikke målbare tiltak som arkitektonisk kvalitet og lokal tilhørighet

Energi

Selv om prosjekteringskravet til kirken i utgangspunktet var satt til TEK-10 og energiklasse-B, ble det underveis naturlig å planlegge kirken ut fra et mål om å oppnå lavenerginivå. Det ble gjort flere valg i prosjektet for å oppnå et godt samlet resultat:

• Med utgangspunkt i tradisjonen for bruk av eldre kirkebygg, ble det i prosjektet lagt til grunn at man i et kirkerom kan akseptere lavere romtemperaturer enn det man i dag er vant til i offentlige bygg og boliger.
• Det ble besluttet å bore flere bergvarmebrønner med stor kapasitet. Disse forsyner bygget med tilsammen 93% av oppvarmingsbehovet.
• Det ble besluttet å kun benytte lav-energi LED-belysning på samtlige lyskilder i hele prosjektet.
• Prosjektet ble utviklet slik at eksponerte vinduer i hovedsak er vendt mot nord og øst. Sydvendte vinduer ble utviklet med permanent utenpåliggende solavskjerming. På denne måten ble alt behov for kjøling eliminert.
• I alle ytterveggsflater der det var mulig, ble isolasjonstykkelsene økt slik at veggens u-verdi oversteg de gjeldende forskriftskravene. Dette gjelder for eksempel i de store takflatene og tårnveggene.
• Selv om en kirkes karakter er åpen med luftige rom, ble det besluttet å dyrke frem konkurranseprosjektets kompakte karakter for å oppnå et ressursøkonomisk totalprodukt. Tårnenes spisse, koniske former tillater store monumentale høyder i kirkerommet innenfor et relativt beskjedent volum.

Konstruksjon og materialbruk

I forprosjektfasen arbeidet bygningsingeniørene hos dr. Techn. Kristoffer Apeland AS med to hovedmodeller for bærekonstruksjon. Det ble vurdert bærekonstruksjoner i massivtre og i stål.

Kirkens store rom viste at trekonstruksjonene fikk unaturlig store tverrsnitt og høye egenlaster. Ønsket om lokal produksjon av konstruksjonen viste seg å ikke være mulig da treelementene kun var mulig å produsere i Sentral-Europa for deretter å transporteres til Hedmark.

Alternativet, med hovedbæring i stål, viste seg å bli ressursmessig overlegent i prosjektet og tillot å realisere det 24m høye søylefrie rommet med kort produksjonstid og til en gunstig kostnad. Avanserte finberegninger resulterte i et minimalt bæresystem som kunne ivareta jordskjelvsikring, snølaster og vindlaster på optimal måte. Råstålet ble i sin helhet bearbeidet i regionen og montert av en lokal entreprenør.

Det ble satt fokus på å benytte lavemitterende materialer i hele prosjektet for å ivareta et godt inneklima. Det ble besluttet å ikke bruke malte flater i kirken. Samtlige vegger og himlinger i prosjektet er kledd i massiv kryssfiner av bjørk fra Trysil-panel. Fron Betong på Vinstra laget innvendig gulv av slipt betong. Gulvet ble dermed en del av hoveddekket, uten pålimte emitterende belegg eller tilsvarende. De slipte betonggulvene er tilnærmet uslitelige og har dermed lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov.
Hedmarksskogene består av treslag som furu, gran og bjørk. For å knytte kirkebygget sammen med Hedmarkslandskapet, ble nettopp disse treslagene valgt til å pryde kirkens indre og ytre. Alvdal Skurlag leverte kirkens fasader av ubehandlede, høvlede malmfurustokker. Malmfuruen får gradvis en naturlig grå patina gjennom påvirkning av vind, regn og sol.

Kirkens hovedentreprenør, Martin M. Bakken AS, og samtlige underentreprenører /leverandører i prosjektet var regionale, og førte til redusert transportbehov og positive regionale synergier.

Klimatilpasning

Våler kirke er utviklet slik at den i hovedsak lukker seg mot syd hvor solbelastningen er størst. Hovedkirkerommet åpner seg mot nord og øst og lar det jevne nordlyset, uten blending, fylle kirkerommet. Utformingen av bygget har gjort det mulig å se bort fra kjølebehov i sommerhalvåret.

Hedmarksregionen har varme somre og kalde vintre. Bygget er prosjektert med tykke isolasjonssjikt i vegger og tak for å redusere oppvarmingsbehovet i vintersesongen.

Transport

Kirkeprosjektet ligger midt i Våler sentrum og har derfor god tilgjengelighet for gående og syklende. Kommunens eldresentre ligger tett på prosjektet og anlagte gangveier i kirkegårdsanlegget gjør at eldre og pleietrengende kan ta seg til bygget på tilrettelagte måter. Bygget ligger også godt til med tanke på bruk av kollektivtransport, med holdeplasser i umiddelbar nærhet til kirken.

Universell utforming

En kirkes karakter er ofte sakral og enkel, og peker mot en kontemplativ og uforstyrret romopplevelse. Allerede i konkurranseutkastet ble det lagt opp til et arkitektonisk konsept som skulle forene dette med hensynet til universell utforming.

Hele kirken er planlagt terskelfritt på ett plan. Store 1:20 ramper leder opp til alle kirkens innganger.

I betonggulvet er rissanvisere mellom betongplatene sammenfallende med ledelinjene. Disse "fugene" er utført i mørkere farge enn gulvfargen. I tillegg til å være både rissanvisere og ledelinjer markerer de også aksene, noe som er ekstra sentralt den seremonielle aksen frem mot alteret. Slike ledelinjer viser vei i alle kirkens gangsoner. Takbelysning er plassert slik at også lampene danner ledelinjer som gjør ferdsel i bygget tydelig og intuitiv.

Det er integrert taleforsterkingsanlegg for hørselshemmede i bygget.

Dører i hovedferdselsårer er tydeliggjort for svaksynte gjennom utførelse i sort farge som kontrast til de ellers trehvite veggene.

I kirkens korparti er det satt av rikelige avstander rundt de liturgiske møblene og det er anlagt egen 1:20-rampe fra kirkegulvet og opp i koret.

Andre miljøtiltak

Den viktigste miljøambisjonen i Våler kirke har vært ønsket om å se prosjektet i en holistisk sammenheng ut fra to overlappende bærekraftstrategier:

1. Bærekraft gjennom målbare og tekniske tiltak som energibruk og forskrifter.
2. Bærekraft gjennom ikke målbare tiltak som arkitektonisk kvalitet og lokal tilhørighet.

De målbare tekniske tiltakene, styrt av forskrifter og krav, er integrert, vektlagt og videreutviklet til et lønnsomt og effektivt kirkebygg.

Våler kirkes sterkeste bærekraftidé, har vært ønsket om arkitektonisk kvalitet.

En av de største bærekraftutfordringene knyttet til arkitektur i vår tid, er at mange av våre bygg planlegges uten en klar bevissthet til sted eller historie. Dette vil kunne sette store deler av vår nye bygningsmasse under betydelig fremtidig kritikk for de den ikke er historisk berettiget men snarere rotløs og generell. Vi kjenner det alle fra norske tettsteder og byer som har mistet sin særegne stedskarakterer, gjennom utbygginger av tilfeldig tenkte byggeprosjekter som er like landet over.

I mange prosjekter vektlegges kortsiktig fokus på flest mulig kvadratmetere til lavest mulig kvadratmeterpris slik at den faktiske bestandigheten og tekniske byggkvaliteten blir for lav. Store deler av den nyere bygningsmassen vil kunne skape tekniske utfordringer for kommende generasjoner, med de bærekraftutfordringer det fører med seg.

Uansett hvor mange avanserte energistyringssytemer og isolasjon man prosjekterer inn i en moderne bygning, vil det i et langt perspektiv ikke medføre et positivt miljøregnskap dersom ingen er glade i bygningene, assosierer seg med dem og oppriktig har lyst til å ta vare på dem. Om de i tillegg har en for lav kvalitet vil de kunne ende opp med å bli revet raskere en man hadde ønsket. I et slikt scenario har samfunnet snarere skapt et ressursproblem enn å bidra til å løse miljøutfordringene.

I Våler har den innledende visjonen vært å forsøke å skape et håndverksmessig karakterbygg, tuftet på god byggeskikk. Våler kirke ønsker å forholde seg med integritet til akkurat det stedet det er bygget, og er utført med omtanke og nysgjerrighet fra planleggere til håndverkere. Nettopp dette legger til rette for at generasjoner kan bli glade i kirken sin, hegne om den og ta vare på den. På denne måten ønsker prosjektet å bidra med en nyanserende stemme i bærekraftdebatten gjennom ambisjonen om å skape varige verdier.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 855 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 350 brukere.
Bruttoareal (BTA): 950 m²
Bruksareal (BRA): 855 m²
Oppvarmet bruksareal: 855 m²
Antall beboere/brukere: 350
Glassandel av bruksareal: 25 %
Kompakthetsfaktor: 0,273m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

ENERGI

Energimerke: A (Lysgrønn)
Energiforbruk: Netto energibehov: 117 kWh/m2 år. Levert energi: 73 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima).
Energikilder: Andre (93% av oppvarmingen er forsynt fra varmepumpe/bergvarme. Dettes støttes av vannbåret varmeanlegg i bygget. El-kjel for spisslast )
Beregnet netto energibehov: 117 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 73 kWh/m²/år (NS3031)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

2010 tabell A.6

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 39,9 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 21,7 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 10 kWh/m²/år
Vifter: 18,5 kWh/m²/år
Pumper: 1,9 kWh/m²/år
Belysning: 23 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 2,2 kWh/m²/år
LEVERT ENERGI
Direkte elektrisitet: 50,1 kWh/m²/år
Elektrisitet til varmepumpesystemer: 22,5 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,1 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,09 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,11 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,69 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,06 (W/m²K)
Tetthetsprøving (målt): 0,34 (n50) [1/h]
Spesifikk vifteeffekt: 2 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 80 %

TRANSPORT

Parkeringsplasser: 39 (pr. 1000 m²)
Sykkelparkeringsplasser: 50 (pr. 1000 m²)

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 42,39 MNOK
Kvadratmeterpris (kun bygg): 49582 kr/m²

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Vålgutua 199, 2436 Våler i Solør
Kommune: Våler i Solør (Hedmark)
Prosjektperiode: 2012 - 2015
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Kirke/krematorium
Forskriftsnivå: TEK-10
Bygningskategori (TEK): Kulturbygning
Utmerkelser: Årets bygg , Arkitekturprisen - nominert , Statens byggeskikkpris
Konkurranseform: Åpen plan og designkonkurranse
Entrepriseform: Hoved-/generalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Våler kirkelige fellesråd
Arkitekt: Sivilarkitet Espen Surnevik AS
Rådgivere: Dr. techn. Kristoffer Apeland AS (RIB) | COWI AS (RIBfy) | Multiconsult AS (RIA)
Byggeledelse: Sjåtil og Fornæss AS
Underentreprenører: Ong. Øyvind Perdersen AS, ENERGIMA Elverum AS
Viktige miljøprodukter: Alvdal Skurlag AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.